2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Michael Beard, fysiker, tidligere nobelprisvinner og en uforbederlig skjørtejeger, får problemer med privatliv og karriere da han blir blandet inn i en kriminalsak. Men Beard ser også en mulighet til å fornye både privatlivet og karrieren i den nye situasjonen - og en mulighet til å være mannen som redder verden fra en miljøkatastrofe.
Omtale fra forlaget
Morsom, skremmende og meget original ny roman fra Ian McEwan.
Michael Beard er fysiker, og en gang vant han en nobelpris. Nå lever han av å snu foredragsbunker, snakke mot svært høye honorarer og låne bort navnet sitt til vitenskapelige institusjoners brevpapir. Litt halvhjertet støtter han et britisk regjeringsinitiativ for å motarbeide global oppvarming. Michael Beard er også en uforbederlig skjørtejeger, men da hans femte kone truer med å gå fra ham, opplever han at det til en forandring er han som blir sviktet. Både karrieren og privatlivet krasjer frontalt da han lett uforskyldt blandes inn i en kriminalsak. Men dette åpner for en ny, fantastisk mulighet: Han kan komme seg ut av ekteskapet, fornye karrieren og samtidig redde verden fra miljøkatastrofen. Den muligheten griper han med begge hender. Ian McEwans nye bok er en sammensatt, aktuell og meget underfundig roman som følger en manns ambisjoner og hans enorme selvbedrag. Kan en mann som har rotet til livet sitt så til de grader, være med og rydde opp i globale problemer?«Denne uken har jeg ledd så jeg måtte tørke tårene. Og det av en roman om klimakrisen! Den er skrevet av en mann som jeg mener nå snart må få nobelprisen i litteratur, nemlig britiske Ian McEwan.» Anne Cathrine Straume, NRK«Farseaktig satire om jakten på evig bærekraftig energi ... Ian McEwan er en strålende skaper av kostelige scener, pinlige, dramatiske ? og alltid effektive som del av det episke driv som gjør at vi så gjerne følger med til den dramatiske slutt på historien om Michael Beards forsøk på å redde verden på vegne av oss alle. » Svein Johs Ottesen, Aftenposten"På intelligent og treffende vis skildrer «Solar» de karrige kårene vitenskapen lever under i dag, hvor kortsiktighet og motepregete og strategiske innfall råder. Slike bøker skulle man gjerne ha funnet mer av i den norske romanfloraen." Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205400870
EAN 9788205400870
Språk Bokmål
Sider 320
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Michael Beard er en middelaldrende mann som for atskillige år siden mottok nobelprisen i fysikk. Dette har han flytt på siden, og uten at han egentlig orker å innrømme det overfor seg selv, har han seilt inn i de middelmådiges rekker. For å si det som det er, så er det lenge siden han har prestert noe som helst som er verdt å nevnes.
Michaels femte ekteskap er i ferd med å havarere i år 2000. Selv er han notorisk utro, men nå har altså hans femte kone tatt igjen med samme mynt. Det hele er forsmedelig! Det gjør ikke saken noe bedre at det er noksagten av en rørlegger som var inne i bildet da han og kona pusset opp huset, og som har en IQ på høyde med ... ja, ikke særlig imponerende, slik Beard ser det. Og dette .... dette har altså hans vakre kone innledet et forhold til! Men som om ikke det var nok, har hun i tillegg innledet et forhold til Michaels kollega, en yngre vitenskapsassistent.
Mens det hele ser som verst ut, oppstår det forviklinger mellom konas to elskere, og det ender med offentlig skandale. Ekteskapet står ikke under noen omstendighet til å redde, men Michael klarer seg alltids. Akkurat hva det er som gjør at han, fetladen, skallete og eldre mann, har draget på damer i det hele tatt, begynner også han selv å undre seg over. Kanskje er det så enkelt som at han fremkaller et behov hos enkelte kvinner for å redde ham?
"Da han kom ut av dusjen og så det kjegleformede, rosa forfallet i det duggvåte, heldekkende speilet, tørket han bort duggen, stilte seg foran det, studerte kroppen sin og måpte. Hva for slags selvbedragerske mekanismer hadde i så mange år fått ham til å tro at dette utseendet var forførende? De tåpelige hårtustene på høyde med øreflippene som fremhevet skalletheten, det nye fettet som duvet som en gardin under armhulene, den uskyldige idiotien ved den svulmende magen og baken. En gang i tiden kunne han forbedre speilbildet sitt ved å trekke skuldrene bakover, rette seg opp i ryggen og spenne magemusklene. Nå ble anstrengelsene drapert i menneskefett. Hvordan skulle han kunne holde på en så ung og vakker kvinne som henne?"
Mens Michael Beard halvhjertet går inn for å redde verden fra global oppvarming, kommer han over noen papirer som gjør at han igjen kan gjenoppstå som skaperen av glitrende idéer. Dersom disse idéene bare hadde vært hans egne ....
