Men kjærlighet kan utføre mirakler.
Noen ganger gir livet oss øyeblikk som er så klare og levende at de er umulig å overse, øyeblikk da situasjoner plutselig utkrystaliserer seg, slik at når du tar et valg, gjør du det ikke av frykt, eller håp, men ut fra urokkelig tro på at det er det eneste riktige å gjøre.
Rart det der med kjærlighet - de som nekter å riskere hjertet sitt, risikerer hjertet sitt.
Det er interessant hvordan enkelte hendelser endrer livet, hvordan ett øyeblikkk kan markere et tidsskille, sånn at når man snakker om det, er det et før og etter.
For hver gang du sier stakkars meg, tell alle grunnene du har for å være takknemlig, og gang dem med tre.
Det finnes ingen riktig ord for feil person.
I denne lista legges inn bøker fra serien Livets Døtre. Listen er opprettet for å holde styr på bøkens titler og nummer.
Livet er så uforsigbart, så skjørt, vi vet ingenting om fremtiden.
Moren hadde en gang sagt til henne at noen av de menneskene du møter, skal være en del av livet ditt så lenge du lever (...)
Det er noen virkelige fæle mennesker i verden. Ruby ga henne klem. Men det er mange snille og gode mennesker også. Og jeg vil helst tro at til syvende og sist er det flere som er gode enn fæle.
Av og til må man tro på noe selv om man ikke kan se det.
Kanskje ville det alltid være slik når man elsket noen så høyt- denne følelsen av at uansett hvor mange timer man fikk sammen, ville det aldri være nok.
Min mor sa alltid da jeg var liten at julen er kjærlighetens tid, og at om man åpner julehjertet sitt, vil mirakler skje.
Det som har skjedd kan man ikke få ugjort, men fremtiden har man mulighet til å dreie i den retningen man måtte ønske gjennom de valgene man tar, hadde han sagt.
Det er ikke alt man får svar på, Embrek. Av og til må vi bare akseptere virkeligheten slik som den er, hadde Bjørn Anders svart.
Jeg tenker at vi ikke får flere åk enn det gud mener at vi er i stand til å bære […]
Du blir ikke fri hvis du nekter deg selv å bli det. Man må selv arbeide for å få sorrgen til å avta, ofte vil den aldri forsvinne helt. Man lærer seg bare å leve med det vonde, Bjørn Anders.
Lyden av et menneske som blir slått. Når du har hørt det, glemmer du det aldri. Det er en sånn hul klaskelyd, liksom. Alt i den lyden føles feil.
Livet er som et veggteppe. Man trenger alle fargenyansene. Alt fra det helt lyse til det dypeste mørke. Først da gir det et vakkert mønster.
Folk skal heller begynn å fei før egen dør og ikke bry sæ så mye om andre.