hjerteskjærende ...
Jeg likte boka svært godt! Man får nesten lyst til å bygge sin egen båt og drar på eventyr! (Men dessverre, jeg er ikke eventyrlig nok)
"Så det du sier er at leg ikke har noe valg?"
Berntsen smilte. Og fremførte favorittsetningen sin:
"Valg, Schultz, er en luksus det var lenge siden du hadde."
Når man hører at det er fem million flyktninger i Syria, som opplever de samme utfordringer, blir jeg virkelig trist. Krigen sett fra øynene fra en seks år gammel gutt blir enda mer forvirrende og meningsløst som den er. Det er synd at denne boken er ikke oversatt til nederlandsk. Jeg skulle gjerne anbefale den til mange.
Her kan du finne så mye
og har du øyne å se med
behøver du ikke lete
Nordlyset spraker
isperler tennes
spor av fjellrev pryder vidda
og til hver ny dag våkner du
til rypeskratt
Og dette kaller de mørketid
(Nils-Aslak Valkeapää - Vindens veier)
For en bok! Jeg hadde problemer med dialekt og det vanskelig vokabular, men stemningen i boken og historien var veldig fin.
"Hurakan" er den Maya gudinnen for stormer og uvær. Men er det virkelig sant at i norrøn mytologi også en slik kvinne/gudinne eksisterer med et lignende navn? Eller var det "litterær frihet"?
(funnet: "Hyrrokkin", men hun har ikke mye met uvær å gjøre)
Jeg likte boken godt, men det var ikke lett å lese for meg som ikke snakker norsk som morsmål. Noen ord er ikke i min vanlige ordbok. Jeg opdaget litt sent at det er en liste met Skogfinske ord bak i boken :-). Romanen er i alle fall veldig stemningsfulle. Det var som å vandre selv i skogen. "Den brune" kan alltid vise seg!
Veldig bra skrevet bok. Hovedpersonen Boris søker etter en måte å takle tapet av sin kone. Han møter en ung kvinne (Emily) som jobber hos en farmasøytisk laboratorie. Hun har laget en pille som gjør deg kreative. Boris mister synet av virkeligheten...
<<Mamma!>>
Han angret straks han hørte sin egen redsel i det korte, harde ekkoet. For nå visste det det også. Mørket.
Men det var noe merkelig med snømannen. Den sto feil vei. Han visste ikke hvorfor, men den burde se mot veien, mot den åpne rommet.
Jeg likte Zona Frigida også, det er til og med en av mine favoritter!
Kanskje det hjalp at jeg ikke forstår alt og at jeg i noen passasjer ikke brukte en ordbok...
Egentlig ikke min type bok. I midten er det noen gode deler, spesielt hvis historien handler om villmarken, om livet i det iskalde. Jeg liker ikke hovedpersonene og heller ikke de romantiske scener. Men nå vet jeg mye om polarhunder, og hva en jerv kan gjøre. Det finnes mer jerver i Nord-Norge enn ulver!! :-)
Jeg tenkte på hun som ikke ventet meg. På hun som ikke ante at jeg var på vei. Jeg tenkte at nå er jeg ikke lenger på vei noe sted.
Kjøpmannen var rundmaget og hadde en ekstra hals utenpå den som Vår Herre hadde utstyrt ham med. Den veltet hit og dit utover kalvekrysset når han gestikulerte eller lo.
Jeg likte denne boken veldig godt, men kanskje det finnes altfor mye beskrivelser av gater og ruter? Jeg lurer på om nordmenn vet hvor "Veitvet", "Kaldbakken", "Grevlingveien", "Trondhjemsveien", ... ligger? Dette gjør boken ikke lettere for meg, som ikke bor in Norge. Men selvfølgelig forsterker det stemningen!
Hvor dårlig kan ting gå? Det kan gå ufattelig dårlig.
Men hjertet, som hun hadde holdt i frost og strenghet hele sitt voksne liv, det hadde klemtet nå - bare en eneste gang, men det dirret gjennom all hennes kropp siden.
Jeg har bare lest "Og bakom synger skogene". Det var ikke lett å lese (min morsmål er nederlandsk) men jeg likte det veldig god! Gammeldags gård romantikk! Det minnet meg litt om "wuthering heights" fra Brontë.