Bokelskere.no

Veldig fin bok som forteller om kristendommen til småskolebarn på en enkel og lett forståelig måte. Det blir dratt paralleller fra Bibelhistorier til det daglige livet til førsteklassingene Stine og Jørgen. Små og store problemer i hverdagen blir løst via gode råd og Bibelfortellinger fra Fru Fjell.

Språket er jevnt over ganske enkelt og lett forståelig, men med kanskje litt i overkant mange spørsmålstegn. Også ordet "gnuge" brukes til stadighet, et ord jeg gjetter meg til er et dialektord. Etter hvert forstår man hva det siktes til, men første gangen jeg leste ordet ble jeg veldig forvirret.

På grunn av språket blir boka derfor en firer som kunne vært en femmer. Veldig god bok, men den må bli lest høyt.

Boka er utsolgt fra forlaget, men jeg lurer på om forlaget skulle vurdere å trykke opp et nytt opplag. Den finnes uansett på en del bibliotek.

En ganske bemerkelsesverdig bok: For det første er det en del skrivefeil (forlaget sendte feil manus til trykkeriet - nemlig det som ikke var retta). For det andre føles det som om jeg spiller et rollespill ledet av en veldig snill game master/spilleder som sender en alliert eller et lykketreff hver gang vi har det litt vanskelig. For det tredje er karakterene ganske firkanta og svart/hvitt.

Men når alt dette er sagt, er det en knasende god bok! Ikke vet jeg hvorfor, jeg vet bare at jeg ikke klarte å legge den fra meg før siste side var lest ut. At jeg har anbefalt den til alle jeg har snakket med siden jeg var kun 40 sider inni. Noe med handlingen, tankene til hovedpersonene og forfatterens ungdommelige, muntlige språk taler rett til meg. Jeg er så heldig å kjenne den talentfulle skribenten, og det er som om hun sitter i hodet mitt og leser fortellingen. Det er så naturlig, så lekende lett når hun forteller denne dramatiske historien.

Mine ord strekker ikke til - les heller forfatterens egne. "I dypet av en ruin" er en bok skrevet av ei ung jente, skrevet til andre unge mennesker.

Ja, synes i grunn den ballongen er et veldig fint bilde på bokas innhold. Den er så lett at den snart flyr av sted, men den kan likevel sprekke av ingenting.

Jeg leste nettopp "Noe i meg er sterkere enn meg". Det er en fortelling fra Astrid Høgevold som har/har hatt anorexia nevrosa. Synes den burde fortjene å komme på lista di.

"You don't know me" av David Klass. Den norske oversettelsen (Du kjenner meg ikke) er ganske dårlig, men boka får gjennom sitt budskap uansett.

Jeg føler ofte at jeg har lest lite aktuell litteratur, lite "klassikere" og store verker "alleandre" har lest, men jeg har da 10 bøker fra denne lista... Så om jeg har lest ti av disse nittini, er jeg litt over gjennomsnittet. Men jeg tror det kan stemme at ingen leser alle disse bøkene. Det er ganske forskjellig litteratur, og noen foretrekker lette, lystige saker, mens andre vil lese tunge, triste romaner.

Du kan jo prøve å lete i et antikvariat. Dra til Tvedestrand til sommeren og pløye gjennom et par butikker.

Fantastisk bok! Kjenner jeg gleder meg til å lese mer om denne gutten.

Gled deg, for den 11. februar er det premiere på "Jeg reiser alene", filmen om Charlotte Isabell Hansen!

Men så er du ikke så veldig kvinnelig heller =) Jeg likte boka veldig godt, feminin som jeg er.

Det er noe i det du sier. Jeg har aldri tenkt over det før, men det er helt sant at hyggelige bøker ofte blir oppfattet mindre seriøse/viktige. Lurer på hvorfor det er sånn. Mulig det er lettere å skrive om vonde følelser og få det til å bli viktig, fordi en ofte ikke tar det opp ellers i livet.

Hun skriver det hun ikke lever.

-Men også så mye mer! Som en slags respons til blogginlegget ditt må jeg si at jeg fant boka utrolig underholdende, fascinerende og dyp (om små ting). Og dette med friheten som gjennomsyrer hele greia.

Kanskje er boka mer beregnet på unge lesere. I alle fall er det stor forskjell på smak. Jeg ble så lykkelig over at noen kan skrive en bok som denne. At ikke alt behøver å være Berlonerpoplene og Bokhandleren i Kabul, men at noe kan være rent oppspinn, kaos og tøv. Ren underholdning. Og så lignet det så mye på hvordan jeg selv tenker og ser på verden.

Flott bok, men jeg leste den på norsk, og oversettelsen var elendig. Setningene var rare, det var masse gramatiske feil og en del ting hang bare ikke på greip. Innimellom måtte jeg ta veien innom det engelske språket for å forstå hvordan oversetteren hadde tenkt.

Jeg synes det er så trist med god litteratur som blir så dårlig oversatt. Det ødelegger så mye. For eksempel er "Candy" av Kevin Brooks og "Du kjenner meg ikke"/"You don't know me" av David Klass fantastisk litteratur som er elendig oversatt.

Flere der ute?

Noe av det største våset jeg noen sinne har lest, tror jeg. Med andre ord: Herlig! Noe helt utenom det vanlige.

Sååå misunnelig! Jeg bor ved Arendal og pleier å være på Hovefestivalen hvert år uansett, men i år skal jeg på skrivecamp i Trondheim i festivaltida. Tore Renberg skriver helt fantastisk! Og han kan lese også. Skulle likt å høre det.

Hah. Mange morsomme lesevaner her. Mange rare.

Jeg låner det meste på biblioteket, og eier ikke så mye selv. Noen biblioteksbøker - for eksempel godt brukte bøker og pocketutgaver - er blitt "plastifisert" med et gjennomsiktig bokbind. Det må plukkes på. Hjørner blir aldri de samme, og strimer med plast blir revet av. Jeg får litt dårlig samvittighet over det når jeg skal levere boka tilbake, men det går så automatisk når jeg holder på.

Likte best den første tittelen, det må jeg si.

Og så er lange titler mye morsommere enn korte. "Hva leser du?" "Gift. Av Kielland. Hva leser du?" "Den store frigjøringen eller hva som hendte meg på siste sommerseminarium en dag jeg forsøkte å krype ut av sangkassen min. Av Stein Mehren." "..."

Min hest er større enn din hest...

Se her: http://motlys.net/filmer.html Klikk på info om "Jeg reiser alene". Den er basert på Charlotte Isabell Hansen.

Norsk film pleier å være skikkelig dårlig. Men Mannen som elsket Yngve var den beste norske filmen jeg har sett. Den og Fjols til fjells. Jeg gleder meg skikkelig til nesten.