Ved siden av Peer Gynt står Hamsuns August som litteraturens sterkeste monument over hva man kan kalle nordmannens sjel. Han står ikke som Peer hos Ibsen under metafysisk, kristen himmel, og er ikke objekt for begrep om synd, skyld, nåde; men han er et mere observert, infamere iakttatt, grusommere sett, og har et vilt, uregjerlig egenliv som grenser til objektivt selvstendig eksistens. Gjennen seks udødelige romanbind vandrer han han sine uutgrunnelige veie, gang efter gang fullfører han samme prosess: Fødsel, oppstigning, hell, overmot, undergang og straff. Og så om igjen. I sine dydige og beskjedne perioder er han en dyktig, opfinnsom, drivende mann, en løgnhals og samvittighetsløs person riktignok, ansvarsløs inntil det abnorme, men samtidig uegennyttig og hjelpsom. Dessuten er det slik med August at man aldri kan være sikker på at han lyver, for stundom kan han i et knipetak moblisere reserve som han lenge har skrytt av, men som ingen trodde på.

På grunn av Weiningers enorme betydning, og hans tidlige død, tenker man ikke ofte på hvor sterkt han er forbundet med vår tid! Hvis han hadde levd, ville han ha opplevd Hitler-perioden bare 50 år gammel, og han ville sett sine verste anelser om forbrytelsens natur bli til synlig virkelighet: "Forbryteren tillater intet annet menneske frihet, like lite som seg selv"... Det finnes bare "herskere" og "knekt"..."despot" og "slave". Ifølge Weininger må forbryteren enten ødelegge sin egen, eller andres frihet, - "beherske eller underkaste seg". "Fotbryteren oppstår ved at han ved en ubegripelig, spontan handling gir avkall på sin individuelle verdi". Der er viktig å fremheve ordet "ubegripelig". fordi det åpner veien til kaos.

"Semljanka" (Jordhulen), et russisk motstykke til Lili Marlene, med en lignende og fengende melodi.

Ilden blafrer i den lille ovnen.
Kvaen renner som en tåre fra kubben.
Og trekkspillet i bunkeren synger for meg
om ditt smil og dine øyne.

Buskene hvisket til meg om deg
å en snehvit mark ved Moskva.
Mest av alt vil jeg du skal høre
hvor trist den levende stemmen min er.

Du er så langt borte nå.
Vidder av sne ligger mellom oss.
Det er så vanskelig å komme til deg,
og her er det fire skritt til døden.

Syng, trekkspill, trassig mot snestormen.
Rop til den lykken som har gått seg vill.
Jeg er varm i den kalde bunkeren
fordi din kjærlighet aldri slukner.

Ingen lommetyver i verden kunne vel sidestilles med konger og fyrster. Også fra hverandre stjal de verre enn ravner. Den fattige lommetyv havnet i galgen og uinnvidd jord. Og den rike under kirkegolvet.

Sovjet-ambassadøren, "bare halvannen meter høy, med et lite nebb av en nese og noen sorte hårstrå klistret tvers over hodet", var ingen imponerende skikkelse. Da Hitler mottok ham første gang, sørget han for at amdassadøren ble flankert av to av hans største SS-vakter for å understreke kontrasten. Likevel var den småvokste georgieren farlig for dem han hadde makt over..

Tidens hjul går hverken sakte eller fort - men i en uventet time velter røk og eld ut fra navet. Hjulet brenner. I flammeskjæret stiger nye og ukjente lagnader inn i verden.

Det var alt blitt kveld nede i dalen, en voksende skumring som tetnet mot natten og svøpte landskapet saktelig inn. Men enda var det dag op på fjellet, enda lå vidden i tindrene sollys så langt han øinet og lengre til. Den lå der vidt utslått under himmelen med sine lange stillferdige linjer som den hadde ligget i tusener år - åpen for solen, åpen for vinden med smale striper av skog inn imellom, med lyngmark og myrer og nakne svaberg som rundet sig drømmende op.....