Om ikke dette er den mest fantastiske av Ian McEwans bøker, er den uten tvil den morsomste! Med erkebritisk og beksvart humor beskriver McEwan Michael Beard og hans møter med ulike kvinner. Jeg skogglo meg gjennom denne boka, som til slutt tok fullstendig av! Det er virkelig ikke mange som har ordet så til de grader i sin makt som denne forfatteren. Og han må ha lest ikke rent lite fysikk for å kunne skrive en slik bok. Her hagler det nemlig med kunnskaper om alternative energikilder, kvantefysikk, fotosyntese, økologi og dens like. Alt krydret med beskrivelsen av Michael Beards kyniske og mannssjåvenistiske tilnærming til kvinner, kjærlighet og sex, der han utelukkende søker etter øyeblikkets nytelse.
Dersom du ikke har tenkt å lese mer enn et lite knippe av høstens nyheter på bokfronten, bør du i alle fall få med deg denne!
Jeg gir terningkast fem til denne boka. Og det er en sterk fem´er også!
Dette er stor humor og et spark til alle som lever på livsløgnen, klynger seg fast til gamle meritter, gjemmer seg bak betydningsfulle titler og flykter fra ansvar.
Som fysikkstudent med interesse for solenergi ble jeg nødt til å lese denne boken. Og kanskje var jeg nødt til å bli skuffet fordi det jeg egentlig ønsket meg var en helt, mens det jeg fikk var Beard – den overtydelige antihelten, farlig nær grensen til det statiske og éndimensjonale. Etter hvert skjønner du hva han kommer til å gjøre (eller unnlate å gjøre) og gremmer deg like mye hver gang. Som når han klarer å glede seg over at tsunamien har fått avisene til å glemme hans egen skandale! Kan en mann bli så selvsentrert? Faktisk gremmet jeg meg så mye at jeg ikke fikk sove etter å ha lest denne boken på sengen og jeg holdt på å avbryte boken bare for å slippe unna han :)
Someone, or everyone would be disappointed. Nothing new there.
Heller ikke noen av de andre karakterene i boken vekker spesielt mye sympati, eller så blir vi bare ikke spesielt godt kjent med de. De fremstår stort sett som enkle kulisser for Beards eget liv.
Beard er også en helt for sitt éne store vitenskapelige arbeid. Både antihelt og helt altså, en person en forsiktig kan beundre på betryggende avstand. Forsåvidt greit å bli minnet på at en ikke blindt skal kaste seg i armene på enhver person en beundrer for sitt arbeid, men vitenskapsmannen/-kvinnen som mangler “menneskelige” egenskaper er en stereotyp jeg er litt lei av. Videre settes det naturlige mot det kunstige, realfagene mot humaniora/samfunnsvitenskapene, kvinne mot mann, osv. og jeg savner noe mer enn slike binære motsetningsforhold. Jeg blir mer nysgjerrig på McEwan selv, som ikke har bakgrunn fra fysikk, men som virker så interessert :) Hvorfor lager han ikke karakterer som utvikler seg mer underveis og krysser grenser?
Let the philosophers of science delude themselves to the contrary, physics was free of human taint; it described a world that would still exist if men and women and all their sorrows did not.
Stort sett liker jeg godt McEwans språk. Det er rikt og ofte fullt av gode skildringer. Innblandingen av vitenskapelige termer virker av og til litt anstrengt, men vel så ofte som spennende, friske pust.
Leaving home, Beard was a tensed one-note vibrating string, whose oscillations diminished the further he left his home behind and the closer he approached the expensive perimeter fence.
Men jeg vet ikke om dette er en bok som kommer til å sette seg i minnet..
Jeg ble usikker av denne finurlige boka, den får pluss for å gi motstand, irritere meg og more meg. Den ligner ikke på noe annet jeg leser, og jeg må prøve mer av Ian McEwan. Noen som har lest mange bøker av han og kan si om denne er typisk for hans skrivestil?
Vel. Hva skal man si? Boka oppleves som rotete. Hovedpersonen er usympatisk og det hele ender ut i ingenting, bortsett fra et lite håp i siste setning, men det kunne nok kommet litt før. Likevel er dette en bok jeg vil huske pga sin originalitet. Siden jeg aldri ble revet med får den likevel ikke mer enn terningkast 3.
Ingen ble overrasket over å høre at Michael Beard hadde vært enebarn, og han ville være den første til å innrømme at han aldri hadde fått særlig grep om søskenkjærlighet. Moren Angela var en skjønnhet med markant ansikt som skjemte ham bort, og middelet for kjærligheten hennes var mat. Hun flaskematet ham lidenskapelig, mer enn han trengte. Rundt førti år før han ble tildelt nobelprisen i fysikk, ble han nummer én i Cold Norton og Districts babykonkurranse i klassen null til seks måneder. I de harde etterkrigsårene lå skjønnhetsidealet for babyer hovedsakelig i fett, i churchillske dobbelthaker, i drømmer om en slutt på rasjonering og om overflodens rike som skulle komme. Babyer ble utstilt og vurdert som premiegresskar, og i 1947 feide tykke og glade fire måneder gamle Michael alle konkurrenter til side.
