Bokelskere.no

Men slik er kreftsykdommen. Den tar ikke hensyn. Av og til lumsk og snikende. Noen ganger voldsom og brutal. Døden er kreftens følgesvenn.

Livet folder seg ut på tusen forskjellige måter i hvert øyeblikk hvis vi kan ta imot det. Vi lager våre kategorier for viktig og uviktig. Men slik jeg ser det nå,har de store hendelsene i mitt liv ikke betydd mer enn de små.

Du vet ikke engang hva som skjuler seg i deg selv. Under overflaten, i det ubevisste, finnes krefter, lyster, drømmer og tendenser som vi ikke vil at andre skal se. Helst vil vi ikke engang se dem selv. Men i ubevoktede øyeblikk kan de gripe tak rundt anklene våre og trekke oss nedover, ned i oss selv.

Vi må prøve å bli oss selv. Skal vi bli oss selv, må vi begi oss ut på dypet. Det nytter ikke å plaske rundt inne på grunna. Det finnes ingen frihet uten risiko, uten muligheten til å ta feil, uten en avgrunn under oss. Så må vi bare håpe og tro at livet kan bære oss, at vi flyter og ikke synker.

Jeg vil skape kjærlighet til naturen, ekte kjærlighet, for det du elsker, tramper du ikke på og selger som en bruktbil.

Rasering av villmarka. Oppstykkingen av ødemarka. Elver som temmes og demmes. Urørt natur som får vindparker og kraftmaster. Oljeutvinning på Alaskas. Arter som dør. Fuglene som forsvinner. Plasten som fyller havet og kveler hvalene innenfra. Jeg føler det samme som dere. Vi lever i en tragedie. Jeg blir lei meg.oppgitt.frustrert. Jeg har sagt det mange ganger, vi behandler ikke planeten med respekt.

Jeg tror likevel på den store kjærligheten! Så lenge den er sterk nok, vil den overleve alt. Jeg tror på den frie kjærligheten også. Det spiller liten rolle hvor vi kommer fra, eller hvem våre foreldre er.

Følg hjertet, så går det deg vel. Det gjorde ikke jeg, og det har jeg angret på like siden.

Dessuten er ikke penger alt, selv om de kommer godt med.

Et langt liv har lært meg at vi mennesker har sterke drifter i oss. Og en av disse driftene er kjærlighet. Men kjærlighet kan også gjøre mennesker ulykkelige. Dersom mistro og sjalusi står i full blomst, kan det gjøre stor skade. Og man kan bli fylt av et raseri som gjør en i stand til å drepe, selv om vedkommende i utgangspunktet er et godt menneske.

Da Elisabeth noe lurt: Ikke gjør de samme feil som Henry! Hvis vi stenger alle følelsene våre inne, føler vi oss fanget, som i fengsel. Si det du føler! Ikke være flau. Si til dem du er glad i at du setter pris på dem. Det blir de garantert glad for å høre!

Når man blir forelsket, flyr alle former for fornuft ut gjennom det nyåpnede vinduet i hjernen.

Noen ganger er jeg ikke engang sikker på om det jeg husker fra vårt forhold stemmer, eller hvorvidt min oppfatning er farget av tid og avstand. Jeg vet ikke engang om det er mulig å si at det eksisterer en sannhet om et forhold, eller om det bare finnes ulike versjoner av sannheten,formet av kjærlighet og redsel og de løgnene vi forteller oss selv og andre.

Hun fortalte meg at det finnes et ordtak som sier at man er ikke lykkeligere enn sitt mest ulykkelig barn.

Jeg vet at på Facebook er det glansbildeversjonen vi viser fram, en redigert og stylet utgave av livet.

Alle mænneska bær på hendelsa som dæm gjerne skulle vært foruten, men uten de dårlige opplevelsan vet man ikke å verdsette de gode. All erfaring - god som dårlig - e med på å forme et mænneske.

Vi møter motgang og sorg, tror at livet er over. Men på merkelig vis klarer vi oss likeel. Dagene går, nye hendelser kommer og går, og brått er den største sorgen lagt bak oss.

Men ingen sorg og ingen redsel var lik. Hver og en var særegen. Forskjellig for hvert menneske.

[…]Men døm ingen før du veit sannheta.

Å komme seg videre betyr ikke å komme seg bort. Det betyr å komme seg fremover, og det gjelder oss alle, til en ukjent, noen ganger skremmende og alltid uforutsigbar ny vei i livet.