• Denslags filosofi forstår jeg meg ikke på, svarte Sancho Panza. - Jeg vet bare at fra den stund jeg får grevskapet, så kan jeg styre det. Jeg har like mye sjel som andre, og mer kropp enn de fleste, og jeg vil bli like mye konge over min stat, som hver og en over sin. Når jeg blir det, gjør jeg hva jeg vil, og når jeg gjør hva jeg vil, følger jeg mine lyster; og følger jeg dem, blir jeg tilfreds. Når man er tilfreds, har man ikke mer å ønske, og har man ikke mer å ønske, er det bare å legge på lokket. Kom så med grevskapet, og gå med Gud inntil vi sees, som den ene blinde sa til den andre.

Det kan også hende at her finnes latente terroristceller blant muslimene i Norge. Men disse potensielt farlige ekstremistene er i så fall en sak for Norges lover og Politiets sikkerhetstjeneste. Vi må ikke la slike muligheter forgifte det allmenne forhold mellom folkegruppene i Norge. Her finnes nynazister i landet. Vi lar ikke det ekstreme fenomen prege vårt syn på oss selv som hvite, kristne nordmenn. Vi ville bli sinte og triste hvis muslimene bedømte oss og våre verdier ut fra nynazistenes eksistens. Like meningsløst vil det være å la islamske fundamentalister forme og farge vårt syn på mennesker med muslimsk tro. Vi må bevare en allmenning hvor det store, store flertall møter hverandre med god tro - i oppgangen, på jobben, i idrettslaget, på diskoteket, i demonstrasjonstoget og på Grønland og Røst.

Men, tross alt, har jeg ikke gått videre, både fordi jeg mener jeg utfører noe som er fremmed for mitt kall, og fordi de enfoldige er mer tallrike enn de kloke, og selv om det er bedre å bli rost av de få vise enn hånet av de mange dumme, vil jeg ikke utsette meg for oppblåste folks forvirrede dømmekraft, de som for størstedelen leser slike bøker.

Angsten for å bli påvirket forkrøpler mindre talenter, men stimulerer en kanonisk ånd.

Denne [don Quijote] som så seg så slett behandlet av den lavættede kjeltringen, ble fullstendig rasende så det knaket i alle ben i kroppen, grep så godt han kunne betjenten om strupen med begge hendene, og hadde han ikke fått hjelp av kameratene, ville betjenten ha oppgitt ånden før don Quijote hadde oppgitt byttet.

Sancho, som en god tjener, adlød det minste ord fra sin herre, don Luis' fire tjenere holdt seg også i ro, da de innså hvor liten grunn det var til ikke å gjøre det.

• Og den som skulle hevde det motsatte, sa don Quijote, - skal få vite at han lyver, dersom han skulle være ridder, og er han væpner, da dobbeltlyver han tusen ganger.

Det politiske helseansvaret drukner nå i individuell livsstilspropaganda og i den store ståheien om genetiske, mikrobiologiske og kjemiske risikoer. Prestasjonskravet, tidspresset, fremmedfrykten, mangelen på mening, utrygg bosetting i utkanten, forandringstakten i arbeidslivet, de økende sosiale skillene - slike eksistensielle og politiske forhold har antakelig større betydning for helsen til folk i Norge i 2003 enn en og annen Becquerel, et kugalt prion og en gjenglemt asbestpartikkel. Men biomedisinen og epidemiologien glemmer de eksistensielle og politiske helsedeterminantene.

Det var da som bare fan! Ha! - Jeg indbildte mig å ha fundet et nyt ord. Jeg reiser mig op i sengen og sier: Det findes ikke i sproget, jeg har opfundet det, kuboå. Det har bokstaver som et ord, ved den søteste Gud, mand, du har opfundet et ord .... kuboå .... av stor grammatikalsk betydning.
Ordet stod så tydelig foran mig i mørket.
Jeg sitter med åpne øine forbauset over mit fund og ler av glæde. Så begynder jeg å hviske; man kunde belure mig og jeg agtet å holde min opfindelse hemmelig. Jeg var kommet ind i sultens glade vanvid; jeg var tom og smærtefri og min tanke var uten tøiler. Jeg overlægger i stilhet med mig selv. Med de mest forunderlige spring i min tankegang søker jeg å utgranske betydningen av det nye ord. Det behøvet ikke å bety hverken Gud eller tivoli, og hvem hadde sagt at det skulle bety dyrskue? Jeg knyttet hånden hæftig og gjentar en gang til: Hvem har sagt at det skal bety dyrskue? Når jeg betænkte mig ret var det ikke engang nødvendig at det betydde hængelås eller solopgang. Et sådant ord som dette var det ikke vanskelig å finde mening i. Jeg vilde vente og se tiden an. Imidlertid kunde jeg sove på det.

