Jeg har også Babbit og Main Street av S.L. og The Jungle og Draggon's Teeth av U.S. The Jungle i unsensored origin edition med små og lite lesevennelige fonter. Det kan bli en utfordring.
Takk for svar begge to. Jeg har kjøpt The Cornish Triology, men enda ikke lest et ord. Boka er kjøpt utelukkende med utgangspunkt i Bokelskere, så det er kanskje dere to jeg skal gi kred hvis Davis imponerer? Veit ingenting om han, men har mange gode erfaringer med alt fra Canada som har dukka opp i livet til nå. Flere av de andre dukket opp i andre bøker, blant annet Sinclair Lewis i Gift med en kommunist av Philip Roth, for ikke å snakke om John Fante, som opptrer som gud hos Bukowski. Fante har jeg lest endel av. Lett å se koplinga han - Buk i skrivestil. Jeg liker fylla, uerbødigheten og alle damene de skryter på seg. Under felleslesning fant jeg også noen nye Steinbeckbøker jeg har lyst på: Bombs away og America for americans, i tillegg til spennende biografier.
Jeg har foreløpig to nye mål for lesing i 2014. Det ene er flere (for meg) nyoppdagelser som nå står i hylla; Sinclair Lewis, John Grisham, Upton Sinclair, Robertson Davis. Det andre er ei liste jeg fant over tusen anbefalte bøker noen mener en bør lese. Jeg starta for noen år siden på hundre-lista, og har nådd ca. 35 på den, med Middlemarch underveis. For meg passer disse klassikerne best i parallell lesing med lettbeint krim. På den nye tusen lista tenkte jeg å begynne med nyere bøker. DeLillo, Coetzee, Kureishi. Jeg vil også fortsette å lese enkelte forfattere til bunns, Hesse, Steinbeck, Fante, Fløgstad, Hamsun, Dickens, Bjørneboe, Philip Roth, John Irwing. De siste åra har jeg lest mellom 10 og 15000 sider ved siden av jobb, rundt om 50 bøker. Nå er jobbsituasjonen endra, så jeg burde ha et program for 2014 som ikke gjør meg arbeidsledig.
Stakkars Mr. Casaubon hadde gått seg vill i små rom og vindeltrapper. I intense grublerier over fruktbarhetsgudene i Samothrake, eller i en utlegning om mytegranskere som hadde trukket dårlig underbygde paralleller, mistet han lett av syne enhver hensikt han måtte ha hatt med å fordype seg i noe av dette.
På den annen side hadde man altså Tyke, en mann som ofret seg helt og holdent for sin prestegjerning, som bare var hjelpeprest i en annekskirke til St. Peters og hadde tid til ekstraoppgaver. Ingen hadde noe å si på Mr. Tyke, bortsett fra at de ikke tålte synet av ham og mistenkte ham for å preke bare tomme fraser.
For i mengden av middelaldrende menn som utfører sitt yrke fra dag til dag, rutinemessig slik de knytter slippet, finnes det alltid noen som en gang har villet utføre betydningsfulle gjerninger og forandre verden aldri så lite. Vi får nesten aldri høre historien om hvordan de kom til å tilpasse seg gjennomsnittet slik at de kunne bli puttet i boks, tretten på dusinet.
Jeg vil takke Lillevi for en stor jobb med å administrere felleslesningen om John Steinbeck. Vel utført jobb!
Sjøl datt jeg litt av på slutten. Det skyldes delvis private årsaker, men også at jeg leste de siste bøkene våren 2012. Det var for lenge siden til at jeg huska dem konkret, og for nær til at jeg ville lese dem om igjen.
På den andre sida fikk jeg lest de fleste andre Steinbeckbøkene jeg ikke hadde vært gjennom før, samt skaffa meg tre biografier.
Felleslesinga har vært lærerik. Jeg hadde planer om å prøve meg på en større analyse av hele forfatterskapet, men lesningen av Benson Jackson J.; John Steinbeck. Writer og Susan Shillinglaws Carol and John Steinbeck. Portrait of a Marriage er ikke i mål enda. Kanskje etterhvert?
Jeg har i alle fall fått en dypere forståelse for drivkreftene hos Steinbeck.
Hans enkle motto for forfatterskapet ser ut til å ha vært: Try to understand man. Ikke noe dårlig motto for et forfatterskap.
