Jordmor på jorda

eit kvinneliv i det 19. hundreåret

av (forfatter) og Edvard Hoem (oppleser).

Karviland forl. 2008 CD

Gjennomsnittlig terningkast: 4.99 (142 terningkast.)

316 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Elisabeth Sinnes' eksemplar av Jordmor på jorda - eit kvinneliv i det 19. hundreåret

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romaner

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Dette er første bindet i Edvard Hoems familiekrønike, som vi kjenner frå "Mors og fars historie" og "Heimlandet. Barndom". Den er samstundes skrive i anledning 100-årsjubileet til Jordmorforeninga. I denne boka fortel Hoem om si tippoldemor Martha Kristine Nesje, eller Jordmor-Stina, som folk kalla henne, ei kvinne som i 1821 gjekk til fots frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor. Ferdig utdanna gjekk ho tilbake igjen for å praktisere som jordmor i femti år. Det er eit livsdrama, som framfor alt går føre seg i sinnet til ei husmannsdotter, som verken ville ta namnet til ektemannen eller bøye seg for bygdesnakket. I sin ungdom fekk ho heile bygda mot seg. I sin alderdom vann ho beundring og respekt. Men vegen dit var lang, den tok eit liv.

Bokdetaljer

Forlag Karviland forl.

Utgivelsesår 2008

Format CD

ISBN13 9788292824139

EAN 9788292824139

Serie Familien fra Rekneslia

Genre Historisk litteratur Biografisk litteratur

Omtalt tid 1800-tallet

Omtalt person Marta Kristine Nesje

Språk Nynorsk

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

30 84 24 4 0 0

Bokomtaler

Forfatteren skriver i denne boka om sin tippoldemor Martha Kristine, som levde i Romsdalen på 1800-tallet. Hennes drøm var å bli jordmor, men det skulle vise seg å bli en lang vei før målet var nådd.

På tross av at det ble innført lovforbud mot å ta i mot hjelp fra de såkalte hjelpekonene i forbindelse med fødsler, unnlot Romsdalens kvinner å tilkalle jordmor. Årsakene kunne være mange. Noen hadde ikke penger til å betale en jordmor, mens andre ikke hadde noen tiltro til den nye jordmora. Til slutt gikk Martha Kristine rettens vei for å kjempe frem at loven skulle overholdes og at det var hun som hjordmor som skulle tilkalles, og ikke hjelpekonene. Hun vant frem med prinsippene i rettssaken, men det var stort sett på papiret.

Først da Martha Kristine dro til Oslo for å utdanne seg ytterligere, ble hun til slutt anerkjent av Romsdalens kvinner.

Det er en sterk kvinneskikkelse Hoem beskriver i denne boka, og han har i all hovedsak basert seg på historiske kilder. Jeg synes det er helt nydelig å høre ham lese sine egne bøker! Boka er skrevet på bestilling i forbindelse med Den Norske Jordmorforenings 100 års-jubileum i 2008.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

«Dei levde slik menneska til alle tider har gjort i Norge og Norden, dei levde i årstidene som var så skiftande nett her, dei levde i vintermørkret med korte dagar, snø og regn og sprengkulde og tømmerveggar som knaka i frosten, og som like etter kunne slå over i tøyvêr da det draup frå alle tak. Så lengta dei etter våren og sommaren, men dei lyse årstidene var for korte for alle langstrekte draumar.» I kveld, da jeg ble ferdig med denne boka, måtte jeg bare tenne et lys. For Marta Kristine Nesje. Hun som gikk den lange veien fra Romsdal til Christiania for å bli jordmor i 1821. Fire år før hadde det blitt reist tiltale mot en mann som i 1812 hadde skrapt av bark i trærne i skogen på Nesje fordi han ville ha oppmalt bark som brødkorn. Han ble dømt til tukthusstraff i to år. Det sier mye om tiden Marta Kristine levde i, om nøden som lå på lur og kunne knuge alle i sitt grep- plutselig og uventet. Nok en gang blir jeg satt ut av hvor brutalt og strevsomt livet var på denne tiden. «Sorgen og gleden, de vandrer tilhope,» Sorg og slit. Men en ubendig livsvilje og kraft til å komme videre. Hoem skriver nært og medrivende, med stor empati. Det er bare å ta av seg hatten for denne forfatteren og denne boken. Men først og sist for menneskene som levde i denne tiden. Marta Kristine Nesje altså! For en dame!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hoem gjev oss eit innblikk i korleis det kunne vere å vekse opp som kvinne på 1800-talet. Boka er delvis biografisk. Han har brukt ei rekke kjelder, mellom anna kyrkjebøker, folketeljingar og rettsprotokollar. Dette utgjer sjølve reisverket i forteljinga. Deretter diktar han inn ordvekslingar, kjensler, tankar og hendingar som ikkje er råd å finne i noko kjelde. Dette gjer personane til heile menneske av kjøtt og blod. Hoem er flink til å setje forteljinga inn i ei riktig historisk ramme og er tydelig på at enkelte ting er slik som han trur at det kunne ha vore. Eg vil anbefale boka for dei som ønskjer å setje seg betre inn i korleis livet kunne vere for vanlige folk for 200 år sidan.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Var en fantastisk lydbok, som ble lest av Edvard Hoem selv. Forteller om tippoldemora som var en sterk kvinne, som på tidlig 1800-tallet utdanna seg til jordmor. Ho og en jente til gikk over fjellet fra Molde til Oslo for å ta utdanning.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er et imponerende arbeid som utgjør «Jordmor på jorda». Det er en historisk portrett som bygger på et imponerende kildearbeid. Likevel, eller kanskje nettopp derfor synes jeg denne boken fungerer dårligere som en fortelling enn «En slåttekar i himmelen» og de følgende romanene. Denne boken er en hybrid, den skal både være historie og en fortelling. Dermed blir noen romanelementer svakere.

