Bokelskere.no

Det beste med Yoko Onur er de to hovedpersonene Yoko og Kara, 12 år. De er helt suverene og man skal lete lenge etter deres like. Historien om hvordan de to starter ReVolusjon for å få orden på mammas liv er morsom, bustete, sår og full av overskudd.

Næmen hei. Jeg har bare skrevet et kapittel - omtrent 30 sider. Så det er jo ikke så mye å skryte av egentlig. :) Og det er jo faaaaaglitteratur dette da.

Dette er høstens store hype på ungdomsbokfronten. Jeg ble ikke helt overbevist selv om jeg synes det også er bra tilløp. Rotete, først og fremst. Veldig rotete. Men også umulig å legge fra seg. Jeg er spent på fortsettelsen. Jeg har skrevet om min opplevelse av boka her: http://knirk.no/2013/09/the-bone-season-samantha-shannon-drommegjengeren/

Det var min favoritt. Helt klart.

Hei dere.
Jeg har en svigerfar som er glad i å lese. Han synes derimot at mange bøker han har lest er veldig mørke. Enten er det tragisk handling man får vondt i magen av, eller så er det mye blod og vold - dette er liksom ikke helt hans gate. Han er glad i gode fortellinger, gjerne med mye spenning - og det går fint med noen drap og fæle ting - men det må være litt happy ending og litt lys underveis. Det må være god litteratur, kanskje ikke mursteinstjukke. Jeg vil gjerne ha mange gode tips av dere. Hva passer til en mann på 82 år som vil komme i god stemning gjennom bra litteratur?

Jeg hadde utrolig mye glede av denne boka for noen år siden. Har forresten skrevet om den her:
http://knirk.no/2013/03/villrosene-okologi-i-hagen-marianne-leisner/

Jeg synes den var helt fantastisk! Jeg liker karakterene, og jeg liker utviklingen av historien. Den starter som en slags satirisk iscenesettelse av byen, men så griper den leseren mer og mer ektefølt samtidig som den utvikler seg til en politisk roman med en sterk sosial vinkling. Jeg er stor beundrer av varmen og medmenneskeligheten som hele tiden ligger i bunnen av fortellingen, satire eller ei.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2012/12/the-casual-vacancy-j-k-rowling/

Dette er jo en litt annerledes bok. Man blir ikke revet med på samme måte som med mange andre bøker, men så var det noe med beskrivelsene, landskapet og menneskene som gjorde at jeg likte boka veldig godt. Men jeg var glad for at den ikke var lengre, det hadde den ikke kledd. Hilsen Lise.
Ps. For interesserte har jeg skrevet om boka her: http://knirk.no/2013/01/vandrefalken-jamil-ahmad/

Næææ, var litt skuffa over denne jeg. Har lest både Graceling og Fire, men synes Bitterblue var rotete, kjedelig og ikke så bra. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2013/01/bitterblue-kristin-cashore/

Jeg har lest tre romaner Katherine Webb har skrevet. Først The Legacy (Arven) som jeg likte. Så The Unseen (Det du ikke ser) som jeg ikke var spesielt begeistret for. Og nå A Half Forgotten Song. Den kommer på norsk snart. Eller har den kommet? Usikker. Denne likte jeg godt, hun har noen grep som både er originale og gode. Boka var lest på tre dager. Jeg synes Webb klarer å unngå den størtste fellen i denne sjangeren: Klisjeene. Hun omgår dem ved å vise originalitet, ha et rikt og frodig språk og ikke minst gode karakterer. Webb beveger seg også inn i det mørke og groteske på en måte jeg liker. Dette var en god leseopplevelse. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2013/02/a-half-forgotten-song-katherine-webb/

Train-movie! Den var bra! Jeg har akkurat lest ferdig boka og likte den godt. En uvanlig, humoristisk, og velskrevet reiseskildring. Jeg har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/12/det-ville-osten-b-miree-abrahamsen/

Vet det er utrolig mange McEwan-fans der ute, men det hjelper ikke. Jeg ga opp denne boka etter drøye 100 sider lest. Og jeg har gitt opp McEwan tidligere også, selv om On Chesil Beach var en av de bedre bøkene jeg har lest. Har skrevet litt om Sweet Tooth her: http://knirk.no/2012/11/sweet-tooth-ian-mcewan/

Jeg synes boka var bra, men med noen svakheter, f.eks. synes jeg at kjærlighetshistorien ble litt repetativ. Nå skal det sies at jeg nok er ganske mye eldre enn målgruppa for boka da. :o) Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/12/matched-ally-condie/

Jeg synes også denne var fin. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/12/alt-jeg-vil-er-a-kysse-deg-charlotte-glaser-munch/

Jeg synes boka har et viktig tema og mange gode sider. Samtidig synes jeg den var noe repetende og litt for lite praktisk rettet. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/mindfulness-i-hverdagen-rebekka-th-egeland/

Jeg likte også boka. Hadde egentlig glemt at Ambjørnsen skriver så godt. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/natten-drommer-om-dagen-ingvar-ambjornsen/

Har akkurat fått denne i hus. Gleder meg.

Det er ett eller annet med Sanderson sin måte å skrive på som jeg liker. Jeg har jo lest hele Mistborn-serien hans tidligere, og hadde høye forventninger til denne. De innfris ikke helt. For å ta det positive først så er Sanderson en ener når det gjelder å skape gjennomtenkte, troverdige og interessante universer som funker som fy. The Shattered Plains er utrolig bra laget, han bygger brikke etter brikke og alle miljøer er veldig visuelle. Han gir oss mye bra bakgrunnsinformasjon og baker inn historie og kunnskap om samfunnet gjennom fortellingen. Det er mykt, fint og lett å lese. Også visuelt er bøkene veldig fine – det er tegninger og illustrasjoner som gjør den estetiske opplevelsen enda større.

Men – MEN – jeg har nevnt det før med Brandon Sanderson, og jeg nevner det igjen: Han bruker for god tid, han er for tro mot sin egen tanke om hva boka skal være, han glemmer leseren sin, og det blir for langt og for trått innimellom. Igjen kunne han med hell ha kuttet med hard hånd – sikkert 300 sider til sammen. Minst. Jeg tåler det ganske bra, fordi jeg synes det han skriver er såpass stemningsfullt. Mannen min derimot, har gitt opp Brandon Sanderson for godt etter denne boka, nettopp fordi det blir for kjedelig.

Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-way-of-kings-part-i-og-part-ii-brandon-sanderson/

Jeg er SUPERFAN av Kate Morton, og likte denne boka også, selv om den ikke nådde helt opp hos meg. Når jeg skriver at boka ikke når helt opp, så er det kanskje først og fremst fordi jeg synes plottet er såpass avansert, at en del av fortellingen blir konstruert – litt stivt – for å klare å holde linjene og for at det hele skal henge sammen.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-secret-keeper-kate-morton/

Jeg har listen min her:

http://knirk.no/prosjekt-fantastisk-litteratur/