Bokelskere.no

Takk for interessant kommentar Lillevi. Fyrsten står klar, og nå tikket det inn melding på sms at landpostbudet er på vei med "Carol and John Steinbeck" av Susan Shillinglaw.

God helg til dere alle!

Jeg har fått deltatt lite i samtalen rundt Natt uten måne av utenforliggende grunner (jobb). Leste den våren 2012, i likhet med resten av bøkene vi har igjen på felleslesinga.
Dengang likte jeg den godt, og har gitt den en femmer. Begrunnelsen da var den klare holdingen mot undertrykking og overgrep han får så godt fram. På linje med Marit her. Folket vil seire.
Gjennom felleslesinga er jeg blitt mye bedre kjent med Steinbeck, og gjennom alle innlegga til dere andre leser jeg nå bøker med et breiere blikk. (Leser akkurat nå Cannary Row for andre gang og har begynt å irritere meg over oversettelsen - som jeg ikke la merke til forrige gang, he, he.
Hva i all verden betyr for eksempel "Mr. Rattle drakk seg full hver lørdagskveld, og bilen fikk holde for."? Holde for??? side 67)

Dengang visste jeg ikke at Steinbeck fikk inspirasjon til Natt uten Måne gjennom diskusjon med norske, danske, franske, tsjekkiske og andre flyktninger/motstandsfolk som var i USA. Nå veit jeg også at han skreiv boka med det uttalte mål å styrke moralen i motstandskampen i okkuperte land, og lot boka få kjennetegn fra Norge, Danmark og Frankrike (Tsjekkoslovakia hadde svært begrensa med havner mot havet). På den bakgrunn synes jeg han løser oppgava med naturbeskrivelsene på en smart måte. Vi ser landskapet gjennom vinduene, under snøen som laver ned. Det blir såpass generelt at dansker, franskmenn osv kjenner seg igjen. Dermed er jeg som Lillevi uenig med Jostein at dette blir en svakhet.
At "boka er skrevet om Norge" har festa seg skyldes vel i hovedsak at Steinbeck fikk medalje for boka fra Norge i 1946.

Jeg synes imidlertid Jostein bringer inne et verdifullt poeng med Fyrsten (som jeg har begynt på uten å lese ferdig tre ganger på 15 år.) En okkupant får aldri fred.

Men dette er også problematisk. Dersom den okkuperte er for svak - eller det bare føres passiv motstand blir vel heller ikke okkupasjonen slutt? Palestina - Israel fra 1946 til nå er vel et vondt og nært eksempel for mange av oss?
Det var også vesentlige forskjeller mellom de okkuperte land. I Norge flykta kongen og regjeringa til England. Den danske regjeringa blei sittende etter okkupasjonen helt til 23. august 1943 og lot kommunistene interneres i Horserødleiren. Norske kommunister drev tidlig aktiv motstand, blant annet sabotasjen fra Osvaldgruppa til Asbjørn Sunde (Spania - Tom Joad/ Cicil McKiddy) og Pellegruppa - som Max Manus i ettertid fikk æra for). Hvor går grensen? Danmark har noen ypperlige bøker om dette av Madsen, Scherfig og Kirk. Min klare favoritt er Frydenholm.

Flere biografer sier mye av kritikken mot Steinbeck har vært politisk. Enten fordi han skreiv Vredens Druer, eller fordi han ikke skreiv den igjen og igjen.

En mer politisk vurdering er derfor at den passive motstanden i Norge ikke ville kasta ut nazistene uten aktiv krig andre steder. (De to største bidragsyterne var Sovjet hvor 10 millioner militære og 17 millioner sivile blei drept og Frankrike med en halv million militære og 250 000 sivile. USA mista også en halv million militære, men få sivile. Man tar sjelden med Kina hvor 3,8 millioner militære og 16 millioner sivile døde i krigen mot Japan fra 1937 til 1945. Alle tall fra Wikipedia).

Jeg oppfatter ikke Natt uten Måne som propaganda for ei passiv linje, men som en kamp mot okkupanter. Min onkel forteller at i hjembyen vår ville noen reise til Nord Norge for å slutte seg til den aktive motstandskampen da Sør Norge blei okkupert, mens andre ville kjøpe seg en hammer og tjene penger på å bygge flyplass for nazistene. Natt uten Måne tar standpunkt.

Alle sitatene kommer dessverre ikke fram i lenka over, 490 og 491 mangler, men her tror jeg alle skal være.

I Steinbecks første utkast til boka var handlingen lagt til en amerikansk by, og han skreiv boka for forløperen til CIA. De likte ikke ideen, fordi folk kunne tro at USA kunne bli slått. Dermed plasserte han den i et ikke navngitt land, kaldt og strengt som Norge, utspekulert og uforsonlig som Danmark, fornuftig som Frankrike. Se sitater side 487, 490 og 491.

