Père Lachaise var en hel by, en forblåst ruin, hvor villkatter løp mellom gravene, og det var ikke bare smålige steinstøtter, det var hus, statuer, trapper, templer, søyler, jeg blei helt sjuk av å være der, det var den andre sida av Paris, dødsriket, bare en drosjetur vekk fra strømmen av mennesker.

-- Hva heter b-b-bandet? spurte Ola.
-- Snowflakes, sa Bobben. Merk dere navnet.
-- Snowflakes, gjentok Ola. Speller dere bare om v-v-interen?
Nå måtte Ola holde kjeft før vi blei pælma på trynet ut. Seb hadde en finger i ryggen på han allerede.
-- Neida, smarten. Vi heter Raindrops om sommeren.

Eg var redd. Ikkje fordi det mørkna raskt og eg stod aleine, ikkje fordi det rasla bak platene, men fordi eg var stengd ute frå alt rundt meg, spent fast i denne gnissande kroppen eg ikkje kunne fri meg frå. Det einaste eg kunne, var å bruke han den tida han fungerte, før han skrukka inn og seig saman, kroka seg og til slutt fall ned i sanden og vart gløymt, for akkurat som ord gjekk inn i nye ord, gjekk hender inn i nye hender, og meir og meir av meg ville gå over i gløymsle. Ingen vil hugse deg slik du var, hadde eg tenkt, men ikkje sagt til nokon.

Noko av det første ein verkeleg lærer, sa bestefar, er at alt er her for å gå tapt

Så de er de to som treng til hus, seier Kona
Det kan eg skjøna, seier ho
Det skulle de ha tenkt på før, seier ho
Før de stelte dykk slik, seier ho

og så ligg dei der og ho ser Asle sitja der med fela og ho står der og lytter og ho høyrer songen frå si eiga fortid, og ho høyrer songen frå si eiga framtid, og ho høyrer far Aslak syngja, og ho veit at alt er bestemt og slik skal det vera

Lyset faller inn gjennom de fire vinduene, høye søyler på skrå ned i gulvet. Det ligner på noe han har sett: tegningene i den illustrerte bibelen på skolen. Der skinner solen alltid slik, når Jesus er til stede.

Men nå har Panten nesten falt ut av vinduet, og han har håret fult av skum.
- Jag tror pojken har varit på stevnemøte! Har han inte et kyssemerke på haken!
Da stiger Jacobsen jr. fram og knytter neven.
- Hold snavlen din fyllik! Og snakk ikke svensk i vår gate!
Panten rister skummet løs.
- Jag taler bare norsk med Kungen!

Tre dager i uka måtte Piittisjärvi bære ut brev til stasjonsbyen og to dager til nabobygda. Det som var igjen av uka var ikke nok til hjemmebrenning, ettersom hans egen drikking også krevde en del tid.

Huttunen beit presten i ræva, men dette førte ikke til noen alvorlige skader, iallefall ikke for prestefruen.

Eksamensvaktene har kommet seg uskadet fra turen mellom sykehjemmet og skolen.

Broren min er egentlig ganske grei. Han tåler å bli kasta litt rundt og slutter å skrike om vi truer med å banke'n.

"Jeg ser du har en drink her som heter Black Snake ..."
"Jim Beam og cola"
Det bjeffet vilt der nede nå.
"Fint. Gi meg en dobbel Black Snake uten cola."

"Min hund har ikke smakt kjøtt eller fisk siden den var hvalp. Den er ekte lakto-vegeterianer," sa han, tydelig stolt.
"Det forklarer det slette lunet," mumlet Andrew,

There are two things in the world, as I have found out, which cannot be prevented: you cannot keep a Zulu from fighting, or a sailor from falling in love upon the slightest provocation!

... I am going to tell the strangest story that I remember. It may seem a queer thing to say, especially considering that there is no woman in it ...

Rettferda er stygg når ho er ute i det erende. Jamenn er ho så ja. Synd i den som må vera tenaren hennes da.

Dei hadde ord etter henne heile bygda over, og mangt var ikkje hermande. Bryllopsmorgonen sa ho, da brurgommen kom inn i stua: - Er det han der eg skal ha? Nei gi meg no vatn!. Ho svara ikkje ja for altere, ho svara ja da! Ingen ting var så hellig at ikkje Lea lo til det.

Han var ein god far og ein god ektemann. Vanda festa seg ved dette siste minnet og kjende seg tilstrekkeleg rørt, hadde det vært fleire til stades ved likvaket skulle ho til og med ha greidd å grine litt, slik ein ventar seg av ei god datter.

Han gjekk inn i sjappa til Lopez, den sympatiske spanjolen, i utkanten av marknaden. Som stamkunde hadde han vunne hevd på å skjenke i til seg sjølv utan hjelp frå dei tilsatte. Oppe på disken såg han ei breiddfull flaske med blankt sukkerrørsbrennevin, klart og gjennomsiktig, perfekt. Han fylte opp glaset sitt, spytta for å renske ganen, og tømde glaset i eit drag. Og eit umenneskleg brøl spjæra morgonstilla på marknaden, så sjølv sjølvaste fundamentet i Lacerda-heisa skaka. Brølet til eit dyr i dødskamp, til ein sviken og skamferen mann:
- Vaaaaaatn!