Et politisk system som bygger på virkelighetsfornektelse, er dødsdømt. Et sikkert tegn på at dødskrampene er i ferd med å sette inn, er når myndighetene i stadig sterkere grad må kontrollere folks tanker og fortelle dem hva som er 'korrekt' virkelighetsoppfatning. Et folk som lever under et slikt styre, og som ikke klarer å riste av seg dets åk, går en høyst usikker fremtid i møte.

Løgnene begynner små men vokser seg til å bli større og farligere, som at alle kulturer er like eller at man kan skifte ut befolkningen i et helt land uten at dette får dramatiske konsekvenser. Dette ideologiske pyramidespillet kommer til å kollapse, med påfølgende kaos, i løpet av de kommende tiårene.
For å sitere den engelske forfatteren Theodore Dalrymple:

Politisk korrekthet er en lightversjon av kommunistpropaganda. Gjennom mine studier av kommunistiske samfunn kom jeg til den konklusjonen at hensikten med kommunistisk propaganda ikke var å overtale eller å informere, men å ydmyke. Dess mindre den hadde med virkeligheten å gjøre, dess bedre var det. Når folk tvinges til å holde munn selv om de blir fortalt de mest åpenbare løgner, eller - enda verre - når de tvinges til selv å gjenta disse løgnene, mister de enhver respekt for ærlighet. Å gi sitt samtykke til åpenbare løgner er å samarbeide med ondskap, og derfor på et vis selv å bli ond. Ens evne til å stå imot hva det nå måtte være, blir dermed undergravd eller ødelagt. Et samfunn av kastrerte løgnere er lett å kontrollere. Jeg tror at dersom du gransker politisk korrekthet, vil du finne at den har samme effekt, og er ment å skulle ha det.

Kritikk, diskusjon og dissens er det som kan gjøre et samfunn bedre. Skarp debatt gjør at vi kan bryte med konformitet og selvsensur, som det er så mye av i det norske samfunnet.
- Knut Olav Åmås

Men som Bob Dylan har sagt det:
If you need somebody you can trust, trust yourself.

(konteksten er voldtektsepidemien i Oslo; Line 2008):
Jeg forbanner de jævlene som har ødelagt min trygghet og min frihet. [...] Jeg forbanner politikerne, de som har latt dette skje, og de maktmenneskene som har tilbedt og tilber multikulten. Måtte de alle stå til rette for alle voldtekter, ran og drap, som de har forvoldt ved å slippe inn alle de som de har sluppet inn. Disse ondskapsfulle menneskene, som kun er ute etter egen vinning (de rike tjener på sosial dumping, og en destruering av velferdssystemet, dessuten har 68-generasjonen, tjent seg styrtrike på et horribelt eiendomsmarked, fullstendig ødelagt av innvandringen), disse menneskene voldtar daglig landet vårt med multikulten sin. Etter Nürnbergdomsstolen er det satt en presedens, som sier: man skal ikke bare si at man bare fulgte ordre. Dermed er alle de som støtter dette, medskyldige.

Steal a little and they throw you in jail,
Steal a lot and they make you king.
-- Bob Dylan

Denne måten å tenke på gjelder mye mer enn bare ’muslimer versus kristne’ . . . .

Den hevdvunne måten å betrakte verden på, blir utfordret av marxismen. Marxister tar i praksis til orde for at man skal ha et mer fleksibelt forhold til sannhet. .. .. ..

... man nøyer seg ikke med å avgjøre om utsagn er faktisk korrekte eller ikke, man må ta stilling til om de er politisk korrekte, om de vil fremme de ’riktige’ holdninger.

Resultatet er at kun meninger som harmonerer med marxismens politiske visjoner, er å betrakte som korrekte, og derfor akseptable.

Det politisk korrekte krever ikke noen begrunnelse, det krever bare makt.

Nasjonalstaten er den eneste politiske konstruksjon som har vist seg å kunne gi opphav til stabile, fredelige og bærekraftige demokratier med rimelige garantier for innbyggernes trygghet og menneskerettigheter.

Multikulturalismen er dessverre blitt et selvgående monster som spiser seg større og sterkere for hvert år som går. Menneskets natur er slik at vi må regne med at alle de som i dag har penger, makt og flotte posisjoner nettopp fordi de danser etter multikulturalistenes pipe, vil ønske å fortsette med å degge for sin egen forfengelighet, samt sole seg i glansen av andres beundring, og derfor ikke uten videre vil gi opp det nåværende spillet.
Dette monsteret lar seg neppe stoppe uten bruk av sterke virkemidler. Det er, innenfor humanistiske rammer og med respekt for alle våre medmennesker (særlig innvandrere) , nødvendig med et demokratisk og ikke-voldelig opprør. Det norske folk må reise seg i fredelig protest mot et vanstyre man knapt har sett maken til siden Romerrikets fall, og si at nok er nok. det samme må finner, svensker, dansker, tyskere, briter, nederlendere, franskmenn, spanjoler, italienere og en rekke andre folk også gjøre. Europa og den vestlige verden er på vei mot stupet, og vi må gjøre alt som står i vår makt for å unngå at multikulturalismen skal bli en enda større katastrofe enn kommunismen.

Mot slutten av 2009 ble det offentliggjort en serie eposter der en rekke viktige forskere uoffisielt innrømmet å ha manipulert med sentrale data som ligger til grunn for klimamodellene som er blitt benyttet av store internasjonale organisasjoner. Stadig flere spør seg nå ikke bare om den globale oppvarmingen er menneskeskapt, men om den i det hele tatt eksisterer. Selv etter at dette ble kjent diskuterte vestlige ledere pengeoverføringer til andre land på hundrevis av milliarder av kroner basert på fiktive data. Dette utgjør en skandale av enorme dimensjoner.
Personlig er jeg over mange år blitt mer og mer skeptisk til den informasjonen vi er blitt servert angående global oppvarming. Jeg har aldri i og for seg avvist muligheten for at menneskelig aktivitet kan påvirke atmosfæren og gjør det fremdeles ikke, men jeg misliker sterkt politiseringen av debatten, den massive sensuren og stemplingen av kritikere som onde. Det jeg misliker aller mest er imidlertid hvordan spørsmålet brukes som en brekkstang for en slags global sniksosialisme der vestlige land skal settes under internasjonal administrasjon.