Obs! Obs!
SOLAN'S ONEMANN SJÅV
Program
Framvisning av Sunndalsøra. (Glanset prospektkort i høydeformat)
Bokstavkjeks inntredd på snelltrå.
To dristige skrøner.
Jenka, allsang og artige krumspring.
Entré 12 øre.
Ta med familien!
Pressens dom: Kvikk og interessant fugl!
(Norges Dyreliv. Bind 2, side 131.)

Disponenten hadde denne skjødesløse sikkerhet i stemmen, som folk får når de forvalter andres verdisaker.

... a jorney is like marriage. The certain way to be wrong is to think you control it.

When I was very young and the urge to be someplace else was on me, I was assured by mature people that maturity would cure this itch. When years described me as mature, the remedy prescribed was middle age. In middle age I was assured that greater age would calm my fever and now that I am fifty-eight perhaps senility will do the job.

"Man pleier ikke hisse på seg domstolens maktmidler," sa stemmen som stadig ble svakere og til slutt ble borte. "Det er svært uforsiktig å ikke gjøre nettop det," tenkte K. idet han gikk, "man må tross alt prøve å lære maktmidlene å kjenne."

Josef, ta deg nå sammen. Din likegyldighet får meg til å gå fra forstanden. Når man ser på deg kunne man nesten tro på ordsproget som sier: "Å ha en slik prosess vil si at man allerede har tapt den".

Adam hadde en gang latt falle en bemerkning om hvor flott Lee var i tøyet, og Lee hadde smilt til ham. "Det er en dyd av nødvendighet," sa han. "Man må være meget rik for å kle seg så stygt som du. Den som er fattig er nødt til å være pent kledd."

Bayer var glad han ikke var plaget med alle religionens vrangforestillinger. Han hadde ingenting til overs verken for hedningenes eller de kristnes tro. Noen ganger lurte han på om ikke disse vrangforestillingene var uttrykk for en større galskap enn den til beboerne i dårekisten. For Bayer var verden det han kunne se med blikket, ikke noe mer.

Nå kom maten på bordet. Singsaker la avisen fra seg og forsøkte å tenke på noe annet. Og etter å ha tømt det første glasset med Rød Aalborg var han nær ved å lykkes.

"Grevinnen og hovmesteren" vises ellers over nesten hele verden, altså bare ikke i England. BBC er tydeligvis immune mot butlerens sjanglende sjarm, eller bitre fordi de ikke oppdaget sketsjen selv. Informasjonssjefen ville ikke svare på spørsmålet om hvorvidt den egentlige grunnen til at de ikke viser sketsjen, er at engelskmenn ikke har humor. "No comment," var det diplomatiske svaret.

Den åttende jarlen av Bridgewater var kjent for å la bordet dekkes til tolv, og ha omtrent like mange tjenere til å servere. Gjestene var yndlingshundene hans, som han kledde opp i herre- og dameklær. De tolv hundene ble alle utstyrt med hver sin stivede serviett rundt halsen. I dette perspektivet må vi kunne si at Miss Sophies noe spesielle middagsselskap er mer dannet.

"Have you ever heard anything about God, Topsy?"
The child looked bewildered, but grinned as usual.
"Do you know who made you?"
"Nobody, as I knows on," said the child, with a short laugh.
The idea appeared to amuse her considerably; for her eyes twinkled, and she added,
"I spect I grow'd. Don't think nobody never made me."

En ond samvittighet er det beste springbrett for filantropi.

"All right! Kom nå her. Har dere greie på åssen en forbrenningsmotor fungsjonerer?"
"Nei." sa Adam.
"Herre min Gud!" Han løftet opp blikklokkene. "Dette her er altså en forbrenningsmotor," sa han.
Lee sa stille: "Så ung og så lærd."

... i dag morges hadde herr Bob Ewell stanset Atticus på hjørnet ved posthuset, spyttet i ansiktet på ham, og sagt til ham at han skulle ta'n om han så skulle bruke resten av sitt liv på det.
- Jeg skulle ønske at Bob Ewell ikke tygget tobakk, -var det eneste Atticus sa om det.

... å kalle opp folk etter sydstatsgeneraler var et sikker middel til å skape seige vanedrankere.

Av og til har en mann trang til å være dum, hvis han dermed kan gjøre noe som fornuften forbyr ham.

" ... Det føles litt som å hoppe fra et brennende hus. Å falle er bedre enn å brenne.."
"I hvert fall til du er kommet ned."

Who does not know how our great men are outdoing themselves, in declaiming against the foreign slave-trade. [......] Trading negroes from Africa, dear reader, is so horrid! It is not to be thought of! But trading them from Kentucky, -- that's quite another thing!

"Finnes det kinesiske spøkelser?" spurte Samuel.
"Millioner av dem," sa Lee."Spøkelser er det vi har mest av. Jeg tror ikke noe dør og blir borte i China. Derfor er det slik trengsel. Det var det inntrykket jeg fikk da jeg var der i hvert fall."