Bokelskere.no

Tøft! Den var ny for meg.
I tillegg til Sorrow av Pink Floyd tror jeg dette er min favoritt! I filmen med John Ford er det småsøsken til Tom som er innom på kafeen på vei til California og kjøper godteri.

Hei Gretemor.

Jeg mener at blant andre professor Lothe sier tittelen først og fremst kom fra Johannes Åpenbaring kap 14. vers 19 og 20:
"19. Og engelen lot sin sigd gå over jorden og avhøstet vintreet på jorden og kastet frukten i Guds vredes store vinperse.
20. Og vinpersen blev trådt utenfor byen, og det gikk blod ut av vinpersen like til bisselet på hestene, så langt som tusen og seks hundre stadier."

Jeg ser at "The Battle Hymn of the Republic" har det samme utgangspunkt, men det kunne være interessant å høre hvilken kilde har du på at han tok utgangspunkt i hymnen og ikke bibelen?

Et sted har jeg lest at det stort sett var Steinbecks kone 1 som kom opp med titlene til de første bøkene hans uansett?

For øvrig et det produsert store mengder musikk til boka, fra Woody Guthry til Mumford & Sons, noe for enhver smak vil jeg tro.

Morsom tråd! Sjekka i hylla og fant Tyskeren mot Stretermish og 10 sportsgærninger, begge med hilsen fra Tron Øgrim.
Flammer i snø, Sannhet til salgs, Giftige løgner og Døden på Oslo S, alle med hilsen fra Ingvar Ambjørnsen.
Den siste er fra Andrew Vachss: Hard Looks.
Bra bøker, men ganske forskjellige.

Artig: FBIs notat om Steinbeck er forhåpentligvis mer pålitelig enn norske POTs notater om norske kvinner og menn? Skal befinne seg på Steinbeckmuseum i Salinas.

Etter et kapittel av Catherine Reefs bok ser dette ut til å være boka for ungdomsskoleeleven som skal skrive stil om John Steinbeck. Litt overfladisk og enkel. Ikke det jeg leita etter.

Ha, ha Jostein. Innertier!

Ja, mye tyder på at noen leste flere av bøkene til John Steinbeck som fanden leser ... på forskjellige tidspunkt, En naturlig sammenheng her kan ligge i at Steinbeck i 1935 meldte seg inn i en kommunistisk forfatterorganisasjon. Om mus og menn kom i 1937. Naturlig i betydningen av at demokratiet ikke alltid er så veldig demokratisk. Steinbeck skal ha bedt overvåkerne om å slutte å plage han.

Jeg slutter meg til Karens etterlysning etter gode tips om Steinbeck stoff/ biografier.
Marit Håverstad har nevnt ei svær bok med Steinbecks brev. Er den god?
Jeg har kjøpt en biografi av Catherine Reef på engelsk fra Amazon, men har ikke starta lesinga.
Det ligger jo masse stoff om Steinbeck på nett, naturligvis ofte farga av hvem som snakker, og når det blir sagt.
Men også biografiene handler jo selvfølgelig om kampen om mannens ettermæle. Spørsmålet om propaganda eller fakta er kanskje mer aktuelt enn på lenge?

Etter å ha lest Wikipediateksten Jostein Røyset anbefalte ser jeg at det skjulte budskapet jeg avslutta med kan trekkes enda lenger: Hvis den hvite arbeiderklassen klarer å forene seg med den svarte, kan drømmen om det nye livet realiseres.

Jobben har stjelt hue mitt den siste tida, men det er fint å lese kommentarer fra dere andre. Koser meg med felleslesing, som også fører til at jeg leser bøkene med større oppmerksomhet.
Leste denne første gang i -95. Husker den som ei kort, sterk bok med en stram historie. Denne gangen kom blomster, blader, natur, replikker og små detaljer mye tydeligere fram. Pekere til ting som skal skje blir veldig tydelige.
Tema.
Drømmene om et bedre liv er nevnt av Ingunn S. Helt enig.
Men i denne boka, kanskje enda tydeligere enn i Dagdrivergjengen er individet og kollektivet tydelig.
Steinbeck er strålende til å beskrive arbeidermiljø. Det går igjen i mange av hans bøker.Han klarer å se Slim, kjøreren, den suverene lederen i arbeiderkollektivet (som kunne vært stortingspresident - (men som likevel sannsynligvis hadde falt igjennom i ei anna setting fordi han for eksempel har dysleksi? (som ikke "var funnet opp" på den tida))). Krølle, den bortskjemte dritten, sønn til sjefen. Kroken, Negeren, som står utenfor arbeiderkollektivet grunna hudfarge og rasisme, men faktisk kan tilnærme seg Lennie, tomsingen, såvidt. De plassene vi har i gruppa og det sosiale hierarkiet preger oss, tankene og væremåtene våre. Kvinnenes posisjon er lite belyst, men det er nydelig beskrevet, og tragisk å se hvordan Kroken og Candy feiger ut når konen til Krølle (som helt riktig påpekt ikke engang har et navn) setter dem på plass. Ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun står over dem klassemessig. Her kan vi snakke om en annen betydning av mus og menn enn hos Robert Burns. Hvis du ikke opptrer som ei mus får du trøbbel, men trøbbel kan du få uansett.

Jeg vil reklamere for det som kunne vært soundtracket til boka, Satisfied Mind, skrevet av Joe "Red" Hayes and Jack Rhodes, selv om jeg, kanskje fordomsfullt(?), antar at countrymusikk ikke er favorittmusikken til alle her.

