Vårnatt

av Tarjei Vesaas (forfatter).

Gyldendal 2007 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (28 terningkast.)

138 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

livetmedptsds eksemplar av Vårnatt

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Den framande familien ber på store indre konfliktar, og desse kjem etter kvart til overflata i den spente atmosfæren som utviklar seg i det nattlege huset. Slik blir dei to unge syskena konfronterte med det problemfylte vaksentilværet. Men midt i omveltinga møter dei båe òg den første, spirande kjærleiken, og får ane kva den byr på av fryd og fare. Vårnatt er eit lite, tett kammerdrama om sameksistens, om det å leve saman. Boka vart dramatisert og sett opp på Det Norske Teatret i 1992, og filmatisert i 1976 av regissør Erik Solbakken. I 2006 knivast to filmskaparar i USA om filmrettane på nytt, og ein kvinneleg regissør er no i arbeid med prosjektet.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2007

Format Heftet

ISBN13 9788205367678

EAN 9788205367678

Serie Gyldendal klassiker

Språk Nynorsk

Sider 182

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 13 6 4 0 1

Bokomtaler

Siri om Vårnatt av Tarjei Vesaas:

14:49, 4. januar 2011*

Hallstein og Sissel er alene hjemme da det plutselig banker på døra. En familie på fire står utenfor og ber om å få komme inn. Bilen deres har fått motorstopp utenfor huset til Hallstein og Sissel, og i familien er det ei dame som er i ferd med å føde. Gradvis kommer det fram hvor kompleks og konfliktfylt denne familien egentlig er.

De fire personene er Gudrun, som er ett år yngre enn Hallstein, Karl som er broren til Gudrun, kona til Karl, Grete, som skal føde, og Hjalmar (vimsen) som er far til Karl og Gudrun.

Etter hvert viser det seg at familien har et femte medlem. Kona til Hjalmar, Kristine, kommer ikke inn i huset sammen med de andre. Hun sitter i bila, fordi hun ikke kan gå, og fra og med denne natten har hun også blitt stum. Men hun snakker til Hallstein når ingen andre er i nærheten. Hun får ham til å love at han skal hjelpe henne når han får signal, men hva signalet er og hva slags hjelp hun trenger får han ikke vite. Etter hvert kommer det fram at Kristine kan både snakke og gå, men nekter for det foran resten av familien. Grunnen til at hun skjuler det er at mannen under tidligere krangler hadde sagt at han ønsket at hun ble stum og at hun ikke kunne gå. Så da ble det sånn.

Det slår meg som litt småkomisk egentlig.. Tenk hvis vi skulle ha tatt alt som blir sagt i løpet av de styggeste kranglene bokstavelig? For det er jo det Kristine har gjort, og selv om alle i familien vet at hun egentlig ikke er lam, har alle spilt med på det i over et år. For en utrolig stahet! Begge nekter å gi seg og ingen vil si unnskyld først. Mannen vil heller bære henne over alt enn å ordne opp i noe dumt som ble sagt for over et år siden. Men så er jo ikke forhold mellom mennesker alltid like fornuftige og enkle!

Hjalmar blir ofte kalt for Vimsen, fordi han er ekstremt vimsete, logisk nok. Han prater mye, sitter aldri i ro, og det er tydelig at han driver resten av familien til vanvidd. Karl virker det som om har problemer med temperamentet sitt, han blir lett sint, og søsteren Gudrun får hele tiden behov for å fortelle Hallstein at han egentlig er snill. Hallstein blir nok forelsket i Gudrun, og det virker også som om Sissel blir forelsket i Karl.

Familien tilbringer natta i huset til Hallstein og Sissel, og i løpet av denne natta opplever de både en fødsel og en død, får et møte med voksenlivet, og begge blir forelsket for første gang. Morgenen etterpå drar familien, og selv om det virker som om alt bare var en drøm når huset igjen er tomt, blir ingenting som før, etter denne vårnatten.

De første sidene var tunge å lese, men plutselig løsnet det og boka var lest ut på et par timer. Det jeg synes var best med denne boka var den spesielle stemningen, som man ikke bare leser om, men kjenner langt inn i ryggmargen, også lenge etter siste side er lest.

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket