• Vi må få tak i en ambulanse, foreslo kameramannen.
• Du får prøve telefonen borte med Ottar, men han er så gnien på pengane at eg tvilar. Og spesielt med byfolk, sa mopedisten.
• Vi må få tak i en ambulanse. Ser du ikke at hun blør fra tinningen. Vi må få tak i en...
• Du må roe deg. Berre fordi du e frå rikskringkastinga trur du at du kan komme å bestemme. Eg har betalt den helsikes lisensen i alle desse åra og alt eg får er to idiotar midt i vegen. Det har aldri stått nokon der før. Kva hadde dykk å melde midt i vegen?

Dess meir drøymde han um Byen og um den formelle Daning. Ein ting kunde han skaffa seg strakst, som vilde hjelpa paa det formelle, meinte han, og det var Brillur. Han tok til å jamra seg yver, at han vart so veik i Augo, og daa Proprietæren reiste til Kristiania i Marknaden, fylgde Daniel med for aa faa Raad for dette, og Brillur fekk han. Det hjelpte utrulegt. Brillurne tok burt noko av det blide og godslege i Andlitet og lagde ein kald Glans yver det, som gjorde det strengare; Daniel speglad seg i stor Gleda og fann ut, at naar han no berre fekk litt større Skjegg, so skulle ingen kunna sjaa, at han hadde voret Bonde.

Frå den adelege familia si arva han berre slektsnavnet, samt den aristokratiske vanen med å ikkje arbeide.

Han fant fram papir og kulepenn og skrev resolutt: Kjære Peter. Deretter ble det vanskeligere.

Forsoningen kan være ønskverdig men ikke til å tenke på. For den forutsetter noe som Bjørn Hansen ikke har. Bjørn Hansen eier ikke anger. Han angrer ingenting. Han makter ikke sentimentaliteten ved det.

Kan man være ond om man ikke kjenner skyld? tenker hun og slår med full kraft hammeren i Samuels høyre øye. Eller er skyldfølelse en forutsetning for ondskap?

Hun visste at hun ble høy på svik, og at hun brukte løgnen for å ha det bra. Å ha to mennesker i sin vold og selv bestemme hvem man skulle klappe og hvem man skulle slå. Om man byttet på og vilkårlig byttet offer, fikk man dem begge til å hate hverandre og gjøre hva som helst for selv å få ros.

Å være åpenhjertig betydde i Middlemarch det samme som at man benyttet enhver anledning til å la sine venner vite at man hverken satte pris på deres evner, deres oppførsel eller deres holdninger i sin alminnelighet

Daniel kunde ikkje annat enn enn finna det staut, at ei so fin Dame heldt Lag med han; men det hadde voret væl så gildt, dersom ho hadde voret fagrare.

Det var ikkje so poetisk aa svelta som Daniel hadde tenkt.

Hun så på meg med blikket jeg alltid hadde frykta og sa:
- Du er jo bare én av mange. Hun satte seg opp og var naken og tung på den måten jeg kjente, og hun fylte meg med lede til langt opp i halsen og samtidig med skrekk, og jeg ropte:
- Ikke i mitt liv, og så begynte jeg å gråte, for jeg hadde visst at denne dagen en gang ville komme, og jeg forsto at det jeg var mest redd for i verden var å være han på Magrittes maleri som ser seg sjøl i speilet og ser rett inn i sin egen nakke, igjen og igjen.

Jeg ser meg i speilet over vasken. Ansiktet der er ikke annerledes enn det jeg hadde venta å se ved fylte sjuogseksti år. Jeg er for så vidt i takt med meg sjøl. Om jeg liker det jeg ser, er et annet spørsmål.

... det er visst fryktelig vanskelig å være lærd; det virker som om slike mennesker sliter seg ut mens de strever med å tenke dypt og aldri får noen glede av tankene sine fordi de blir altfor trette.

"Pass på Harry. Drikking gjør deg ikke bare irritabel, men irriterende. Jeg har ikke kommet her for å ta fra deg verken selvrespekten, ballene eller ølet. Men problemet dit akkurat nå er at alle de tre tingene befinner seg oppi det glasset."
"Du har evig rett," sa Harry og løftet glasset. "Og det er derfor jeg må skynde meg å drikke det."

Psykolog Ståle Aunes kontor lå i den delen av Sporveisgata som ikke har noen sporvei, men derimot en interessant blanding av gangarter på sine fortau. Den selvsikre, spretne gangen til de kroppsdyrkende husmødrene på treningssenteret SATS, den forsiktige gangen til førerhundeierne fra Blindeforbundets hus og den uforsiktige gangen til det slitne, men uforferdete klientellet fra hospitset for rusmisbrukere.

... heldige er de som har en scene der publikum forlanger at de skal gjøre sitt beste.

No one is so thoroughly superstitious as the godless man. The Christian is composed by the belief of a wise, all-ruling Father, whose presence fills the void unknown with light and order; but to the man who has dethroned God, the spirit-land is, indeed, in the words of the Hebrew poet, "a land of darkness and the shadow of death," without any order, where the light is as darkness. Life and death to him are haunted grounds, filled with goblin forms of vague and shadowy dread.

... alle de feiltrinn vi mennesker gjør når vi får bestemme selv, kan sannelig få en til å undres over hvorfor vi så gjerne vil gjøre det.

I wonder why progress looks so much like destruction.

A farmer in upper New York State painted the word "cow" in big black letters on both sides of his white bossy, but the hunters shot it anyway.