Aune hadde rett; hvis enhver baby var et perfekt mirakel, så var livet i grunnen bare en ødeleggelsesprosess.

Harry kjente seg med ett skamfull. Hvorfor måtte han alltid yppe til disse barnslige pissekonkurransene som ikke betydde noe, bare for den tilfredsstillelsen av å få gitt noen - hvem som helst - inn? Rakel hadde en gang påstått at han ønsket han var født med en ekstra langfinger som stod rett opp hele tiden.

Og du, Drøyme-Zé, har du fått dette namnet fordi du er ein drøymar, eller er det fordi damene drøymer om deg overalt der du ferdast?

Jeg tenkte på det folk hadde sagt i hver eneste begravelser jeg hadde vært med på de siste ti åra: "Tida leger alle sår." For noe tull. Tida lager bare nye sår som får deg til å glemme de gamle for en stund.

Er han din, sa jeg med et lite nikk mot guttungen.
- Det skal være sikkert, sa hun og kikket smilende på geniet som var opptatt med å stappe to fingre opp i samme nesebor. - Han heter Emil. Livet får en helt ny dimensjon når man får barn.

... den som underviser noen, legger et nytt mønster til verdens byggverk.

... han gikk for å lukke opp. Der stod det fem karer i svarte skinnfrakker. Sjefen blant dem brølte: "Gestapo."
"Franz Scharf" svarte min grandonkel og så oppfordrende på de de andre mennene. "Og dere, mine herrer, dere som ikke har presentert dere, hva heter dere? Og hva er det dere selger, forresten?"

Jorden på sletten var vannsyk, og ingen tenkte i alvor på å grave den ut og få drenert den. De som døde av malariaen, var allikevel bare landarbeiderne selv, deres gamle eller deres barn. Og visste man hvordan de levet, - forsto man at feberen allikevel var mild og nådig.

De passet godt sammen, noe som den nesten åtti år store aldersforskjell sørget for: Den ene kunne ikke snakke, og den andre kunne ikke høre.

selv de paranoide blir forfulgt iblant.

Kvinner forvirrer meg. De er som katter. Du vet aldri hvor du har dem. Eller hvilket humør de er i. De forventer at menn intuitivt skal gjennomskue fernissene av påtatt livsglede og spørre hva som er i veien.

- Kvifor forklare? Eg har ikkje lyst til å forklare. Forklaringar set grenser. Det er umogleg å setje grenser for Gabriela, å dissekere sjela hennar.
- Ein fabelaktig kropp, og ei fuglesjel. Trur de ho har sjel? - Josué tenkte på Gloria.
- Kanskje ei barnesjel? - Kapteinen prøvde å henge med
- Barnesjel? Kanskje. Fuglesjel? Tull og tøys, Josué. Gabriela er godhjarta, generøs, impulsiv og rein. Ein kan ramse opp dei gode og dei dårlege eigenskapane hennar, men aldri forklare dei. Ho gjer det ho elsker, og unngår ting ho misliker. Eg vil aldri prøve å forklare henne. For meg er det nok å sjå henne, vite at ho finnest.

Men nå reiste Kattrina seg og så nokså snurt ut.
- Jan er ikke gal, sa hun. Men Vårherre har satt en skjerm for øynene hans, så han slipper å se det han ikke tåler å se. Og det må en bare være takknemmlig for.

Det hadde vært overskyet hele dagen, men akkurat i denne stunden hendt det at solen brøt frem av skyene og sendte et par stråler ned til barnet.
- Jeg undres ikke på at du vil se litt på jenta før du går ned, sa Jan til solen. Ho er nok verdt å kikke på.
Solen brøt alt skarpere frem og kastet et rødt skinn over både barn og stue.
- Kanskje du endatil vil være gudmor til a? sa Jan i Skrolycka.

hvorfor har en sånn infam mann så mange bøker, bøker skal jo gjøre menneskene gode? tenker gutten.
Så ung er han altså.

Niels Juul, Danmarks største Søhelt. Hvorfor bilr han kalt en helt? Hva har han fisket?

Faren hennar var like hard som det hardaste steinslag, og kunne nok sprekke opp, men aldri bøye seg.

Folket stod stille langs Kirkemuren og husene, førte en hviskende samtale og saa blot til hverandre fra Siden af. Vejen, som førte forbi muren, var ikke bred, Husene laa tet til paa den andre Siden, og nu stod Kvindfolkene gjærne langs med Muren, Mandfolkene midt i mot dem langs Husene. Først senere vovede de at gaa over til hverandre, og om kjendt Folk saa hverandre paa Afstand, lod de, som de ikke kjendtes, før denne Tid kom

hans ene Ben hang ned, med det andet laa han og sparkede til en fin Trøje, som hang over Sengestolpen - "Lad være Trøjen min!" raabte hin Gut som stod op efter Væggen. - "Lad være Døtrene mine," svarede han som laa.

Psycho hadde rappa eit glas med Vademecum frå badet heime. Planen var at om ein drakk nok kunne ein kanskje verte rusa. Det mest geniale med prosjektet var at spritstanken blei omforma til ein utruleg god ande.