How many times have you heard someone say
If I had his money I could do things my way
But little they know that it's so hard to find
One rich man in ten with a satisfied mind

Once I was winning in fortune and fame
Everything that I dreamed for to get a start in life's game
Then suddenly it happened I lost every dime
But I'm richer by far with a satisfied mind

Money can't buy back your youth when you're old
Or a friend when you're lonely or a love that's grown cold
The wealthiest person is a pauper at times
Compared to the man with a satisfied mind

When my life has ended and my time has run out
My friends and my loved ones I'll leave there's no doubt
But one thing's for certain when it comes my time
I'll leave this old world with a satisfied mind

Jeg oppdaga til min forbauselse at jeg har sangen med 10 forskjellige artister, og dermed kommer alle tankene til Danny fra side 152. Jeg drømmer om den ganga vi sto i Moskva for å losse vinduer og dører til den nye pampebydelen, blei bedt på fest med funksjonærene om natta og spilte utgaven til The Walkabouts. Eller i Tsjekkoslovakia, før muren var revet ned og det var versjonen til David Allan Coe som durte i bakgrunnen mens vi lærte å drikke vodka og melk av de finske sjåførene, eller turen i Lisboa med Gram Parsons, på Autobahn 7 over Kasselbakkene med versjonen til Johnny Cash, rølpefestene i Rimini…..

Jeg sier opp kontorjobben med fast inntekt og håper økonomien holder. Jeg vil ut på veien igjen.
- Men jeg selger ikke huset.

Enig med Marit. Du tenker sikkert på Ed Ricketts, og det er ikke noe rart. Edward Flanders Robb Ricketts (May 14, 1897 – May 11, 1948) commonly known as Ed Ricketts, was an American marine biologist, ecologist, and philosopher.
I følge Wikipedia var han modell for Doc i Sweet Thursday og i Cannery Row; som "Friend Ed" i Burning Bright; som "Doc Burton" i In Dubious Battle; som Jim Casy i The Grapes of Wrath; og som "Doctor Winter" i The Moon is Down.
Når de også samarbeida om The Log from the Sea of Cortez, så er det nesten sånn at det bare var i Dagdrivergjengen han IKKE var modell for noen.
Den samme artikkelen sier Steinbeck fikk inspirasjon til The Pearl etter å ha besøkt La Paz, Baja California Sur, med Ricketts på deres Sea of Cortez ekspedisjon.

Ricketts' biographer Eric Enno Tamm notes that, except for East of Eden (1952), Steinbeck's writing declined after Ricketts' death in 1948.

Det siste kan være et (av mange) moment til vurderinga og forståelsen av Steinbecks politiske utvikling.
(Jeg skulle kanskje heller posta dette under John Steinbecks forfatterskap - felleslesing?)

Denne felleslesinga og all denne kunnskapen som deles! Veldig morro. Glad jeg har funnet dette nettstedet. Takk til dere som har bygd en slik kultur.
Nå er det så mange tråder og innlegg at jeg ikke helt veit hvor jeg skal poste dette...
De to sitatene på side 47 og 51 da huset brenner slår an det grunnleggende dypere tema i boka for meg : "Vennene mine har vært kjølige mot meg fordi de skylder meg penger. Nå kan vi være frie og glade igjen."
Pilon sukket av glede. Borte var plagen med husleien, og borte var ansvaret med å skylde penger.
Frihet kontra trygghet.
Nå begynner jeg å forstå dem. Drivkreftene.
Et magiske øyeblikket kommer når gutta får tak i Piratens skatt på s. 68. Her kommer jeg under huden. Her ser jeg intelligens og moralen. Etikken. Det er visse ting du ikke gjør. Ikke kan gjøre. Mot dine egne. Stort. (Selv om jeg ikke er sikker på om det er helt sant i alle fillete slitne misbrukemiljø...) Men det demonstreres jo også når hele gjengen svinebanker Store Joe som faktisk prøver seg på skatten.
"Jeg tenker han er blitt ærligere nå," sa Danny på side 118.

Stemmer Marit. A Russian Journal handler om en førtidagers tur i Sovjetunionen sammen med fotograf Robert Capa som startet i juli 1947 i den uttalte hensikt å møte folket.
Turen med Charley går 13 år seinere rundt i USA sammen med bikkja Charley i den uttalte hensikt å finne Amerika. Undertittel: In Search of America. Om 13 år er lenge er relativt.
Jeg sier ikke at A Russian Journal er en forløper, men at den kan være. Selv om jeg ikke har sett andre trekke denne parallellen i noe jeg har lest på nett om eller på trykk om Steinbeck. Fakta er vel helst at A Russian Journal er svært bortgjemt og fortidd.
Jeg holder på med boka, og en videre vurdering kan kanskje være interessant under felleslesinga av Turen med Charley?

Enig med deg Karin i Hamsuns ofte genuine personbeskrivelser og i Steinbecks kjærlighet til personene (fra folket) han beskriver. Men der ligger også forskjellen mellom de to forfatterne. Jeg synes Hamsun mangler kjærlighet til endel av dem han beskriver. Samer, lapper, kvener i Markens Grøde for eksempel. (Mens Steinbeck ikke akkurat beskriver godseierne og medløperne deres i Vredens Druer med kjærlighet.)
Noe av styrken i Dagdrivergjengen er at han ikke bare skriver med kjærlighet, men med innsikt. Gjengen beskrives i større grad innenfra utover i boka.
Noen biografer sier Steinbeck jobba som bygningsarbeider i en periode. Andre steder har jeg lest at han i ungdomstida deltok i bærplukkinga (sammen med Danny og Pilon og gutta?) Å beskrive fra innsida eller fra yttersida utgjør en stor forskjell.
Dette blei visst litt tro og synsing, men dypest sett tenker jeg det handler om klassestandpunkt hos de to forfatterne.
Tankeeksperiment? Kunne Hamsun skrevet Dagdrivergjengen?

Danny kommer sterkt tilbake!