Tesene mine er at det enorme politiske presset han fikk etter Vredens Druer, samt et tilnærma totalt skifte av miljø (klasse, ektefelle, omgangskrets) kan forklare hvorfor han etterhvert valgte å opptre som propaganda-agent når han fikk tilbud om å være på parti med presidenten i verdens fremste imperialiststat. Under Vietnamkrigen og på kulturbesøk i Sovjet under den kalde krigen.
Hans skjønnlitterære kapasitet tørket inn i takt med at samfunnsposisjonen hans nærmet seg toppene, samtidig som han presenterte langt flere avisartikler og gikk fra å være forfatter til skribent. (Sjøl kalte han seg aldri forfatter men writer).
Jeg tror - mener - men veit ikke - at hans kone 1, Carol, var svært viktig for hans utvikling, både som forfatter, men også for Vredens Druer, som fremdeles, og i enda større grad, framstår som hans beste bok.
Jeg vil og takke alle andre som har gjort dette til en erfaring med humor, kunnskap og en hyggelig tone.
Alt 1. Trailerkjøring mellom Murmansk, Moskva, Manchester, Milano.
Alt 2. Trailerkjøring med Steppeulven, Scherfig, Solstad, Steinbeck.
Alt 3. Trailerkjøring med bærbar pc, bøker, mobil.
Alt 4. Drittgutter var aldri blant mine kamerater.
Det var meget vakkert, som lesningen i de gamle bøkene, som å ligge i det varme badevannet, men - alt i alt - hadde det ikke akkurat vært noen henrivende dag, ikke akkurat en strålende lykke- og gledesdag, men nettopp en av disse dagene som etter lang tid burde være de normale og vanlige for meg - passe behagelige, absolutt utholdelige, tålig bra, lunkne dager for en eldre, utilfreds herre, dager uten spesielle smerter, uten spesiell sorger, uten virkelige bekymringer, uten fortvilelse, dager da til og med spørsmålet om det ikke nå er på tide å følge Adalbert Stifters eksempel og forulykke under barberingen, lar seg overveiende saklig og rolig, uten opphisselse og angstfornemmelser.
Magisk teater
adgang ikke for alle og enhver
- ikke for enhver
Jeg forsøkte å åpne porten, men den tunge, gamle klinken rikket seg overhode ikke. Bokstavleken var slutt, med ett hadde den opphørt, sørgelig klar over sin nytteløshet. Jeg tok et par skritt tilbake, plumpet dypt ned i sølen, det kom ikke flere bokstaver, leken var slutt, lenge ble jeg stående i sølen og vente, forgjeves.
Men så, akkurat i det jeg hadde gikk opp og på ny sto på fortauet, drypper noen fargede lysbokstaver ned på den blanke asfalten foran meg.
Jeg leste:
Bare - for - for-rykte!
John Harstads bok Motorpsyko Blissard. Blei anbefalt å lese den mens jeg spilte Motorpsyko. Gleder meg!
"Hvorfor skal en sånn inntørket gammel ungkar plutselig gifte seg?" sa Sir James. "Han står jo alt med det ene benet i graven."
"Han har vel tenkt å hale det opp igjen, da, antagelig."
Det var som om gjenskjæret av en hvit, solbelyst vinge hadde strøket over trekkene hennes og gitt dem en svak rødme.
Selvfølgelig er det ikke noe krav at et menneske alltid skal snakke godt for seg. Det er bare det at man kan si noe om deres intellekt hvis de er i stand til det.
En manns sinn og intellekt, det han måtte ha av slikt, har alltid det fortrinn at det er maskulint, på samme måte som det minste bjerketre er av et mer opphøyet slag enn den høyeste, mest elegante palme. Ja, selv hans uvitenhet er av en bedre sort. Det er mulig at Sir James ikke selv hadde kunnet trekke en sånn slutning; men i kraft av tradisjonen utstyrer et vennlig forsyn selv den slappeste karakter med nok lim og stivelse til å opprettholde slike forestillinger.
Jeg skal prøve å skrive med litt større bokstaver: Jeg tror det kan være fornuftig å vurdere Steinbecks forfatterskap ut fra et kvinne- og klasseperspektiv, ikke utfra hvor mange damer han skryter av å ha pult.
Sitatene er artige, men de sier lite eller ingenting om Steinbecks litteratur i mine øyne. Han skreiv jo verken "Uten en tråd" eller "Stille døgn i Clichy" etterpå, men gifta seg i 1950 med Elaine, venninna til henne som seinere blei Lady Bird Johnsen, og utga "Øst for Eden" i 1952.
Det virker som konene hadde stor innflytelse på bøkene hans! Sitatene viser jo at skilsmissen med Carol i alle fall hadde betydning for livet hans, men den falt jo også sammen med Ed Rickets brå død.