Null-toleransen vil gjøre samfunnet rent, eliminere sosial og mental forurensning. 0-visjonen vil gjøre livet rent, fjerne flekker, feil og farer. Den springer ut av en forestilling om at hvis vi investerer nok oljemilliarder og nok hjerneceller, kan vi bestyre naturen, designe livet, programmere samfunnet - så hvorfor skal vi godta risiko, ulykker, smerte, lidelse, aldring, død?

Lykkelige de tider som var foruten det forferdende raseri i skytevåpnenes djevelske redskaper, hvis oppfinner nok får sin belønning i helvete for sin diabolske oppfinnelse. Ved hjelp av den kan en ussel og feig arm ta livet av en tapper ridder, og uten å vite hvordan eller hvorfra, midt i den kamplyst og det liv som tenner og driver de tapres bryst, kommer en villfaren kule, avfyrt av en som kanskje flykter og ble forferdet over glimtet som ilden skapte da den fordømte maskinen ble avfyrt, og forkortet og endte på et øyeblikk tankene og livet hos den som fortjente å nyte det i lange tider.

De blå øyne kunne stamme fra Mattis snekker, tenkte han vel og fant ikke ord foraktelige nok for den mann, det neshorn, den kjerringfut. Petra forsvarte ham.
Nå, har han ikke engang en forferdelig nese?
Nei, det høver ham å ha den nesen.
Ti stille! Han som er snekker skulle bygge en stall til nesen sin.

Tenk dere det i cellegiftens natt og tåke: Sølvkrabbe med klør på øyet, "Nå nærmer det seg slutten," i øret - er det meg som er paranoid, eller er det normalt å merke at det bruser hett i mitt blod? Hamsun har rett: "Det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker, hvem som er gal og hvem som er klok! Gud hjelpe oss alle fra å bli gjennomskuet."

Jeg ønsker meg at syke mennesker deltar mer kraftfullt i samfunnsdebatten. Vi syke må ikke dale ned i skjul. Sykdommen har gitt oss erfaringer, holdninger og verdier som fellesskapet trenger. Det flerkulturelle samfunn trenger også stemmer fra sykdomskulturen, ikke bare fra monokulturen av birkebeinere. Mangfolds-Norge trenger meldinger fra sykesengen og, jeg hadde nær sagt, graven.
Pass dere, friske folk, for når vi døde våkner, skal det bli en annen dans!

Det er skrevet mye om hvor naiv og dum Knut Hamsun var. Avstanden til begivenhetene er nå så stor at det går an å se på dette med en viss grad av edruelighet. Det er lettere å bedømme han for den han var enn for det han skrev. Dersom vi skiller mellom fiksjonslitteraturen og det han formulerte gjennom polemikk og debatt, nemlig det han sa og skrev om tegn i tiden, så opptrer han som et geni når han dikter og som en naiv grønnskolling når han taler eller skriver artikler om aktuelle emner.

"Fremskritt - hvad er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene regnskapet op efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse. - Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel.

Hvorfor ønsker et menneske i det hele tatt å bli forfatter? Med fare for å overforenkle kan man kanskje driste seg til å dele de mulige svar på dette spørsmål inn i fire hovedkategorier:
1. På bakgrunn av en kunstnerisk opplevelse av tilværelsen og en trang til å meddele denne opplevelse til andre.
2. Ut fra etisk engasjement, erkjennelsen av en forpliktelse til å si sine medmennesker og sin samtid et sannhetsord.
3. Med utgangspunkt i mer personlige / psykologisk-individuelle behov for selvinnsikt og selvanalyse - dvs. diktningen brukt som en type egenterapi.
4. Som et utslag av sosiale ambisjoner, et ønske om å forbedre sin egen økonomiske / materielle situasjon og bli respektert av sine medmennesker.

Dermed vandret han av sted så glad og tilfreds at han glemte hvor tungt det var å gå til fots.

Enda en gang vellet tårene frem, han sukket enda sterkere, han holdt meg med et enda fastere grep i armene sine, og dermed, og da min kammerjomfru var gått ut av rommet, opphørte jeg med å være jomfru, og han endte som sviker og løftebryter. Dagslyset, som fulgte min ulykkesnatt, kom ikke så raskt som jeg tror don Fernando ønsket, for etter at attråens krav er oppfylt, kan den største nytelse være å fjerne seg fra det stedet den ble oppnådd.

(Dorotea forteller)

Denne ettermiddagen kom det en melodi til meg som luften hadde stemt og hvert blad og hver barnål i skogen hadde talt med - den delen av tonen som elementene hadde tatt opp og modulert og gitt videre som ekko fra dal til dal. Ekkoet er til en viss grad en ekte og opprinnelig lyd, og nettopp i det ligger dets sjarm og fortryllelse. Det er ikke bare en gjentakelse av det som var verd å ta med, men gjengitt med selve skogens stemme, de samme dagligdagse ordene og tonene sunget av en skognymfe.