Vi ser det igjen og igjen. Idretten tiltrekker seg en spesiell type mennesker: Folk som har jobbet innen totalitære styresett. Som ikke klarer å takle en demokratisk virkelighet. De finner tydeligvis et spillerom i sportsadministrasjonen som ikke finnes ellers i samfunnet.

Da Tyskland begynte å spille "morsom" fotball et stykke ut på 2000-tallet, mente noen hovedgrunnen var påvirkningen fra innvandrere, og viste for eksempel til at midtbanespilleren Mezut Özil hadde tyrkiske besteforeldre.

"Hvis ikke du har noe imot det, vil jeg gjerne stille deg et personlig spørsmål," sa jeg.
"Fyr løs."
"Hvis det er slik at alle mennesker ikke er likeverdige, hvor omtrent på skalaen vil du si at du selv befinner deg?"
Overbutikkvakt Nakamura trakk sigarettrøyken dypt ned i lungene, ristet på hodet og blåste røyken langsomt ut igjen, som om den var en mening han prøvde å skyve på noen. "Ingen anelse. Men ta det med ro, herr lærer, det er i alle fall ikke samme sted som deg."

Når du finner en årsak eller teori som tilsynelatende forklarer alt, vil det alltid være en fallgruve der et eller annet sted. Det er en empirisk regel som jeg har kommet fram til. Som noen en gang sa: Hvis det kan forklares med en bok, er det bedre å ikke forklare det i det hele tatt.

Det som er har vært. Det som skal skje er ikke annet enn et glemt år som går baklengs. Ti stille mens jeg teller disse mine år.

"Må jeg ha en grunn til alt jeg gjør?" sa Mowgli rasende.
"Det er er Menneske! Slik taler et Menneske!" mumlet Bagheera i bartene. "Akkurat slik snakket folk rundt Kongens bur i Oodeypore. Vi jungelfolk vet at menneskene er de klokeste av alle. Hvis vi bare skulle stole på ørene våre, ville vi tro de var de dummeste."

Hals teori, som han praktiserte på andre, var at man måtte herde seg.

Da Buck kom ut på dekk, sank labbene hans ned i noe hvitt og bløtt som minnet om dynn. Han fnyste og hoppet tilbake. Hele luften var full av dette hvite. Han rystet på seg, men ble fort tildekket igjen. Han snuste nyskjerrig på det, og fikk noe av det på tungen. Det brant som varme, og i neste øyeblikk var det borte. Dette forbauset ham. Han forsøkte igjen med samme resultat. De som stod rundt brølte av latter, og han skammet seg uten å vite grunnen. Dette var den første sneen Buck hadde sett.

Det å skremme en mungo er noe av det vanskeligste som finnes, for han er full av nyskjerrighet fra topp til tå. Alle mungoers motto er "Løp og finn det ut"

Her sitter vi høyt oppi treet på rad
og legger planer blant blomster og blad
Drømmer om ting vi snart skal få gjort
om noen minutter, i hvert fall fort
Noe vidunderlig, klokt og briljant
når bare vi prater, så blir det nok sant.

Det eneste miraklet vi kan utføre, er å leve videre, å beskytte det skjøre livet fra dag til dag, som om det er livet selv som ikke kan se, som ikke vet hvor det skal gå, og kanskje er det sånn, kanskje det egentlig ikke vet det, men har gitt seg over til våre hender etter å ha formet oss til intelligente vesner, og dette er hva vi har gjort med det

Dette er jo det rene vanvidd, Ja kanskje det, vi befinner oss i et galehus.

"Jeg er Gösta Berling," roper han, "herre av ti tusen kyss og tredve tusen kjærlighetsbrev. Hurra for Gösta Berling! Ta ham den som kan!"

-- Jaså, du vil dø, jaså, det vil du. Jeg ville ikke undre meg stort over det, hvis det nå var slik at du levde. Se på denne utmagrede kroppen og disse kraftløse lemmene og disse matte øynene, og du mener du har noe igjen å drepe! Tror du det er nødvendig å ligge kald og stiv og nedspikret under et kistelokk for å være død? Tror du ikke jeg står her og ser hvor død du er, Gösta Berling?

-- Dostojevskij er død, sa borgerinnen, men likesom ikke så altfor sikker.
-- Jeg protesterer! utbrøt Behemot ivrig, - Dostojevskij er udødelig!

-- Er det vodka? spurte Margarita med svak røst.
Katten gjorde et hopp på stolen, så fornærmet ble den.
-- Bevares, dronning, hveste den, tror De jeg ville tillate med å by en dame vodka? Dette her er ren sprit!

Den einaste vinsten ein har av livet er å så gode frø, for når dauden kjem så tek han med seg alt det andre.

Hester så ut til å beite fredelig på engen foran huset.
Det var utstoppede dyr. Inni dem satt skarpskyttere.
Dick visste svært godt at ideen med hestene ikke var ny. Så vidt han kjente til, hadde revolusjonære på Balkan tidligere en gang benyttet seg av et lignende knep. Han likte det.

Men hvordan skal en regjering kunne sørge for ro og orden når det ingen uro og ingen uorden finnes? Derfor, skatten min, finnes det en motregjering. En som skaper liv og røre, som sørger for at senatorer, statsadvokater og politisjefer hverken mister levebrød eller anseelse. Det offentlige livs kontrapunkt, så å si. Den enkle, uvitende borger kaller det underverdenen.

Det var den 29, juli 1924 at Dickie Dick Dickens gjennom denne avtalen ble anerkjent som selvstendig lommetyv av Chicagos underverden. En dato som den dag i dag lovbrytere av alle bransjer husker med stor ærefrykt. En - riktignok ubekreftet - overlevering beretter at i årene 1928 til 1936 flagget de fleste straffeanstalter i Amerikas forente stater på den 29. juli til ære for Dickie Dick Dickens. I tukthuset i Los Angeles feirer man fremdeles 29. juli ved at de innsatte får utporsjonert en ekstrarasjon vaniljepudding med bringebærsaus.