Jeg har tidligere gjengitt et utdrag fra Wikipediaartikkelen om Ed Rickets som utroper han som hovedinspirasjonskilden og påvirkningskraften til Steinbeck. Jeg tviler, og mener innflytelsen fra Carol har vært langt viktigere, sammen med stegene han tok fra småborgerskapet, via arbeiderklassen til borgerskapet.
Han skreiv etter parola "Try to understand men" - men det kan virke som perspektivet endra seg ut fra de enorme endringene livet hans gjennomgikk. Dermed blei vennenes perspektiv viktig.
Jeg er selvsagt enig med deg at USA har klasser, men det avspeiles i liten grad i det offisielle språket. Howard Zinns historiebok er eg godt untak, jeg har lest den i sin helhet. Flott bok. (det synes også Kris Kristofferson). Jeg gir den en sekser.
Jeg mente å etterlyse vurderinger av Steinbecks litterære utvikling i lys av klassebakgrunn og (endret) tilhørighet gjennom karrieren.
Ehrenreichs bok kjente jeg ikke, og jeg ser den har fått en norsk oversettelse med den morsomme tittel "Kjøpt og underbetalt".
Takk for et godt tips. Ideen minner om PALM, GÖRAN: "Et år på L M Ericsson", samt kanskje noen av bøkene til Gunter Walraff.
Jeg har foreløpig to vinkler jeg mener er grunnleggende for å forstå utviklingen i John Steinbecks forfatterskap. Den ene handler om kvinnene i livet hans. Den andre om klassetilhørigheten.
Den første er strålende beskrevet i en ny bok fra 2013 av Susan Shillinglaw: Carol and John Steinbeck. Portrait of a marriage. Ok. Jeg har riktignok bare lest 62 av 260 sider foreløpig. Det eneste som holder meg litt igjen fra å anbefale boka er at så godt som hver setning inneholder et eller to akademiske fremmedord, slike jeg oppfatter mange utstyrer doktoravhandlingene sine med for å understreke sin viten. I dette tilfelle hadde boka stått langt sterkere uten.
Carol Henning Steinbeck willed som vi veit The Grapes of Wrath.
Når det gjelder klasseperspektivet som utgangspunkt for å forstå utviklingen av Steinbecks bøker jeg har sett lite til det. Mye av litteraturen om Steinbeck kommer fra USA, og der eksisterer vel ikke klasser(?) Dersom noen har gode kilder her er jeg takknemlig for tips.
Jeg har tidligere skrytt av Jackson J Bensons bok: John Steinbeck. Writer. Det står ved lag, selv om jeg enda ikke har klart å fordøye alle de litt over 1000 sidene.
Enig med deg, og Steinbeck skriver om både trailersjåførene som trekker lass, og disse andre greiene som han beskriver på sidene rundt 80 i Turen med Charley: "De er ikke trailere eller campingvogner som trekkes av ens egen personbil, men skinnende blanke brakker så lange som jernbanevogner." (Men dette skal ikke lese før i romjula, og vi kan drøfte mer da.)
For øvrig betyr trailer henger, men i dagligtale er en lastebilsjåfør en som kjører tippbil med grus, mens en lastebilsjåfør som kjører langtransport er blitt til en trailersjåfør. Det å kjøre med henger er altså blitt til en hengersjåfør. Og det uavhengig om man kjører "bil og henger" hvor man har to lasteenheter, eller "semi", hvor det er en lasteenhet, og en separat trekkvogn uten lasteenhet. Tja? Dette innlegget er i alle fall et sidespor...
(Og sju liter er sikkert to gallon?) Jeg sitter med samme inntrykk som deg Karen. Skal man tidsfeste perioden er vel 7. Desember 1941 en viktig dato. Angrepet på Pearl Harbour førte USA aktivt inn i 2. Verdenskrig, og endret dramatisk situasjonen internt i landet. Industrien trengte masse arbeidskraft, og det blei manko på folk til å høste frukt, noe som etterhvert førte til aktiv import av arbeidsfolk fra Mexico.
Men, jeg sitter også med det inntrykk at streifinga etter jobb har blitt mer eller mindre permanent i USA. Mener det står noe om dette i "Turen med Charley"? Trailerparks har en annen betydning der enn blant trailersjåfører i Norge. Så nettopp et tv program om Steinbeck hvor folk som er slått ut av den siste krisa under Obama har måtte forlate huset sitt og gitt seg ut på vandring.