Det var pent sagt Marit, og jeg kan anbefale folk å ta med seg Bokelskere på ferie!

Da har quizen ligget såpass lenge uten svar at jeg røper det jeg så som den største - og helt utilsikta sammenhengen.
Flyet som omtales i sangen falt ned i Los Gatos, stedet det John Steinbeck og Carol bodde da de skreiv Vredens Druer.
Los Gatos.
Hvor mange meters avstand fra huset veit jeg ikke, men ca ti år i tid.
Og de navnløse som blei drept var altså generasjonen fruktplukkere som kom etter familien Joad.
Woody Guthrie blei forøvrig aldri en venn av president L.B. Johnson.

Hvem var Tom Joad og hvor blei han av?

I følge Jackson Benson: John Steinbeck. Writer, finnes det to forslag på hvem som var modell for Tom Joad. Et fra Tom Collins, han Tom som i Vredens Druer har fått dedikasjonen "to Tom, who lived it". I virkelighetens verden var han bestyrer på Regjeringscampen, og samarbeida tett med Steinbeck. Collins skriver i sine memoarer at "the model of Tom was the son (of Eastom) who was a fugitive..." Eastom var en av familiene i RegjeringsCampen. Man veit ikke hvor han blei av. Men Benson mener det er minst like sannsynlig at det er Cicil McKiddy. MccKiddy var Steinbecks hovedkilde til In Dubious Battle. (Mest sannsynlige er det en blanding av dem). McKiddy var 25 år gammel fredløs Okie da Steinbeck hadde mange samtaler med ham våren 1934. Det var uklart om han var fredløs fordi han hadde "hit a deputy" eller fordi han var fagforeningsaktivist. Uansett var han en ung Okie som blei radikalisert, fredløs, og som Tom, dedikerte livet sitt til å kjempe mot undertrykking. "Look in their eyes Ma and you'll see me". Han hadde jobba på kontoret til The C.& A.W.I.U. som var navnet på fagforeninga som organiserte og leda streiken, og hadde således inngående kunnskap. (Vi finner han dermed som en ikke nevnt bakmann i In Dubious Battle.)McKiddy var som de andre lederne av streiken medlem av kommunistpartiet.

Han meldte seg seinere som frivillig til de internasjonale brigadene i den Spanske borgerkrigen hvor han blei drept. (side 341).

Polemiske skarpstilt konklusjon: mest sannsynlig slutta Tom Joad seg til kommunistpartiet i USA, deltok i organisering av flere streiker - var kilde for en forfatter som het John Steinbeck - (som seinere blei en god venn av Lyndon B Johnson, presidenten som slapp mer cs-gass og Napalm over Vietnam enn president Assad i Syria noengang har eid) - og døde som endel av de internasjonale brigadene i forsvaret av Madrid, (skildret i Hjemkomsten av Victoria Hislop).
I den Spanske borgerkrigen, 1936-39 fikk kuppmaker Franko hjelp av Hitler og Musolini til å slå ned den lovlig valgte regjeringa. Vestmaktene valgte å ikke gripe inn, gjorde det forbudt å selge våpen til den lovlig valgte regjeringa og gjorde det forbudt for sine lands borgere å slutte seg til de internasjonale brigadene.

På tross av dette meldte en rekke demokratisk innstilte mennesker og kommunister seg til innsats. Mange blei drept. Fra Norge deltok blant andre Asbjørn Sunde, Norges største og mest glemte krigshelt i Andre Verdenskrig, leder av Osvaldgruppa.

Det er altså ikke usansynlig at Osvald og Tom Joad kjente hverandre.

Det siste tror jeg ingen andre har hevda før, he, he.

Jeg kan ingenting om New Age og oppfatta dette helt annerledes; kanskje vi ikke skal kjempe for et liv etter døden, men et liv her på jorda. Kanskje Jesus og Den Hellige Ånd er symboler for folka rundt oss. Men jeg har ikke boka her og det er ei stund siden jeg leste den. I røynda er det jo den retninga Casey tar - og blir slått ihjel for. Ligger det ikke en kritikk av metafysikken her?

Ja, mange tråder. Godt tips å trykke "nyeste innlegg".
På det allmenne plan deltar jo Tom Joad i In Dubious Battle (IDB). Denne boka handler nettopp om dem som "forlot familien" og deltok i kampen for rettferdighet, for the Harvest Gypsies. Dersom bøkene hadde vært skrevet i omvendt rekkefølge tror jeg sammenhengen hadde vært tydeligere.

For meg er Verdens Druer en av de beste bøkene jeg har leste, mens jeg ikke synes IDB er så vellykket. Gjennom denne felleslesningen mener jeg å forstå mer om hva som skurrer. Hovedpersonene blir ikke beskrevet med den samme forståelse og kjærlighet som Danny og Pilon, som familien Joad eller Jim Casey, eller Lenny og George.

