Bokelskere.no

God morgen Rolf :-)
Mine bøker er utgitt i 1977, og serien har altså med Ukjent Soldat. (Men jeg har også Ukjent Soldat fra Bokklubben i 1971, og jeg har en utgave av Sønner av et folk fra Cappelen 1963.)

Så flott! Det hadde jeg ikke fått med meg.

Takk i lige måde.

Jeg forstår ikke helt hva du mener med resyme av hans bakgrunn?
Jeg antar at du tenker på kapittelet da han banka opp den bebrillede jyplingen som sang Horst Wesselsangen? Der han omtaler seg selv som "mor Koskelas Ville"? Der ligger det ganske sterke føringer for hvor sympatien hans ligger, ikke sant? Og det er typisk at det sprekker opp i fylla.

I og med at jeg ikke har lest alle de foregående bindene må jeg gjette meg til slektskapet hans bakover, men jeg ser at Akselis elste sønn heter Vilho, så jeg regner med at han er Ville, vår mann.

Jeg antar, uten å vite eller ha tenkt så mye på det, at Koskela er Linnas alter ego, eller hva det kalles. Hvis det er rett kjente han nok bakgrunnen, og kan ha tenkt at han, Linna, nå var i posisjon hvor folk ville lytte til hans versjon av Finlands historie.
Ikke vet jeg, jeg finner lite info om mannen.

Antikvariat.net er ellers stedet. Jeg ser det fremdeles finnes endel eksemplarer. Sjøl kjøpte jeg den pakka som heter Under polarstjernen. Åtte bind, der Ukjent Soldat altså også er med.

Fint at du anbefaler Westö. Jeg får flere og flere bøker jeg MÅ lese, he, he.
Og endel som må avsluttes.

Som Rolf skriver er det Polstjernetrilogien du etterlyser. Han sier:

"Høyt mot Nord" begynner så besnærende, synes jeg: " I
begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi."

Denne Jussi heter Koskela til etternavn, han er bestefar til "vår mann" i Ukjent Soldat. Handlinga startet på slutten av 1800 tallet, og unge Jussi er tjenestegutt på prestegården. Vi følger han og kona når de bryter jord på en husmannsplass under prestegården.

Men Linna skreiv faktisk trilogien etter at Ukjent soldat var utgitt.

Jeg tenker på hvor forskjellig denne boka er fra Markens Grøde til Hamsun - selv om temaet er så likt. For de som har lest Pelle Erobreren fra Danmark, er Polstjernetrilogien (så langt jeg har lest til nå i alle fall), på mange vis en finsk parallell, i den betydning at man gjennom å følge en person/ familie belyser historia sett fra arbeidsfolks synsvinkel.

Foreløpig har jeg lest begge bind Høyt mot nord og bind 1 av Opprør, hvor en av sønnen til Jussi, Akseli Koskela er hovedperson. Tidsepoken omhandler revolusjonen i Russland 1917 - som også førte til opprør i Finland. Jeg skal ikke røpe hva som skjer med Akseli, men hans skjebne er endel av arven vår Koskela har med seg i Ukjent soldat. Verd å lese, absolutt!

Dette var underlig lite kjent for meg fra før. Jeg sier underlig, for Finlands historie er nær oss, og virkelig en bloddryppende klassekamp. Mens vi i Norge snakker om Menstadslaget som eksempel på at statspolitiet blei satt inn mot arbeidsfolk ser det finske borgerskapet ut til å ha myrdet rundt ti tusen revolusjonære etter at opprøret blei slått ned. Dette er det interessant å finne videre kilder på. De hvite i Finland var under ledelse av general Mannerheim, eks general i den russiske tsaren hvite styrker. Han leder jo Finlands hær og er en bakgrunnsfigur i Ukjent Soldat.

Jeg er enig i at Ukjent soldat er en kollektivroman uten en klar hovedperson. Det er tre faktorer jeg sette spesielt stor pris på.
For det første at Linna ser det hele fra "vanlige folks" synsvinkel. Og denne kjenner han godt med sin bakgrunn som arbeidsmann. Det preger også trilogien.

Det andre er hans fantastiske typegalleri og "stilen" gutta imellom. Jeg kjenner igjen mange av dem. Dette er folk jeg har jobba sammen med, trikseren & fikseren, som alltid finner smutthull, veit hva som kan byttes mot hva, som forsvinner for å gå på damebesøk, han som veit alt; "vi kommer til å måtte svømme over elva, bare vent ..." Dette kalles vel "street smart eller street wise " i dag?

For det tredje skriver han så godt som ingenting om omstendighetene rundt krigen, det rettferdige/ urettferdige i å gå til krig mot Sovjet sammen med Hitler. Og det er sannsynligvis en stor styrke for boka. Hadde han gjort det, hadde fokus i boka blitt endra, og uansett delt leseskaren i to vil jeg tro.
Og likevel blir det hele så sannferdig.
Han latterliggjør de svulstige frasene om fedrelandskjærlighet og heroiske soldater. -Ja, de gjør idiotiske ting de som styrer over oss, vi hater dem hvis vi gidder, men vi må finne en vei og gjøre jobben vår uansett. I krig som i fred. Og han hanekylling sersjanten blir etterhvert mer og mer sympatisk, fordi han lever vårt liv, han lever i den samme virkeligheten, han nærmer seg å bli en av gutta.

