Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er den tredje romanen fra dansk-norsk 1700-tallsmiljø om den danske professor Thomas av Boueberge og hans unge, norske assistent, Petter Hortten. Igjen er det drap og mystiske dødsfall som skaper hodebry for de to, denne gangen med pavens sendemann i rollen som mistenkelig aktør. Som undergesandtsekretær overvåker Petter sendemannen nøye, og han blir vitne til at han heller noe oppi glasset til tidligere militær Halvor Justesen. Dagen etter blir Justesen funnet død. Kurt Aust er svært nøyaktig når han tegner sine oppdiktede karakterer og setter dem inn i en historisk korrekt sammenheng. Austs tidligere romaner, Vredens dag og Den tredje sannhet, har fått god mottakelse og er solgt til flere land.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788203187063
EAN 9788203187063
Serie Thomas av Boueberge og Petter Hortten (3)
Genre Krim Historisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 382
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Rivertonprisen 2003 Glassnøkkelen 2004
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tåpen tror alle andre er tåper.
Lån hver mann ditt øre, men kun få din stemme; hør hver manns mening, men spar din egen dom.
Hvem kan vite hva som er godt, og hva som er ondt? Hva som er rett og hva som er galt? Hele sannheten er aldri synlig, og fremtiden har alltid dulgte kroker som ingen får se før det er for sent.
Jeg tror at teologenes motto er: Hva som ikke er et problem, kan bli det!
Norge er som en vise hvor du stadig kommer på nye vers, og vet at du aldri vil synge det siste. Du vil aldri bli ferdig med å se dets variasjoner, aldri ferdig med å oppleve dets rikdom.
Kanskje det er slik med de fleste folk, at de akter seg selv høyt og andre lavt, som en medfødt og nødvendig evne for å kunne overleve som folk.
en hemmelighet er ikke en hemmelighet når mer enn to mennesker kjenner den, pleide Thomas å si.
Krim er stort sett ikke så fristende å lese, bortsett hvis det handler fra tidligere tider. Da blir det så mye mer spennende