Bokelskere.no

Jeg skulle ønske jeg kunne få de kritiske venninnene mine til å lese denne. De som fnyser av at jeg kaller meg feminist. Jeg er så glad for all litteraturen jeg leser som kan forme mine egne argumenter på en veltalende måte.
Jeg vet hva jeg mener, jeg får det bare ikke riktig ut. Chimamanda får det ut på riktig måte, med gode eksempler.Takk! Denne 50 sider lange boka, som egentlig er et innlegg, litt omskrevet, har alle tid, og nytte av å lese. Enkelt og greit.

Jeg har brukt forferdelig lang tid på denne boka og hadde hele veien en vond klump i magen. Det gjør så vondt å lese. Det er ikke nok med at hovedpersonen blir mobbet, stengt ute og slått på skolen, men faren hans har byttet ham ut med et nytt liv, med ny kone og nytt barn i et annet land. Bestemoren er en rik snobb som ikke forstår seg på ham eller ser problemene hans. Han plages av et slitsomt mareritt som besøker ham hver natt og på toppen av det hele har moren hans en aggressiv kreftsykdom. Jeg begynte til slutt å gråte. Det blir liksom for mye av alt, men jeg anbefaler den likevel.

Herlig! Disse ekstremt velartikulerte og intelligente forfatterene klarer på en folkelig og morsom måte å forklare hva feminisme er i dag. Jeg blir ofte kritisert både av slekt og venninner for å kalle meg feminist. Fra nå av tar jeg ikke til meg kritikk fra noen før de har lest denne boka. Ferdig snakka.
Gode eksempler fra media i dag, gode tips til foregangsfeminister det er spennende å lese om, velformulerte svar på de toskete kommentarene folk trøkker ut av seg og en oversiktlig og fin presentasjon av innholdet med treffende illustrasjoner av Jenny Jordahl.
Pensum for oppegående selvstendige kvinner i alle aldre, spør du meg.Takk!

Boka handler om den brutale og ordknappe mannen med kallenavnet Tsotsi, som på slang betyr en ung kriminell eller gangster.
Tsotsi leder en gjeng på fire unge menn som tilsynelatende er venner.
Etter et brutalt ran ender guttene i håndgemeng og en bitter krangel som får fatale følger.
Tsotsi som ikke eier empati eller medmenneskelige følelser i det hele tatt står plutselig med et spedbarn i armene og må revurdere hele sin tilværelse.
Handlingen forgår over noen få, men svært begivehetsfulle dager i Soweto.
I løpet av disse skjebnesvangre dagene får vi innblikk i historiene til flere av menneskene rundt Tsotsi, noe som tilfredsstiller nysgjerrigheten, men likevel får meg til å sitte undrende tilbake etter å ha lest denne.

Jeg likte denne boka så godt. Hovedpersonen, Eva, lever et helt vanlig liv. Har venner og er sosial, trener og jobber.
Plutselig får hun et panikkanfall.
Det kan skje de fleste av oss. Man lever livet sitt på helt vanlig vis og så kan noe som ser ut som en bagatell for andre endre livet ditt fullstendig. Som for eksempel det at favorittbandet ditt legger opp, eller at bestevennen din bor for langt unna, eller at kompisen din plutselig får seg dame. Av og til holder det med en av disse, men når alt kommer på en gang kan det rakne, selv for de stødigste av oss.
Fint og ærlig skrevet uten noe belærende mas om psykisk helse. Nært og varmt om venner som ikke gir deg opp, selv ikke når du slutter å ta telefonen. Romanen er stille og ganske langsom. Det beskrives så levende at jeg nesten kan kjenne duggfiskt gress under føttene, eller lukta av tidlig høst. Alt er så gjenkjennelig i denne boka og jeg forstod Eva så innmari godt.

Ja, det er akkurat det, hun virker upålitelig. Takk. :-)
Dette er den første boka jeg har lest av forfatteren. Jeg har flere ganger vurdert "Kjerringer", men har aldri kommet så langt.

Takk for tipset, da må jeg gi ham en sjanse til. :-)

Denne treffer meg rett i hjertet, hver gang. Det er ikke mange bøker jeg unner en plass i bokhylla hjemme hos meg (jobber på bibliotek og leser sjeldent ei bok to ganger), men denne skal få hedersplassen når jeg en gang får meg ei skikkelig bokhylle i eget hjem. Den betyr så mye for meg. Jeg kunne sitert hver enste side, men det kan jeg jo ikke. Den er så beskrivende for hvordan livet oppleves i perioder av livet. Smart, dyp og vittig. At det går an å skrive så humoristisk om noe så trist. Jeg kan ikke beskrive den, som du skjønner. Du må bare lese den selv. Perfekt for meg.

Jeg bruker ikke Storytel, men jobber på bibliotek og får tilgang på et stort utvalg av lydbøker her. Jeg har prøvd en av Murakami, og den likte jeg ikke (Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår). Jeg tror det var uflaks, for jeg har hørt at de andre bøkene av han er mye bedre. :-)

Pauline er ei litt naiv jente på 14, etterhvert 15 år. Da klassen hennes får besøk av den lokale teaterstjerna, Ingvar Lykke, oppdager hun plutselig at teater ikke er så teit som hun hadde trodd og at hun gjerne vil ha en kjæreste som ikke er like barnslig som bestevennen Martin. Den modne kjæresten kan for eksempel være Ingvar Lykke? Hun bestemmer seg for å lage en dokumentarfilm om tiden hans sammen med klassen. Hvordan går det når Pauline begynner å oppsøke Ingvar på privaten? Veldig bra innlest av forfatteren selv. Hun er dyktig!

I løpet av flere dager med hålke får man et innblikk i en leilighet i Oslo. Der bor to mennesker som har tilbrakt størsteparten av sine liv sammen. På godt og vondt. Vi får vite om det gode, og om det onde. Vi får det hele vinklet fra den ene parten, likevel ser jeg nyanser som får sympatien til å vingle. Denne boka pirker i følelsene mine og får meg til å reflektere over egne valg. Selv om den er veldig interessant blir den litt langdryg og jeg kunne tenkt meg litt mer dybde.

Fy, søren. Dette er en av de beste lydbøkene jeg har hørt! Den handler om mobbing, det å være en real fyr, vennskap, klassemiljø og vold i hjemmet. Garvang selv leser og det er helt fantastisk å høre på. En perfekt balansegang i det å skrive så humoristisk om noe som egentlig bare er tragisk og trist. Det er uansett slike ting som er en del av det å være ungdom og det å vokse opp. Anbefales på det sterkeste.

Åh, som jeg mislikte disse menneskene. Det er min helt subjektive mening. Jeg avskydde alt de sa og gjorde mot hverandre og mot seg selv. Likevel måtte jeg høre den ferdig. Språket var egentlig så fint, spesielt når det ikke dreide seg om sex.
Personskildringene var så tydelige og detaljerte. Det var tilbakeblikk, og tiden stod stille. Likevel gikk det umerkelig fremover, den veien dette ekteskapet, i mine øyne, var dømt til å gå. Jeg frydet meg når det gikk som det gikk, selv om det betydde at historien gjentok seg.

Jeg er definitivt interessert i å lese flere bøker av forfatteren.
Terningkastet mitt blir likevel lavt, men det er fordi jeg ikke likte handlingen, og det er en smaksak.