Det var perverst eller kynisk av ham å fryde seg ved tanken, men han kunne ikke la være. Hvordan skulle de kunne redde jorden - gitt at den trengte å reddes, noe han tvilte på - som var så mye større enn støvelrommet?
Pressen endevendte Beards liv som om det var en papirkurv. Det var bare å riste et par ganger, så kom all slags halvglemt søppel til syne.
"Toby, listen. It's a catastrophe. Relax!"
Så snart han var alene nå for tiden, benyttet han roen til å lese, drikke, spise, snakke i telefonen, gå på Internett, se på TV, reise til et møte - eller sove. Han var selvhjulpen, selvopptatt, sinnet hans et mylder av lyster og drømmende tanker.
Vi er meget smarte aper. Men drivkraften i vår industrielle revolusjon har vært billig og tilgjengelig energi. Vi hadde ikke kommet noen vei uten den. Se hvor fantastisk det er. Et kilo bensin inneholder grovt regnet tretten tusen wattimer med energi. Vanskelig å slå.
-reklame var åpenbart en bransje for tredjerangs mennesker-
Vitenskapsfilosofene måtte gjerne forlede seg selv til å tro det motsatte, men fysikk var fri for mennekselig forutsetning, den beskrev en verden som fremdeles ville eksistere den dagen menn og kvinner og alle deres sorger ikke lenger fantes.
Da han kom ut av dusjen og så det kjegleformede, rosa forfallet i det duggvåte, heldekkende speilet, tørket han bort duggen, stilt seg foran det, studerte kroppen sin og måpte. Hva for slags selvbedragerske mekanismer hadde i så mange år fått ham til å tro at dette utseendet var forførende? De tåpelige hårtustene på høyde med øreflippene som fremhevet skalletheten, det nye fettet som duvet som en gardin under armhulene, den uskyldige idiotien ved den svulmende magen og baken. En gang i tiden kunne han forbedre speilbildet sitt ved å trekke skuldrene bakover, rette seg opp i ryggen og spenne magemusklene. Nå ble anstrengelsene drapert i menneskefett. Hvordan skulle han kunne holde på en så ung og vakker kvinne som henne?
De helte mot det konvensjonelle synet, at verden eksisterte rent objektivt med alle sine mysterier som ventet på å bli beskrevet og forklart, selv om det ikke var til hinder for at observatøren etterlot seg fingeravtrykk over hele observasjonsfeltet.
Leseutfordring 2017
En bok anbefalt av bibliotek/biblotekar
En bok som har stått på "skal lese listen" i lang tid
En bok basert på brev
En lydbok
En bok av en farget person
En bok med en av de fire årstid i tittelen
En bok som er en fortelling i en fortelling.
En bok skrevet av flere forfattere
En thriller om spionasje
En bok som har bilde av en katt på fremsiden
En bok hvor forfatteren bruker pseudonym
En bestselger fra en sjanger du sjeldent leser."
En bok som omhandler/skrevet av en person med uførhet
En bok om reiser
En bok med undertittel
En bok publisert i 2017
En bok som handler om monster/mystiske skapninger
En bok du har lest før og som garantert får deg til å smile
En bok om mat
En bok om karriereveiledning
En bok som har et "ikke mennesklig perspektiv"
En bok som har en rød rygg
En bok med handling i villmarken
En bok du likte da du var barn
En bok skrevet av en forfatter som er fra et land du aldri har besøkt
En bok som har karakterens navn i tittelen
En novelle fra krigstid
En "steampunk novel"
En bok skrevet av en upålitelig person/forfatter
En billedbok
En bok hvor karakteren har en annen etnisk bakgrunn enn deg
En bok som omhandler interresanne kvinner
En bok som går over to ulike tidsepoker
En bok som har en måned eller ukedag i tittelen
En bok som har et hotell som tema/ramme for fortellingen
En bok som handler om eller har "hotell" i tittelen.
En bok skrevet av en forfatter du beundrer
En bok som blir film 2017
En bok som handler om andre ferier/høytider, enn jul
En bok som er nr 1 i en serie du aldri har lest før
En bok du har kjøpt på reise
En bok anbefalt av en forfatter du liker
En bestselger fra 2016
En bok om flyktninger og/eller immigranter
En bok som har et familiemedlem/begrep i tittelen
En bok som handler om en eksentrisk karakter
En bok du har kjøpt på bruktbokmarked
En bok på 800 sider
En bok som er nevnt i en annen bok
En bok som handler om vanskelige temaer
En bok basert på mytologi
En bok fra en sjanger/undersjanger du aldri har hørt om før