Ingen hylle
2020
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Himmelrike og helvete, Englenes sorg og Menneskets hjerte: tre fantastiske romaner i samlet utgave.
Det er seks mann i en åpen båt, det er det store havet, det er torskens rikdommer, det er fjellene og skyene, det blåser opp. Det har vært slik i hundrevis av år, det har alltid vært like hardt, og like farlig. Bare Bardur kan tenke seg et annet liv. Det er derfor han bærer en bok i sekken. Ved siden av ham sitter Gutten. Han har knapt begynt å leve, og nå må han forstå døden. Er det slik det er å være mann, å være menneske? Og hvordan kan man fortelle om det?
Jón Kalman Stefánssons tre romaner om Gutten har begeistret lesere og kritikere både i Norge og internasjonalt de siste årene. Nå gis de for første gang ut i samlet utgave. Sammen er de tre bøkene fra Island et enestående epos om lykke og ulykke, om himmelen og bølgene, om sorgen og kjærligheten, om alle menneskenes drømmer i en liten fiskerlandsby ved havet en gang for litt over hundre år siden. Og om en gutt som er nødt til å bli voksen i en hard, men samtidig uforståelig vakker verden.
Forlag Press
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788232800001
EAN 9788232800001
Serier Press pocket Gutten (1-3)
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Sider 713
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er stor litteratur! Her er det bare å nyte språket. Et mektig verk om kjærlighet, død, om å leve og overleve. Her er det ikke handlingen som er viktig, men språket og stemningene det fremkaller.
For et avsindig vakkert språk, jeg måtte lese en del av den høyt, bare for å høre ordene uttalt for meg selv. og handlingen er ikke mindre nydelig, så tett på kjærligheten, sorgen, frykten, ensomheten, lykken, livet, døden.
Dette er noe av det vakreste jeg har lest, både språklig og tematisk. Det var en skikkelig bladvender, hele trilogien gikk unna på en snau uke i påska.
Jon Kalman Stefansson behersker en overveldende skrivekunst. Hver kinje oppleves som poesi, samtidig som dyptpløyende refleksjoner omkring det å leve følger oss gjennom alle de 700 sidene - som ikke oppleves å være for mange.
Alt flott som er skrevet om denne boka er sant! En bok skrevet av en ordkunstner som får oss til å tenke på de store spørsmål i livet! Handlingen er på landsbygda på Island for mye over 100 år siden! Men tematikken er like aktuell i dag. Ordkunstneren gjør lesingen til en flott opplevelse som jeg unner mange å nyte!
En helt utrolig sterk bok som har alt en romantrilogi skal ha. Romanen er skrevet i en vakker og poetisk stil, med beskrivelser av naturen og landskapet på Island som er både levende og medrivende. Stefánsson har en unik evne til å fange stemningen og følelsene til karakterene sine, og gjør dette på en måte som føles autentisk og troverdig.
Har ikke lest noen annen bok som bedre kan beskrives med klisjéen 'havet, døden og kjærligheten', men det er ikke mye klisjéaktig ved denne. En rørende og dramatisk fortelling som fyller sine 700 sider uten at det blir et ord for mye. Investér tid i å nyte språket.
Mannen dør dersom du tar brødet fra ham, men uten drømmer visner han.
(...) vi er det vi sier, men også det vi tier om.
Uten synd, intet liv.
Måneskinnet kan gjøre oss forsvarsløse. Det får oss til å minnes, sårene åpner seg og vi blør.
Helvete er å være død og oppdage at du ikke tok vare på livet ditt mens du hadde sjansen.
Det tok en hel uke før den dystre nyheten nådde frem til dem. Er det en grusomhet eller en lise at han levde sju dager lenger i bevisstheten til dem som betydde mest av alt for ham, død men likevel levende? Det var en nabo som kom og slukket verdens lys.
Det er lett å føre seg selv bak lyset når man er alene, man kan nesten skape seg sin egen personlighet, være klok, overveiet, ha svar på alt, men når man er ute blant folk, arter det seg helt annerledes, da settes du på prøve, der er du ikke overveiet, ikke på langt nær så klok, du er iblant en helvetes idiot og sier alt mulig tull.
Den som dør forvandles på et blunk til fortid. Det spiller ingen rolle hvor viktig personen var, hvor mye godhet og viljestyrke den var i besittelse av og hvor utenkelig livet vil bli uten den: døden sier klokk, livet forsvinner i brøkdelen av et sekund og personen forvandles til fortid. Alt som var knyttet til den omgjøres til minner som du strever med å ikke glemme, for det er et svik å glemme. Glemme hvordan personen drakk kaffen. Glemme hvordan den lo. Hvordan den kikket opp. Men likevel glemmer du. Livet krever det. Du glemmer langsomt og smertefullt, og det kan bli så sårt at det skjærer deg i hjertet.
Hun ser ikke ut til å ha noen anelse om sin virkning på mennene, og det er kanskje det verste, bortsett fra at nettopp det er det beste.
Ordene våre er som et slags redningsmannskap i uavlatelig utrykning, de skal redde svunne hendelser og sluknede liv fra glemselens svarte hull, og det er slett ingen liten oppgave [...]
Her skal jeg legge inn bøkene jeg kan krysse av på listen etterhvert