Jeg kommer ikke helt under huden på Marta Kristine - selv om jeg synes det er en imponerende kvinneskikkelse. Boken gir et godt portrett av et fattig bondesamfunn, av et kvinneyrke og en flik av den norske samfunnsutviklingen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boka handler om forfatterens tippoldemor, Marta Kristine Nesje. Hun var uvanlig allerede som jentunge - frampå og ikke redd for å se hverken lærer eller prest i øynene. Hun lærte tidlig å lese, og spurte og gravde om alt mellom himmel og jord. Presten sådde et frø i henne allerede som jentunge, da han ymtet frampå om at hun kanskje kunne bli jordmor når hun ble stor nok.
I 1821 gikk Marta Kristine den lange veien fra Nordmøre til hovedstaden for å starte på jordmorutdanningen. Hjemme ventet mann og tre barn, og ni måneder senere kom Marta Kristine tilbake, ferdig utdannet jordmor. Hun stod støtt i diverse stormer livet ga henne og familien, og virket som jordmor i rundt regnet femti år.

Hoem skriver knakende godt, og denne boka er jo egentlig et forspill til den storslåtte slektskrøniken han har skrevet om etterkommerne til Marta Kristine og Hans Nesje.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har lest den reviderte og utvidede utgaven av romanen. I og med at denne utgavene ikke finnes her på Bokelskere.no, legger jeg link til et innlegg jeg skrev om 2018 utgivelsen her. Boken likte jeg veldig, veldig godt. En helt utrolig kvinne Hoem har skrevet om. En roman som er en blanding av fakta og dikting. .

Link til blogginnlegget jeg har skrevet om romanan

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette var en svært interessant historisk roman. Jeg visste virkelig ingen ting om jordmødre i Norge på 1800-tallet og her lærte jeg mye. Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og en av flere bøker om hans familie. Sammen utgjør de et vakkert bilde.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Kor kort er ikke livet, som eit glimt, berre eit glimt av lys ein sommardag som går mot kvelden før ein veit ordet av det.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Kanskje tankte ho at ho hadde lært det: Livets reknestykke går aldri heilt opp. Den som bøyer av for motstand, svik sitt kall. Men den som skal vinne må også vera audmjuk. Å vise styrke tar eit år. Å bli audmjuk tar eit liv. Å sigre tar eit liv.Når sigeren er vunnen, er livet forbi. Men det at ein sigra, var det ikkje det som var livet?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Eg hadde det for travelt, tenkte ho, og barna mine var for mange, eg kunne ikkje ta dei alle på fanget. Det var så mykje anna eg skulle utrette. Det var som om livet mitt var ein kort sommardag. Dei sprang ut for å leike seg, og eg ropte etter dei, men så vart eg opptatt av andre gjeremål og sansa meg ikkje for kvelden var komen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ved å gjera som dei mange andre ho aldri hadde møtt, vart ho ei av dei.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dei gode gamle dagane var forbi, og godt var det, så kunne dei nye gode dagane koma.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er ikkje noko som varer evig, sa han da. - Alt skifter. Livet er kort og skjørt, men dei stundene vi har i lag, skal vi akte på, for dei er det dyraste vi eig

Godt sagt! (2) Varsle Svar

..., men dei lyse årstidene vart for korte for alle langstrekte draumar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han var ein drøymar, han Hans, men han forma draumane med hendene sine, og slik kunne dei bli sanne ein gong.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og det kom folk til møtest med dei, med merkelege oppakningar og enda merkelegare oppsyn, vandrande handverkarar som kom for å finne vintergeskjeft på gardane i Romsdalen, snikkarar og tønnemakarar og folk som kunne ro ein båt, og dei helste og gjekk til side: "Guds fred, Guds fred! Kva er det som ventar oss lenger framme? "Vegen blir brattare", sa dei da, men så blir også lufta lettare! "

Godt sagt! (1) Varsle Svar

......Og det kjem for meg at kanskje gjorde ho noko med det, kan hende skaffa ho seg ei tong, den vinteren i Christiania. Det var då ho hadde sjansen til det, og kanskje heldt ho denne tongen løynt for all verda og brukte den berre ein gong eller to, i den ytterste naud, og tvinga mødrene som opplevde det til å teia. For i hennar tid var det strengt forbode for andre enn legar å bruke tong.
Men finst der ei lov som er høgare enn å berge livet til ei fødande kvinne?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Målet er minst 75 bøker


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er liste for romaner og fiction. Lånt på bibliotek.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sakprosa - bibliotek


Godt sagt! (0) Varsle Svar

H


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Husjomfru - roman" av Edvard Hoem
  • "Felemakaren - roman" av Edvard Hoem
  • "Liv andre har levd - roman" av Edvard Hoem
  • "Land ingen har sett - roman" av Edvard Hoem
  • "Hun skrev for å kunne leve - min mor, Marie Takvam" av Magnus Takvam
  • "Det siste fotografiet" av Thorvald Steen
  • "Det hvite kartet - roman" av Cecilie Enger
  • "Kobrahjerte - roman" av Toril Brekke
  • "Vrakeren" av Lars Saabye Christensen
  • "Bror din på prærien - roman" av Edvard Hoem
  • "Alt som er ødelagt" av John Boyne
  • "Heimlandet Barndom - roman" av Edvard Hoem
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver