Bokelskere.no

Veldig enig og godt sagt.
Dessverre er Vredens Druer minst like aktuell som den var i 1939. Skille mellom høyre og venstre går etter de samme skillelinjene, og i dagliglivet er respekt, likeverd og anerkjennelse tre fine verdier å måle handlinger og standpunkt med.
Forskjellen ligger kanskje i at dagens styringsorganer i langt større grad består av pr-folk?

Hvert enkelt individ har ansvar for seg selv

Hei Marit.
Jeg vil kommentere siste del av innlegget ditt, for her må det foreligge en misforståelse. Steinbeck gjorde grundige undersøkelser, men han publiserte også flere artikler om migrasjonen i California.
Først gjorde han en oppsummering i "The Nation" og sju artikler i "The San Fransisco News" i 1936 kalt "The Harvest Gypsies".
Deretter gjorde han en artikkel om flommen som han først gjorde avtale med "Life" om å trykke, men de trykket den ikke. Han fikk tilbud fra "Fortune" hvor han ikke ønsket å trykke artikkelen. Den blei så trykt 15. april 1938 i "Monterey Trader" med tittel Starvation under the Orange Tree.
De sju fra Harvest Gypsies og "Starvation under the Orange Tree" kom seinere ut som egen pamflet kalt "Their blod is Strong". Denne blei utgitt av The Simon J. Lubin Society og penga for salget gikk til hjelp til migranter.

Kilde er mursteinen til Jackson J. Benson. Boka har masse kunnskap og virker pålitelig, selv om det er ting jeg synes han er overraskende taus om. (Det virker vel som en underlig kritikk av ei bok på tilsammen 1116 sider), he, he.
Samtidig er den skrevet med en innlevelse og dybde som gjør at tårene presser på flere ganger.

Their Blood Is Strong
The Harvest Gypsies

Bra observert gretemor!
Innlegg til Rønning er upassende og hører ikke hjemme på dette netttstedet fordi det prøver å ta person i stedet for ball. Som quizen til Marit viser er innlegget skrevet for å provosere.

På side 387 i Jackson J Benson: True Adventures of John Steinbeck har jeg funnet et sitat der Steinbeck i brev til forleggeren sin argumenterer om hvordan og ikke minst hvorfor han vil ha the Battle Hymn på coveret til Vredens Druer:

The facist crowd will try to sabotage this book because it is revolutionary. They will try to give it the communist angle. However, the Battle Hymn is American and so intensely so. Further, every American child learns it and forget the words. So if both words and music are there the book is keyed into the American scene right from the beginning. (1/10/39).

Det virker som en klok taktisk begrunnelse i en svært vanskelig situasjon. Han sier boka er revolusjonær. Å utgi denne boka på dette tidspunktet var tøft. Flere folk blei drept i disse kampene som foregikk rundt han, noe han også skriver om i In Dubious Battle. Jeg synes sitatet også viser at han forstår reaksjonene som vil komme. Hetsen og motstanden han møtte var nok også en enorm belastning. Det kan virke som den blei mye større enn han hadde forventa, og også bidro til at han ikke skreiv flere bøker av denne type.

For meg gir dette en dypere mening enn å fremheve Steinbeck som a loyal Rooseveltian New Deal Democrat, og dette var dette jeg undra meg over. Han virker som en mann som var påtagelig lite innstilt på å fremheve seg sjøl i den perioden av sitt liv, men lot boka tale.

Jeg har lagt ut dette og legger ut andre sitat i tilknytning til Bensons bok. (Jeg har den siste utgaven som heter John Steinbeck. Writer og håper ikke det har betydning.)

Quiz: Enig i at Guthrie hadde en stor produksjon uavhengig av Vredens Druer. Gjennom lesing av Steinbeckbiografier ser jeg at min absolutte Guthrie favoritt gjennom mange, Deportee, faktisk også har en - eller til og med flere (utilsikta) berøringspunkter til Vredens Druer. Sjekk flere versjoner: Higwaymen, Joan Baez, Jimmy LaFave, Arlo & Emmylou.
Er det andre som ser berøringspunktene?

Herlig åpning. Bukowski har som kjent uttalt at Fante var hans Gud. Man leser ikke lenge før man ser at likheten mellom deler av Faktotum og Veien til Los Angeles er påfallende. Hadde jeg hatt hale ville jeg logre.

Takk for det. Det var godt å komme bort fra landet i disse tider, og med fruens IPad går jo alt nu så meget bedre.

Jeg dropper å lese Vredens Druer da jeg leste den for et års tid siden. Konsentrer meg i stedet om biografier. Drar på ferie med Jackson J Benson: John Steinbeck. Writer.

En enkel og noe overfladisk biografi beregna for ungdom. Mange illustrasjoner. Engelsk språk. Innvending: Bidrar bevist eller ubevisst til å gjøre Steinbeck til en politisk relativt mainstream amerikaner som endte opp med et kraftig forsvar for Vietnamkrigen. Så enkelt var det vel ikke for mannen bak Vredens druer og In dubious battle?

Jeg er på linje i forhold til dem du nevner, (de første bøkene til Irving - datt litt av - skal sjekke de siste når tiden viser seg), og setter samtidig pris på Charles Bukowski, Andrew Vachss og Daniel Woodrell. Den første er velkjent. Hos Vachss ville jeg begynt med Shella, Blue Belle eller Flood. Woodrell har et spennende språk.

Tøft!!

Skal prøve å komme tilbake etterkvart.

Der tar du feil Lillevi. Dust Bowl Ballads har 15 spor. Spor 7 heter Tom Joad part 1, spor 8 Tom Joad Part 2. Dette er nærmest en kortversjon av boka, kapittel for kapittel. Du har noe å glede deg til.

Ellers enig i at Guthrie hadde sin egen erfaring og ikke mins sitt eget politiske ståsted.

Ja, denne boka har vært en enorm inspirasjon for mange og satt spor. Jeg har Woody Guthries Dust Bowl Ballads versjon på 15 vers. Det er jo nærmest en kortversjon av boka, men jeg trodde ikke Springsteen hadde gjort den? Synes ellers hans utgave som du la peker til topper det meste. Herlig.

Fint. Takk skal du ha.

Begge deler kan altså være riktig.

Undrer meg over ..."Steinbeck, a loyal Rooseveltian New Deal Democrat..." som også kan indikere at dette handler om Steinbecks ettermæle.

Jeg har mine opplysninger fra Bok i P2 i 2012 hvor Vredens Druer blei analysert av Jakob Lothe.