Bokelskere.no

Jeg bryr meg ikke om å stemme, tror jeg vil lese boka, men har mye igjen av Himmelrike. Skriver gjerne innlegg hvis jeg føler for det. Kan eventuelt struktureres i kategorien Hangaround/ stykkevis og delt. Kan det aksepteres?

Deilig bok. Blei fanget i stemninga. Kjente meg igjen i forakten. Vurderte den til mellom fem og seks. Leste den ferdig på torsdag. Reiste på hytta fredag. Der hadde det vært innbrudd, det tredje på seks år. Døra var ødelagt og et vindu brutt opp. Snudde og reise tilbake til sivilisasjonen.
Har tenkt mye på Sune og gjengen hans i helga, men uten den samme, gode følelsen.

Jeg har bare lest en tredjedel av boka, og ikke fulgt nøye med på lesesirkelen. Håper det er ok at jeg legger inn en kommentar?
I risikoforståelse finnes det i hovedsak tre forklaringsmodeller på ulykker: Skjebnetro, Individuelle forklaringer og Systemperspektiv. Disse henger sammen med kunnskapsutviklinga og maktforholda i samfunnet.
Stefánsson gir en svært god beskrivelse av Skjebnetroen. Du drukner på havet fordi Gud vil. Du forebygger ulykka gjennom felles bønn i det mannskapet skal til å ro båten til havs. Han som ror ut seinere snuser mot vinden og lukter at en stygg nordavind er i anmarsj, legger raskt avsted for å ta en kort tur. (Dette var før man kunne forebygge ved å tro på YR.no)
Å lære seg å svømme er å mistro Gud. Når man åpner en hai ser man at den har spist ei bikkje som svømte etter båten til herren sin. Slik går det når man setter seg opp mot Guden og svømmer.

Fire timer til havs i en liten robåt. Du er prisgitt elementene, mangler kunnskap om meteorologi. Tilfeldighetene vil avgjøre.

I virkelighetens verden vil svømmekunnskapene likevel ikke redde deg hvis båten forliser i storm utenfor Island vil jeg tro. De vil forlenge pinen før du fryser ihjel/ blir spist av en hai og/ eller likevel drukner. Derfor er det mentalt forståelig og logisk at man ikke vil lære å svømme.
I min ungdom - og kanskje fremdeles - var det også sånn at de fra fiskerhavnene ikke kunne svømme.

Blir spennende å se om dette blir fulgt opp utover i boka.

Jeg tror du vil like Laxness. Sjøl begynte jeg med Salka Valka rundt -94. Husker den som en fin kjærlighetshistorie. I de siste årene har jeg lest Islands klokke, som gav meg litt av følelsen jeg fikk av Øst for Eden og Buddenbrooks. Jeg likte Buddenbrooks best. Sin egen herre ga assosiasjoner til Markens Grøde, mørkere og mer innbitt, jeg kjenner igjen stemninga i det lille jeg har fått lest av Himmel og helvete. Men boka som topper foreløpig er utvilsomt Brekkukotkrønike, der er jeg helt på linje med Karin. Strålende humor. Land til salgs kjenner jeg ikke og vil gjerne ha vurdering av. Anyone?

For enkelte formål strekker ikke trailerne til. Gratulerer med dagen!

I diskusjonen om Vredens Druer høsten 2013 drøftet vi om tittelen Vredens Druer kom fra bibelen eller fra the Battle Hymn.
Under lesningen av Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant dukket det opp en artig vri på problemstillingene da hovedpersonen satt navn på katta:
Det var en tigerstripete gårdskatt, en hann, som straks fikk navnet Molotov, ikke etter utenriksministeren, men etter bensinbomben.

En utgave av Ulysses blei angivelig satt i bly i 1922 av franske typografer som ikke forstod et ord av en tekst hvor store deler var tilføyd av James Joyce for hånd mellom linjene med overstrykninger og delvis uleselig skrift.
Mens typografene er idag en utdøende yrkesgruppe lå gjennomsnittslønna for fagarbeidere i industrien i Norge i 1922 på 1,78 kr. Nominelt går det altså framover lønnsmessig for tasterne i India som nå er oppe i fem kroner - snart hundre år etter.

(Kanskje et kakediagram eller tre her Jostein Røyset?)

Kult!! Jeg leste samtlige Morgan Kanebøker og hele Diablitoserien da den kom, pluss noen få Clay Allison bøker, jeg har hørt på foredrag av Hallbing, og har faktisk også krangla med etablere forfattere om deres nedstemming av Hallbing til forfatterforeninga, men du bringer mye ny kunnskap inn her. Fanx mate!

Så bra. Da kan jeg jo lese der åssen det går...

Ha! Der kom pakkene med landpostbudet!

Blodsbrødre av Knut Lindh - Denne kjøpte jeg fordi tittelen minna meg om CC Cowboys.

Easy raiders av Erik Grønner - fordi den minna om filmen uten s som jeg så i Paris i 1969 sammen med to marokkanere.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson - fordi den har fått mye fin omtale.

Kjære Agnes! av Håkan Nesser - for å ha noe lett å slappa av med.

Mannen som faller av Don DeLillo - fordi DeLillo er en av forfatterne jeg skal utforske i 2014.

Byen av William Faulkner - fordi Faulkner er en klassiker.

Dandy av Jan Guillou - fordi jeg likte Guillou godt tidligere og gir han en ny sjanse.

Ildmannen av Torkil Damhaug - for å ha noe lett å slappa av med.

Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen - fordi Ingvar er en helt!

Hvordan smugle tonnevis med kokain - og leve lykkelig av Luca Rastello - for å ha en reserveplan hvis pensjonisttilværelsen blir for treg og penga ikke strekker til.

10 bøker for 800 spenn! Jeg er en lykkelig mann.

Steinbeck.

Den følelsen har dukka opp med jevne mellomrom i nesten 14 dager, men på mandag henter jeg to bokpakker med tilsammen ti bøker.
Fikk forresten en mistanke om at jeg ikke var den eneste bokelskeren på ferie da jeg så skrifta på muren: spørs om noen som har felleslest Middlemarch var på samme sted som meg?

Jeg slurver ofte med spraaket. Karikere er et bedre ord en parodiere. Simen Tveitereid har laget noen nydelige artikler paa samme vis som deg. Tror noe kan googles fram, muligens paa nasjonalbiblioteket.