Men det fantes også en annen virkelighet i Finland på denne tida, Jeg har begynt på Elvi Sinervos Kamerat svik ikke. Den handler om dem som nekta å gå i andre verdenskrig sammen med nazistene. Som blei forfulgt, fengsla og drept av de hvite hjemme i Finland samtidig som Väinö Linnas menn gikk inn i Sovjet. En interessant parallell lesing.

Den siste boka jeg tenker å ta med i samme slengen er Erobringa av Kiimasjärvi av Gennadij Fisj. Den sies å:

bygge på autentiske beretninger fra unge finske arbeidere som hadde
flykta fra den hvite terroren i Finland etter den mislykka
revolusjonen i 1918. Året er 1922, og de kjemper mot reaksjonære
kvitfinske elementer som har gått inn i Sovjet-Karelen for å legge det
under Finland.

Tilsist håper jeg å ta fatt på Westö.

Halooo!
Jeg prøvde å sove i natt, og pensjonisten er på jobb i dag og skal på møte med Kjell Askildsen i kveld, men så fort jeg får satt meg ned skal jeg skrive en kommentar eller to.

Jostein Røyset sa:

Vis meg vedskjulet dit og eg kan seie deg kven du er ....

Man kan godt si skrekk og gru. Og for meg var det ukjent at boka blei forbudt på biblioteket. Det var slik Vredens Druer blei behandla enkelte steder i California.
Men man kan også si at det er fint å få dette fram i lyset, for ikke bare er dette vår nære fortid, mange av disse holdningene lever godt i endel miljøer i bibelbelte fremdeles.

Denne kommentaren er til en to år gammel - men dessverre ikke uaktuell - tråd om bokbrenning og sensur.
Kjell Askildsens debutbok, Heretter følger jeg deg helt hjem, blei på initiativ av sogneprest Erik Sundby i Mandal, nektet utlånt fra Mandal bibliotek. Dette pågikk fram til bibliotekstyret kom sammen og gjorde et formelt vedtak. Styret vedtok med fire mot en stemme at det var forbudt å låne ut denne boken. Sundby var forøvrig også formann i bibliotekstyret.

Kjell, som hadde sendt boka til sin egen far, fikk denne hilsen da de første gang etterpå møttes: "Ja, jeg får jo takke deg for boken, Kjell. Men jeg vil jo ikke la være å si deg at jeg måtte brenne den. Så det har jeg gjort."

Dette skjedde i 1953, samme år som Kjells far, lensmann Arne Askildsen blei valgt inn på Stortinget for Kristelig folkeparti.

Takk for det Jostein. Vanskelig å finne grensa mellom personlig og privat her.

Fint at du likte profilbildet, jeg liker stedet, og noen tusen sider er det nok blitt der.

Whisky er best når man ikke drikker mer enn at man fremdeles kjenner smaken, og det er interessant å eksperimentere med forskjellige smaker i rekkefølge. Mens Ardbeg er en Islay whisky, kommer Glenmorangie fra Northern Highlands, mens Speyburn som navnet antyder er fra Speyside. (I Nordvestpassasjen skriver forøvrig Fløgstad morsomt parodisk om whisky-fantaster ved å konstruere en kommende akevitt - hype.)

Jeg har prøvd stillingen du beskriver, selv om det er lenge siden, og tenker ikke å gjøre det igjen. Jeg blei faktisk gift med henne som dengang satt på motsatt side av skåla. En lite morsom situasjon da, men med et fantastisk flott resultat i ettertid - og rubin-bryllupsdag neste år.

For å lage en litterær vri på et innlegg som sannsynligvis ikke skulle vært posta her, legger jeg ved teksten I drink av Mary Gauthier, fra Drag Queens in Limousines. Den kan forhåpentligvis leses på bildet fra vedbua mi, hvor de forskjellige distriktene i Skottland har fått hver sin vegg..

Ettersom det ikke har vært aktivitet på tråden på et år, er det vel ikke så stor interesse for å informere hverandre om litterære møter? Dette er jo et nettsted hvor man ikke treffes fysisk, og hvor deltakerne bor spredt over hele landet må man forvente.
Men, men, jeg har på meg scaniajakka på møtet med Askildsen, tenker jeg.

Jeg tar en pause midt i Väinö Linnas Polstjernetrilogi, og satser på Alf van der Hagens intervjubok med Kjell Askildsen denne helga. I kveld har jeg imidlertid tenkt å lese etiketter på tre forskjellige singlemalt flasker; Ardbeg (is considered by whisky CONNOISSEURS to be not only the ...), Glenn Morangie (is renowned the world over for its...), og sist, og mest avdempa i smak, Speyburn (golden-amber in color with green apples, honey, lemon and floral vanilla spices...).

God helg!

Jeg finner ingen tråd hvor vi kan informere hverandre om møter med forfattere/ om litteratur, derfor denne.
Tirsdag 11. nov. kl. 18.00: Kjell Askildsen i samtale med Alf van der Hagen. Møte holdes i Askildsens fødeby.

Gode nyheter for lesere som er over gjennomsnittet interessert i John Steinbeck; det er dukka opp et nytt og relativt ukjent stykke fra 1944, i følge ABC News.

Steinbeck jobba som kjent(?) i det amerikanske propagandaapparatet under andre verdenskrig, og det nye stykke er fra et radioprogram Steinbeck gjorde med Orson Welles. Stykket heter "With your Wings".

Denne boka blei kommentert av Bjørg L for åtte måneder siden under denne diskusjonstråden fra Island om Himmelriket og Helvete.