Boka har blitt beskrevet som krim og det forundrer meg virkelig. Dette er rent drama, med et snev av ubehag.
Vi følger den unge Agga som er bygdas nysgjerrigper og sladrehank. Hun følger nøye med da hennes unge tante kommer hjem til Island fra Amerika som enke. Det er etterkrigstid og de preges av mat- og varemangel.
Jeg leste denne boka i forbindelse med en lesesirkel. De andre damene synes den var ganske fin. De begrunnet det med at de likte at den var langsom og at de kunne kjenne igjen personer fra sitt liv i flere av karakterene. Det var interessant å høre, for jeg syntes det var kjedelig at den var så langsom.
Jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å kjede meg så til de grader med denne boka!
Da jeg begynte på den så jeg for meg drama, intriger og spenning. Jeg trodde jeg ville få se et puslespill som skulle falle på plass, brikke for brikke, etterhvert som vi ble kjent med historien til de fem vennene og hva som hadde gått så umåtelig galt. Men her stod alt stille. Jeg ble så skuffet. Jeg kom ikke inn på personligheten til noen av karakterene og den samme historien bare repeterte seg selv til det kjedsommelige.
Jeg kan kanskje se for meg at dette er en bok for den som skal skrive en ti siders analyse om en roman, men underholdning var det ikke. Zzzz..
Jeg synes at alt lå til rette for at dette skulle bli en favorittbok. Karakterene var interessante, hendelsesforløpet var behagelig, den personlige fortellerstemmen, boka hadde virkelig potensiale, men...
Det virket som om noen hadde glemt den siste livgivende finishen. Det manglet liv i personene. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men noe manglet.
Boka var lettlest og ferdig på en fei, så les den gjerne hvis du har tid.
En snedig historie som for meg blir alt for rotete fortalt. Man kunne fint fått frem det mentale kaoset på en mer ryddig og oversiktlig måte. Historien blir ødelagt av det som for meg lite struktur, men for all del, medlemmene i lesesirkelen fant så mye å snakke om at enkelte ville lese boka en gang til etter at de hadde fordøyd den litt.
Helt fra første side visste jeg at jeg ville lese ut denne boka og at den ville gi et dypt inntrykk. Starten tok nesten pusten fra meg. Jeg tror jeg dirrret når jeg leste den. Magefølelsen sitter der enda, to dager etter at jeg leste den ut.
At det går an å skrive så vakkert om noe så mørkt og dystert.
Språket og tonen passet meg perfekt!
Anbefales.
Tre nydelige noveller som sier akkurat nok, ikke for mye, ikke for lite. Jeg tror disse novellene kan treffe nær sagt hvem som helst midt i hjertet. Godt skrevet. Jeg er rett og slett blitt svært glad i noveller!
Jeg er veldig glad i oppvekstskildringer, men denne ble for langsom. Skjelettet til denne boka har et supert potensiale, men den vil for mye til å kunne nå opp til noe. Slik ble handlingen for treg og spenningen uteble. Hemmelighetene jeg ventet på at skulle bli avslørt var ikke egentlig hemmeligheter.
Helt grei krim. Jeg kommer ikke til å huske den i lang tid, men jeg likte å høre på den. Jeg er egentlig litt ferdig med krimbøker, men denne var jeg nysgjerrig på fordi jeg synes dama bak er litt tøff/kul.
Jeg liker spesielt godt at alle voldshandlinger og overgrep omtales i så korte drag som mulig. Jeg er ingen fan av at grusomheter utbroderes i det videste slik det gjerne gjøres i krim-bøker.
Jeg tror jeg aldri blir ferdig med denne boka selv om jeg leste den ut på ei lita uke. Jeg ble psykisk nedbrutt og sliten mens jeg leste, likevel kunne jeg ikke legge den fra meg. Absolutt en spesiell leseropplevelse! Så brutal og detaljert uten å bli utbroderende. Kaldt og saklig fortalt. Full av fortvilelse og frustrasjon. Jeg var sint og oppgitt, hevngjerrig og hatsk. Den gjorde virkelig noe med meg. En viktig bok om kjærlighet og vold og om veien ut av det håpløse. Jeg anbefaler den virkelig, men stålsett deg før du begynner. Når du først har begynt bør du få med deg slutten.
Ps: Handlingen utspiller seg i mine hjemtrakter. Hamar, Elverum og omegn.
