2015
2014
Omtale fra forlaget
En dag i historien er en lavmælt og annerledes bok om tilværelsen til et utvalg ungdommer som var på Utøya 22. juli 2011. De portretterte, 42 unge fra ulike deler av Norge, overlevde. De er takknemlige, men livene deres er forandret for alltid. Hendelsen har satt mange slags spor. I denne boka kommer de selv til orde med sine egne erfaringer, minner og betraktninger. Andrea Gjestvang (f. 1981) har møtt overlevende ungdommer i deres hjemlige miljøer. Gjennom fotografier og intervjuer dokumenterer hun livene deres etterpå. Følsomt beskrives den nye hverdagen, men også livet som ligger foran noen av dem som var ofre og øyevitner.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788253035413
EAN 9788253035413
Språk Bokmål
Sider 96
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Rystande bok. Det er ungdommane sjølve som snakkar i boka, og fotografia er svært gode, sjølvsagt. Dette er i grunnen ikkje ei fotobok, slik eg kanskje hadde trudd i utgongspunktet, men meir ei "illustrert bok". Der eg synest boka er biletmessig best er når fotografen har hatt høve til å visa dei synlege, kroppslege skadene. Det er visuelt utruleg sterkt lada, og det trur eg òg har mykje å gjera med den avmålte måten det er gjort på. Tekstane handlar kanskje mest om det psykiske, og det er jo forferdeleg å lesa det òg. Eg får ein tanke om at eg skulle likt å sjå ei rein fotobok utan tekst, men dette er kanskje likevel den beste måten, slik det er gjort.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVerden er et farlig sted, ikke på grunn av dem som driver ondskap, men på grunn av dem som ser på uten å handle. ( Albert Einstein).
Nå skjønner jeg mer hvor viktig livet er. Hvor skjørt det er, og hvor bra det er.
Jeg vil ikke være Utøya - Eirik. Jeg griner fordi jeg er trist, men det behøver ikke være fordi jeg var på Utøya. Jeg smiler, men det er ikke fordi jeg overlevde. Mitt liv er så mye mer, så ekstremt mye mer.
Alle opplever noe fælt i løpet av livet, men for meg skjedde det for tidlig, og på en ekstrem måte.
Arrene mine bærer jeg med verdighet, for jeg fikk dem for noe jeg tror på. Jeg fikk dem for Norge.
Det er viktig å se skillet mellom AUF og det som skjedde 22 juli. AUF er noe mye mer, og noe mye mindre enn det at unge mennesker blir drept på en øy. Vi som var på Utøya, var også opptatt av fotball og sjekking og slike ting. De som ble drept, var vanlige barn og ungdommer. Vi må ikke glemme det.
Demokratiet er ingen tilskuersport.
I dagene etter 22. juli lovet jeg meg selv å kjempe for et fritt, demokratisk og ikke minst mangfoldig Norge. Om terroristen skulle mene at jeg svikter landet mitt, tar jeg det som et kompliment. Jeg vil ikke være en lydig drabant i hans totalitære fremtidsvisjon.
Til mine venner og kamerater som falt: Vi skylder dere å kjempe videre. Drømmene deres skal bli ført inn i morgendagen
Fotografi handler om å se. Også det som er ubehagelig, vondt og håpløst. Jeg tror vi mennesker har et grunnleggende behov for å finne mening i det meningsløse. Og til å forsøke å lære av selv den vondeste erfaring.
Tenk at døden følger livet så tett. At en kule kan rive bort et helt menneske. At en enkelt mann kan rive vekk 77 liv.
Jeg leste 182 bøker i 2013.
Her er mine 37 favoritter blant dem, uavhengig av utgivelsesår.
Ei foreløpig liste over hva jeg har lest i 2012. Det er ikke så mye å skryte av foreløpig. Men lista vil bli oppdatert fortløpende.