Steinbeck gjør, sannsynligvis helt bevist, streikeledere langt mer usympatiske enn de faktisk var. Modellene til Mac er relativt sikkert Pat Chambers (31) ex bygningsarbeider.
"Pat Chambers's philosophy was very similar to Mac's in In Dubious Battle, exept it was less cynical and more concerned with the imediate welfare of the workers. Plant an idea and let it grow. Let the situation develope and take advantage of opportunities... Talk to people on their own level and let the ideas about what to do come from them.... The essence of leadership is not to portray yourself as some sort of know-it-all, but your ability to develope the people you are working with so they themselves can take the initiative to do the organizational drive" Side 300.

Chambers jobbet tett sammen med en ung kvinne, Caroline Decker (21 år), som tok over ansvaret da han blei arrestert. Disse to leda den største av de streikene som danner grunnlaget for den oppdikta streiken som foregår i boka.

Hvorfor gjør Steinbeck dem usympatiske?
Benson sier at for mange "Marxist mellodramas" hadde arbeiderledere som helter og kapitalister som skurker, så noe slikt ville blitt "percieved as propaganda". Side 303.

Steinbeck ønska isteden å skrive om forholdet mellom folk. Han sier om denne boka at den har 3 layers (Vredens Druer hadde 5, nevnt i en annen tråd). "Surface story, group-psychology structur, philosophic conclusion arrived at, not throughout statments, but only throughout structur." S. 311

Nå er ikke pad'en ledig lenger :-)
Denne ferien går inn i familiehistoria som "Turen med Steinbeck". Varme anbefalinger av Bensons bok.
Mer om Tom Joad - Cicil McKiddy seinere.

Takk skal du ha! Steinbecks politiske innstilling og utvikling er interessant å drøfte videre under lesingen.

Kort svar til deg og Gretemor - og andre som vil lese In Dubious Battle (IDB). (Jeg er fremdeles på ferie med begrenset tilgang til en ubekvem IPad, og burde skrive et langt og velbegrunna svar.)

Jeg burde sagt at hvordan det går videre med Tom Joad får man høyst sannsynlig svar på ved å se på hvordan IDB blei til. Svaret finner man IKKE ved å lese IDB, så jeg håper dere unnskylder dersom noen føleri seg lurt til å kjøpe/lese boka.

Sammenhengen er denne: Steinbecks mest sansynlige hovedmodell for Tom Joad var Cicil McKiddy. Han var Steinbecks hovedkilde til IDB. Han deltok i flere av streikene som danner grunnlaget for den oppdiktede streiken i IDB.

Cicil McKiddys videre livsløp er kjent. Han døde i Spania.

Jeg prøver å komme tyngre tilbake.

In dubious Battle = Det ukuelige sinn. Til norsk i 2003 som den siste oversatte Steinbeckboka - såvidt jeg veit.

121 Kr hos adlibris.no. Pax forlag.
(Beklager - ser etterpå at andre har svart deg).

Tom Joads videre skjebne finner du i In Dubious Battle.

Takk for takken Bjørg :-)

Har du sett quizen min?

The crops are all in and the peaches are rotting
The oranges are filed in their creosote dumps
They're flying 'em back to the Mexico border
To take all their money to wade back again

Dette er en av linkene jeg ser mellom sangen Deportee som Woody Guthrie skreiv i 1948 og Vredens Druer. Da USA blei med i andre verdenskrig manglet plutselig de store farmerne arbeidskraft, og importerte mexikanere i stor grad. Dermed kunne The Harvest Gypsies også splittes med rasisme, og Okiene/ hvite amerikanere kom på ny i andre rekke da krigen var slutt.

Sangen handler altså om etterfølgerne til Tom Joad & co.

Sjøl har jeg opplevd på nittitallet i Syd Italia at druelastinga på traileren min blei utsatt en dag fordi over halve arbeidsstokken (fra Afrika) var arrestert fordi de var ulovlige innvandrere. (Men -"de kommer helt sikkert i morra! Det er bare i dag de er arrestert"). Og det stemte.

Jeg har lest og tenkt mye på Steinbeck og politikk og synes spørsmålet ditt ikke er lett å svare på Karen. Hvor var han medlem og hvilke sympatier hadde han? Hvem var han påvirka av og hvem var han sammen med? Det er mange "hvite flekker" og ikke alle svar har to streker under.
Mitt umiddelbare spørsmål tilbake ville være hvilken Steinbeck? Han som i trettiårene skreiv Vredens Druer og In Dubious Battle, eller han som i sekstiårene reiste i Airforce One med Lyndon B Johnson? Den siste perioden veit jeg desidert minst om, og han kan ha de samme sympatiene.
En konkret ting jeg lurer på om andre har mer info om er hans forhold til og eventuelle deltakelse i The Leage of American Writers? Boka til Benson er påfallende blank her.