Iblandt var et par åndssvake med, to tynne, fregnete piker med gamle, armodslige ansikter og stillestående blikk, to søstre øverst fra sognet som var satt ut i våres en gang. De gikk ufravikelig bort til Kristoffer og så på ham mens han klædde på sig, den eldste holdt den yngste i hånden, der sto de hele tiden. Men enda de var så alvorlige - det var noe godslig over dem, de lignet to klippede sauer, to radmagre, utsultede lam. Det var som de stod og ventet på noe, en ting de kunde spise eller en liten vennlighet bare, de gikk der og manglet noe, de kjente de frøs på jorden og stundet efter litt varme og godhet.

For den gangen betalte folk for å overvære skuespillet i Old Baily, akkurat som de betalte for å overvære skuespillet i Bedlam - den eneste forskjellen besto i prisen. Den førstnevnte underholdningen var meget dyrere. Derfor var alle dørene til Old Baily strengt bevoktet - bortsett fra de gjestfrie dørene som forbryterne passerte gjennom. De sto alltid på vidt gap.

Den lille baat duvet op og ned mot bakskotten ute i sjøen, fyret derute under himlen skjøt endnu sine blink, og paa hver sin side av baalet laa de to mænd utstrakt, med lukkede øine over hver sin tankeverden, vugget av havets sugende rytme i den blide nat.

Det hænder virkelig, at en liten by hænger sammen i en bestemt sak og blir som et eneste væsen. Den faar sit ansigt, sit minespil ut mot den samme kant. Den lille by trænger den ene dag noget fælles at se op til, og den anden nogen at la kaldfliren gaa ut over. Hvad skal man ellers snakke om, naar man stikker over til hinanden?

-- nå vil jeg ta et parfymert bad, og siden skal min herskerinne gni meg inn med velduftende salver.Deretter skal sangerne synge en hymne til Apollos for oss. Jeg skrev selv en gang at det ikke er nødvendig å tenke på døden, for døden selv tenker på oss.

Kunsten er, ifølge Tolstoi, den virksomhet at vække til live en engang oplevet sindsbevegelse og ved hjælp af bevegelse, linjer, farver, toner eller ord at overføre den samme sindsbevegelse til andre.

Det er ikke godt at være ung og have meget Liv i sig, som kan lide! Jeg siger Dig, at det er som med Tænderne; det er ikke Fred, før man har dem alle i Bordskuffen.

Inne i byen der er det så anstendig, knapt så vidt at en høne tør verpe. Det er bare produktet av landsens betrebelser de vil vite av.

Etter hvert som været ble bedre, brummet det stadig en strøm av bombefly over Arktis, med kurs for frontene. Mellomstore fly og jagere som skulle til vårt åttende flykorps i Stor-Britania, delte hoppet over oseanet i to for ikke å brenne motorene i stykker. Grønland utviklet seg til et av de viktigste leddene i seierens kjede.

Hos Kielland pleier alle præster i tendensens medfør uundgåelig at være beheftet med en eller anden skavank. Dette svækker tiltroen til skildringens sandhet, og den taber en del af sin overbevisende kraft. Figurene i BJørnsons senere bøger har det så forskrækkelig travelt med at bade til alle mulige og umulige tider på dagen og natten, at de tilslut blir en smule latterlig.

Han hørte aldri etter når konen snakket. Han lot den jevne strømmen av lyd flyte forbi seg. Men hvis det kom en aldri så liten nyanse av fortvilelse inn i den, reagerte han øyeblikkelig. Som en telegrafist ombord på et skip som sitter med en åpen roman foran seg, kunne han overhøre alle signaler enn skipets anrop og SOS.

Ser du, da jeg var barn, da tænkte jeg mig i blomsternes, fuglenes, dyrenes sjæl, jeg hørte hvad fuglen sang, følte blomstens tanke, når den duftet.

...fransiskanerne i Xabregas har kurver som de benytter til å heise kvinner inn i cellene sine, hvor de nyter deres gunst, og på sine egne ben hadde pateren tatt seg inn i husene til kvinner som higet etter sakramentet, og for at vi nå ikke skal ende der vi pleier, kan vi nøye oss med å si at alt befinner seg et sted mellom synden og botsøvelsen...