Bokelskere.no

Why the Man Booker Prize Should Keep Americans Out (To Let the Rest of the World In).

Nokså interessant å lese, men jeg er ikke enig med artikkelforfatteren. God litteratur kan da både ha nasjonal og internasjonal interesse. Mindreverdighetskomplekset hun uttaler mot USA vil jo bare nøres opp under dersom "verdensherredømmet og dominansen USA har" skal utgjøre grunn til å stenge USA ute fra prisen (!) Det blir helt feil måte å argumentere på for meg. Den beste amerikanske litteraturen angår oss alle - akkurat som den beste litteraturen fra andre land angår oss alle. Et annet spørsmål å reise er om/hvorfor man skal slippe til flere på Man Booker overhodet. Man Booker har vel blitt den viktigste prisen for mange. Der finnes nok av andre nasjonale og internasjonale priser, så man burde kanskje ikke bekymre seg for Man Booker? Medlemmene av Commonwealth har nok grunn til å være fornøyde med avgjørelsen.

Her er en del interessante argumenter for hvorfor det kan være uheldig med de nye reglene i man Booker-prisen fra neste år:

http://www.nytimes.com/2013/09/21/books/the-backlash-to-the-american-invasion-of-the-booker-prize.html?pagewanted=1&_r=0&ref=books

Man Booker-prisen for 2013 gikk til Eleanor Catton, som den yngste mottakeren av prisen noensinne. I følge forlaget Oktober ble hun født i Canada i 1985 og har vokst opp i New Zeeland

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest noe av henne ...

Jeg er så å si avhengig av lydbøker, men opplever vel ikke at noen sjangere er mer fordelaktige enn andre fordi det er lydbok. For det første må det jo være en bok man uansett er interessert i å lese og for det andre så har oppleseren nokså mye å si. En god oppleser kan virkelig understreke, eller fremheve, stemninger og bære historien frem på en virkelig levende, fengende måte. Jeg tester alltid oppleserstemmen før jeg setter igang. Jeg orker ikke høre på en lydbok der stemmen irriterer eller ikke passer. Jeg er medlem på audible.co.uk og er veldig fornøyd med det (samt samler opp en del lese-/lyttetips der). På audible er det også enkelt å teste ut oppleser-stemmen før man bestemmer seg om man vil kjøpe eller ei.

De sjangerne du nevner er jeg ingen ekspert på. Men et tips (historisk roman) har jeg likevel - nemlig Man Booker Prize-vinneren i 2013: The Luminaries av Eleanor Catton:

http://www.audible.co.uk/search/ref=a_search_tseft?advsearchKeywords=eleanor+catton&filterby=field-keywords&sprefix=eleano

Jeg har nok noe å se frem til der! :-) Jeg liker å følge med på Man Booker, jeg også. Som regel en rekke godbiter på de listene.

Og med så lang lydbok kan det samtidig bli unnagjort en del strikking og turgåing (selv om favoritten er å ligge under dyna på kvelden og natta, lytte og drømme meg inn i handlingen).

:-)

Jeg følger bl.a. med på Man Booker prize-listen. Alltid godbiter der! På longlist står Ali Smith's How to be Both, og den ser svært lovende ut og har fått en god del positiv medieomtale i UK. Tipper den kommer til shortlist etterhvert.

Den nye Murakami vekker også interesse hos meg. Og, som vanlig, venter jeg på at Paul Auster skal utgi noe!

Da er vinneren av Bookerprisen 2014 kåret. Den gikk til den australske forfatteren Richard Flanagan for romanen The Narrow Road to the Deep North. Nå har ikke jeg lest alle forfatterne som var nominert, men noen av dem, og på det grunnlag syntes jeg prisen var fortjent! Jeg heiet på Flanagan og Orfeo av Richard Powers (som riktignok ikke kom lenger enn til langlisten).

The Narrow Road to the Deep North leste jeg i august og ga den en sterk femmer.

EDIT: Det står også et innlegg om pristildelingen på Cappelen Damms-blogg Forlagsliv, der de bla annet skriver at den kommer på norsk.

Utvalget på mammut er vel det samme hos alle, evnt med noen veldig få unntak. Mye bra på salget synes jeg. Av de jeg allerede har lest: Evig din, Fugletribunalet, Americanah, Oksanen, Barfotdronningen, Casanova-syndromet, De håpefulle, Fyrsten, Ida Hegazi Høyer, Vi ses i morgen - for å nevne noen. På meg blir det Hilary Mantel-bøkene, som begge har vunnet Man Booker-prisen. Liker å få med meg prisvinnerne - det er jo gjerne en god grunn til at de har vunnet :-)

Us var langlista til Man Booker-prisen allereie før ho kom ut i fjor – antakeleg som eit nikk til populærkulturen, meinte New York Times. Og det kan nok stemma, for sjølv om hovudpersonen er likandes (om noko repetitiv), historia er både humoristisk, bittersøt og attkjenneleg, og David Nicholls har funne ei slags suksessoppskrift i sine ubalanserte kjærleiksforhold, der minst ein av partane er uforholdsmessig nerdete – men, akk, kor likande. Slik òg med Douglas Peterson.

Douglas vert vekt midt på natta av kona Connie. Ho har bestemt seg for å gå frå han, men ikkje før sonen byrjar på universitetet – og ikkje før dei har gjennomført den planlagte ferien, ei danningsreise rundt Europa for dei alle tre.

Det går greitt i Paris, ok i Amsterdam, men i Tyskland raknar alt, og Douglas finn seg sjølv på reise gjennom Europa på leit etter sonen, og kanskje etter ein måte å redda ekteskapet. Historia han fortel i korte tilbakeblikk mellom europeiske kunstverk og togreiser er ei klassisk kjærleikshistorie, men ikkje ei som sluttar med eit “happily ever after”, men går vidare. Og det er kanskje forteljemåte til Nicholls, gjennom Douglas, i tillegg til denne sin lune natur og stoiske syn på livet og kjærleiken, som gjer Us so likande (dette verkar å vera det beste adjektivet for det meste ved denne romanen…) Samstundes er det nok dette som òg gjer at den ikkje engasjerer so mykje – eg byrja i haustferien og fullførte ikkje den tolv timar lange lydboki før i vinterferien. Historien er søt, lett, sjølvsagt med sine spørsmål kring livet og kjærleiken, men utan at ein må vita korleis det går med Douglas og familien no, med ein gong. Medan han rasar rundt i Europa i kamp mot klokka og for kjærleiken til kone og son, er det greitt for lesaren (les: lyttaren) å fylgja han i noko meir bedageleg tempo.

Omtalen vart fyrst publisert her