Åsmund Ådnøy som svar til Stian B. Hope :
12:47, 18. november 2009 Diskusjon: Stian B. Hope om Garman & Worse av Alexander L. Kielland av Alexander L. Kielland
Akkurat ferdig med denne. Boka hakker litt i komposisjonen: Det tar for lang tid før det skjer noe, og så skjer alt på en gang og boka er slutt. 197 sider er rett og slett for lite til å yte rettferdighet til så mange personer.
1) Det er dumt at det foregår parallelle debatter om de samme bøkene, feks nå om La meg synge deg stille sanger. Er det mulig å gjøre noe med dette i malverket? Det henger vel sammen med at systemet behandler hver utgave av en bok som et selvstendig verk, selv om bare coveret er forskjellig.
2) Går det an å lage en liste over de best likte bøkene? A la IMDB 250? Gjerne laget ut fra en kombinasjon av terningkast og antall stemmer.
Den bærende ideen om McEnroe som personifisering av 80-tallet blir litt tynn utover i boka.
En temmelig pompøs tittel. Handler vel så mye om at Andersson ikke mener svenskene anerkjenner ham som det geniet han mener han er.
Enhver bok som inneholder både tennis, Kate Bush og Nigella Lawson, og får meg til å le høyt mer enn ti ganger, er en soleklar sekser.
Åsmund Ådnøy siterer Stille dager i Mixing Part av Erlend Loe (side 89)
00:20, 10. november 2009 4 har det som favoritt.
Ok. Hørte dere det, unger? Ingen linje fra Ludwig II til nasjonalsosialismen. Ifølge moren deres. Hvem vil ha is?
Åsmund Ådnøy som svar til Aslak Sira Myhre :
22:57, 7. november 2009 Diskusjon: Aslak Sira Myhre om Ung må verden ennu være roman av Nordahl Grieg av Nordahl Grieg
Oh yes. Leste den i sommer, og den traff midt i magen.
Mye bedre enn filmen, som nesten bare har tittelen felles med boka.
Stilsikkert, om enn litt grått språk. Historien er ikke all verden, dog.
Visste vel etter to sider at jeg kom til å hate denne, men hva kan jeg si? Jeg var på ferie og dette var den eneste uleste boka i bagasjen vår.
Var 17 og lett påvirkelig da jeg leste den første gang, men den står seg fortsatt.
En glemt norsk humorklassiker. Eller et sant ordspillhelvete. Jeg mener det første.
Åsmund Ådnøy siterer Bakmålsordboka av Kjetil Rolness
10:07, 5. november 2009 2 har det som favoritt.
fotnotestativ: bokstøtte som følger med vitenskapelige publikasjoner med ekstremt mange litteraturhenvisninger
fremmedfrukt: tropiske fruktsorter som kommer til Norge og stjeler markedet fra våre egne bær og grønnsaker
høyadel: storbondestanden på Hedmark
quizling: deltaker i spørrelek som samarbeider med motstandernes lag
Første møte Mankell, og ble ikke fristet til å lese mer av ham. Flatt språk, lettglemt.
Åsmund Ådnøy som svar til Stian B. Hope :
20:57, 4. november 2009 Diskusjon: Den beste norske debuten?
Jo, forresten, var ikke Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede en debut? På høyde med Knausgård, mener jeg.
Åsmund Ådnøy som svar til Stian B. Hope :
20:50, 4. november 2009 Diskusjon: Den beste norske debuten?
Knausgård er vel det mest opplagte valget. Jeg ble veldig imponert av Fosnes Hansens Falketårnet da jeg leste den. Kanskje fordi jeg selv var 18 da, og skjønte ikke at en fyr som var to år eldre kunne skrive noe så bra. Vet ikke om jeg hadde blitt like slått til bakken i dag, og har ikke tenkt å finne det ut heller.
Fargesprakende bilder av Oslo, og fine essays av blant annet Hege Duckert (nydelig om Oslo vest), Torgrim Eggen og Anders Giæver. Kommer stadig tilbake til denne.
Alle rockbiografiers mor.
Åsmund Ådnøy om The Rough Guide to Cult Football (Rough Guide Travel Guides) av Paul Simpson:
20:43, 4. november 2009
Perfekt å lese i små doser, for eksempel mens du lager middag eller sitter på bussen.
Collins er en kunnskapsrik og ganske kjedelig skribent. Men skyhøy nerdefaktor på stoffet trekker opp.
Sist sett
