Halvparten av livet er jo faen meg forventninger. Hvordan du ser det for deg, hvordan alt skal bli.

Noen ganger skulle jeg ønske hun kunne holde munn og la meg gå i fred. Men jeg er glupsk på nyheter, alle slags nyheter. Selv om de er usanne må de bety noe.

Det er samfunn inne i de gamle. Og det er natur. Og det er folk.

The poem didnt seem to end properly, though.The knight reached the tower and, well, that was it. David wanted to know what was in the tower, and what happened to the knight now that hed reached it. but the poet obviously didn`t think that was important. It made David wonder about the kind of people who wrote poems.

Selv små barn skjønner instinktivt hva det dreier seg om. Når de skal tegne verden, har den ofte klare farger, enkle, taggete konturer av fjell, og kanskje kroter de på litt grønt gress eller blått hav, og avslutter med et par gammeldagse hus. Uten at de er bedt om det, har barn over hele Norge en tendens til å sette seg ned og tegne Lofoten.

Jeg senker skuldrene og puster roligere. Lettet over at hun ikke gir meg opp. Over at hun foreslår nye medisiner, det betyr at det fremdeles er mye jeg ikke har prøvd som kan hjelpe, og det bekrefter at noe er galt.

Sånn er det med folk. Dei taper seg.

Det verste som kunne skjedd med Noah, er allerede skjedd. Han har blitt vanlig. Han har riktig antall skruer.

Jeg hadde drukket mye vin og etterpå kaffe og strega, og jeg forklarte, vinoppriktig, hvordan vi aldri gjorde det vi ønsket å gjøre. Aldri gjorde vi det.

"Det er det som er kunst, skjønner du? Picasso måtte bevise for verden at han kunne male ordentlig, før han begynte å plassere begge øynene på samme side av et ansikt og male neser som stikker ut av knær og sånt. For hvis du maler feil fordi du ikke kan bedre, er du bare dust. Men hvis du gjør det fordi du vil? Da er du kunstner."

Jeg får alltid dårlig samvittighet når jeg ser abstrakt kunst og det ligner på noe.

Jeg tror hun siterte noen. Og man siterer ikke dumme folk.

Det er noe fundamentalt galt når det mest interessante som skjer i løpet av en dag, er at man blir arrestert.

Hadde van Gogh levd i renessansen eller barokken, eller for den saks skyld under impresjonismen, ville han ikke ha blitt tatt seriøst. Han ville vært den talentløse vennens enda mer talentløse venn, han med de brennende øynene, han som drakk for mye og som ingen likte, for de karaktertrekkene han hadde, var avhengige av å bli tilgitt for å fungere, og hvem tilgir en dårlig maler?

Dette er en roman om flipperspill.

Som han sto der skrek himmelen over huset. Det kom en enorm skjærende lyd som to gigantiske hender hadde flerret ti tusen kilomenter med lintøy. Montag ble skåret i to. Han følte brystkassen bli kappet i to og falle fra hverandre. Jetbombeflyene som fløy over, fløy over, fløy over, en to, en to, en to, seks fly, ni fly, tolv fly, en og en og en og et til og et til og et til, skrek for ham. Han åpnet munnen og lot hylene deres komme inn og ut mellom de blottede tennene. Huset ristet.

-Vi må ses igjen, sa han.
-Ja, svarte hun, - vi må ses igjen.

Heller ikke falt det ham en eneste gang inn å avvise hennes tilnærmelser. Det var bare fem dager siden han hadde tenkt på å knuse skallen hennes med en stein, men det betydde ingenting nå.

Uflaks, sier folk. Selv politiet bruker det ordet. Men ordet er så lite. Uflaks er å velte et melkeglass. Ikke rekke bussen. Sette buksebeinet fast i sykkelkjedet. Sånne ting er uflaks. Å dø. Det er større enn uflaks.

Eg finst på planeten.
Eg er eitt individ av nesten sju milliardar.
Kvart individ har same verdi. Like vel
blir mange jaga vekk, bortførte, fengsla, forgifta, drepne.
Det skjer over heile kloden. Dei utryddar insekt,
og dei utryddar menneske. Trur dei at dei har rett til det?