Latterlig å kalle et oppslagsverk "ultimate" når det er på tjukkelse med en tommelfinger.
Min favorittpassasje var den hvor faren tar gutten med gjennom dyreparken og forteller om hvor farlige dyrene er. Ganske tidlig i boka.
Huttetu.
Delen fra Nord-Norge er jo helt fantastisk. Jeg datt litt av lasset da Vankel ankom Kristiansand, men det er mye fint i de partiene også.
Litt sånn som White album: Man kan selvsagt argumentere fornuftig for at den burde vært kortere, men samtidig gjør det ingenting at den breier seg.
Tungt fordøyelig, altfor langt og ufokusert, særdeles oppskrytt.
1) Leste Saabye Christensens Beatles da jeg var 15, seint på kvelden mens jeg hørte Paul McCartneys Unplugged-plate på kassett om og om igjen. Blir fortsatt utrolig sentimental av å høre instrumentalversjonen av "Junk".
2) Roy Jacobsens Seierherrene på interrail i 1995, 19 år gammel gjennom mellom-Europa. Og Gudfaren av Puzo på samme togtur. Intenst begge deler.
3) Thomas Pynchons V på bryllupsreise i Provence i 2004, 27 år gammel. Som en lang skitur; slitsomt, men likevel veldig tilfredsstillende.
Synes Snømannen er blant de svakere bøkene om Harry Hole. Løsingen på mordgåten er ikke spesielt overraskende. Marekors er min favoritt i serien.