Jeg er en treg leser som ikke er spesielt begeistret for nynorsk, men denne boka slukte jeg på 4 dager! Handlingen foregår på ett og samme sted, men likevel er den trykkende stillheten i fortellingen så intenst spennende at jeg bare ville videre og videre. Jeg likte boka veldig godt.
Herlig småbydrama. Et gammelt mysterium graves bokstavelig talt opp igjen da et lik dukker opp i et planlagt blomsterbed i en berømt forfatters hage.
Gang på gang igjennom fortellingen trodde jeg at jeg hadde knekt gåten og hver gang dukket det opp nye elementer i saken.
Ikke krim, men likevel en spennende kriminalsak som må løses. Kveldene mine ble lenger enn strengt tatt nødvendig. Jeg måtte fullføre boka for å få alle svarene. Underholdende!
Solsengbok! Lettlest, oversiktlig (litt overfladisk?) og grei. Provoserende at det å være barnløs kun blir sett på som sorg og savn. Trodde den vinklinga ville snu i løpet av fortellingen, men den gjorde den ikke. Jeg gir boka en svak firer.
Hvordan kan jeg se hva jeg selv gjorde og ikke bare hva du gjorde? Hvordan kan jeg finne betydningen av det jeg sa, hvem som hadde rett, når jeg sa det jeg syntes var rett? Vi vet ikke engang hvordan vår egen galakse, Melkeveien, ser ut. Vi vet hverken hvordan spiralarmene ligger eller hvor mange av dem det faktisk er, det meste er skjult av vår egen posisjon, det faktum at vi er midt inne i den. Som at vi ikke kan se vår egen rygg, vårt eget bakhode eller vår egen oppførsel.
Bra oppsummert! Jeg måtte også gjette meg frem til hvem som sa hva. Det er jo forferdelig irriterende igjennom over 700 sider! Jeg kommer til å styre unna disse oversetterne i fremtiden.
Dette er en novellesamling om mennesker som sliter med vanskelige følelser til forbudt eller upassende kjærlighet. Disse menneskene har som følge av alle tabuer eller restriksjoner gått seg fast i en uønsket situasjon.
Lettlest og grei bok.
Kjærlighetens lykke er et stjerneskudd, kjærlighetens smerte er mørket som følger den.
Selv om jeg hørte denne som lydbok til og fra jobb i travel kollektivtrafikk og morgenrush husket jeg nøyaktig hva det siste avsnittet handlet om da jeg satte meg på toget igjen etter endt arbeidsdag. Jeg tenkte mye på boka mens jeg holdt på med andre ting og jeg kommer til å tenke en del på den i dagene som kommer. Godt og varmt skrevet om en spesiell barndom fylt med politikk,humor, glede, bekymring og redsel. Heldigvis hørte jeg de siste kapitlene hjemme (alene), for jeg kunne ikke holde tårene tilbake.
Etter den første siden ble jeg nesten usikker på om det var et dikt jeg satt og leste. Og boka jeg tenkte jeg skulle lese ut på null komma niks fordi den er så kort tok meg dobbelt så lang tid å komme igjennom. Jeg likte fortellingen og Müller bruker finurlige ordspill, sammenligninger og metaforer som jeg liker veldig godt. Deler av boka forstod jeg ikke, mens andre deler vil sitte i meg i lang tid fremover.
Jeg valgte lydbokversjonen av denne fantastiske fortellingen. Veldig skeptisk var jeg etter å ha hør de første setningene.. "Dette var mye dialekt", tenkte jeg, men bestemte meg for å gi boka en sjanse likevel. Det angrer jeg ikke på! Den tydelige og rolige stemmen til Tore Renberg selv var veldig behagelig å høre på og jeg ble raskt vant til dialekten. Karakterene kom tydelig frem for meg og jeg kan fortsatt se de for meg. Jeg er spesielt fan av bøker der flere historier på finurlig vis vikler seg inn i hverandre. Like tilfeldig og sannsynlig som i det virkelige liv. Jeg var spent helt til siste slutt, som for meg kom litt brått på.
Denne boka skuffet meg. Jeg har alltid likt Fossums bøker, men denne var forutsigbar og dørgende kjedelig. Ikke er det krim og ikke er det spenning. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er en langsom historie der jeg langt i forveien kunne forutse det som skulle komme. Det virker som om det også er meningen, og jeg ser ikke helt poenget med det. Sejers karakter blir inngående forklart som om det ikke finnes tidligere bøker om ham. Jeg satser på bedre lykke neste gang.