Bokelskere.no

Første gang jeg hørte ordet homofil var jeg ca. 20 år og det er lenge side. Spurte mine venner "hvordan ser man det" om det å være homofile. Så uskyldig var jeg og det var først i den tiden samfunnet åpnet seg opp rundt dette om emne.
Når jeg snakker med andre så er det samtalen det gjelder - andres privatliv tilhører deres privatfred til. Det ville bli reagert hvis andre begynte å stikke nesen i "heterofiles" liv - det er deres privatliv og deres livshistorie.
Kjærlighet er ren, uansett.

Hehe selv om man søler kaffe eller vann på bøker kan de reddes ved bruk av strykejern og papirhåndkle. Har gjort det, men må gjøre det omgående fordi hvis arkene/siden tørker så kan flere sider tørkes sammen og bli umulige å skille de fra hverandre. Vel man kan bruke damp apparat hvis flere sider er tørket sammen, men det har jeg aldri prøvd.

Det går an å selge bøker på Bookis.com eller Antikvariat forretning.

Hvis du har engelske bøker så kan du sjekke på Bookfinder.com hvor mye de er verdt, forresten der kan du søke på bøker uansett språk - hvis de er der. Selge de kan gjøre bl.a. på ebay.co.uk

Å kaste må komme nederst på listen.

Har nå notert meg et navn: Thomas Ashley-Farrand

Mantra: Sacred Words of Power på YouTube satte meg på sporet. På Librarything, på forfatterens side har jeg oversikt over hans bøker.

Plukket opp på veien at det er en god ide å kjøpe CDen av boken i tillegg, for å vite presis hvordan ordet / ordene hentet fra Sanskrit ord uttales. Ordene finnes ikke på andre språk og de har hver sin vibrasjon som retter seg mot spesifikke chakra.

Healing Mantras: Using Sound Affirmations for Personal Power, Creativity, and Healing er ifølge bokinteresserte den beste om emne.

DEN GLEMTE NORGESHISTORIEN

Den hvite slavehandelen tar for seg de norske jentene som ble utsatt for trafficking rundt 1900-tallet. Her skriver forfatter Roald Rynning om hvordan dokumentarboken ble til.

I forbindelse med hundreårsjubileet for kvinnenes stemmerett i 2013 leste jeg en biografi om kvinnesakskvinnen Fredrikke Marie Qvam hvor bekjempelsen av hvit slavehandel nevnes som en liten del av kvinnekampen. Jeg hadde ikke hørt om den hvite slavehandel, som trafficking ble kalt rundt 1900-tallet, ei heller om de norske jentene som ble offer for den. Dette var godt materiale for en artikkel, mente jeg, og dro til Riksarkivet i Oslo for å lete etter mer informasjon om kvinnehandelen.
Der fant jeg fire tykke mapper med avisutklipp om slavehandelen og årsberetninger til den norske nasjonalkomiteen som prøvde å hjelpe utvandrerjentene fra å ende opp som sexslaver i Nord-Amerika og Nord-Europa. I Nasjonalbiblioteket oppdaget jeg videre en bok med historiene til noen av ofrene og til en norsk kvinnehandler.

"Likheten mellom det som skjedde for hundre år siden og trafficking i dag var slående"

Research

Det er selvfølgelig en utfordring å skrive en bok som tar for seg et emne utenfor ens eget fagfelt. Som frilansjournalist hadde jeg dekket kultur for media i inn- og utland, men samfunnsrelaterte artikler gjorde jeg sjelden. I tillegg er det noe ganske annet å skrive en artikkel enn å forfatte en hel bok, og dette ville bli min første utgivelse. Jeg var derfor klar over at læringskurven kom til å bli bratt, men står du på, kommer du i mål, er min erfaring. Så jeg hoppet i det.

Rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv

Research for boken ble en rik opplevelse, for jeg visste lite om den norske emigrasjonen til Amerika og ennå mindre om Kristianias bordeller, fattigdom og kriminalitet. Ei heller mye om et korrupt København og et London med åtti tusen prostituerte og sytten tusen tilfeller av mistenkt trafficking. I Amerika forsvant seksti tusen kvinner årlig, og bare i New York jobbet mellom to og tre tusen kvinnehandlere. Mange norske jenter møtte sin skjebne her. Det var rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv mellom 1880 og 1914. De trodde de skulle arbeide som tjenestepiker og guvernanter, ofte i norske hjem, men i stedet ble de stengt inne på bordeller, voldtatt og tvunget i prostitusjon.

Å skrive det første utkastet til boken gikk greit nok. Min redaktør ba meg om å sette opp en kapitteloversikt, og så fordelte jeg opplysningene fra min opprinnelige artikkel (som var blitt til bokforslaget) på disse kapitlene. Deretter plasserte jeg alt av interesse inn i de passende kapitlene, og skrivingen ble hovedsakelig en redigeringsjobb hvor hvert kapittel føltes som å jobbe med en lang artikkel. Litt ensom var forfatterjobben, for som journalist møter man masse mennesker, og i løpet av åtte måneder, gjorde jeg kun to intervjuer. Men å skrive bok var såre enkelt, mente jeg. Lite visste jeg att kun grunnmuren på mitt bokhus sto ferdig.

Boktips, Cappelen Damm.no, Roald Rynning (2016)

Sitter her og plutselig kommer ordet Mantra opp. Det eneste visste om dette evne var at man gjentar et ord. Så ble turen kort og jeg skrev på nettet "hvordan bruke Mantra". Fant en link som forklarer ordet og dens betydning og virkning på chakraene. Har alltid trodd det hadde med meditasjon å gjøre, men da blir man mer opptatt av ordet fremfor å høre sitt eget indre. Som dere skjønner er min viten om emne veldig begrenset. Har aldri hørt at de forskjellige mantraene (vibrasjonene fra ordene) kan ha innvirkning på forskjellige deler av kropp vår.

Jeg er og blir en nysgjerrig sjel.

Her Bokelskere er der bare en håndfull personer som har registrert CD/bok. Der er vel flere som ikke har gjort det eller har deltatt på et kurs.

Er der noen som kan hjelpe meg.

I Store Norske Leksikon kan man lese en lang artikkel om Arnulf Øverland. Slik jeg ser Øverland var han en rettskaffent mann og likte dårlig urett. I løpet av 1920-årene orienterte han seg mer og mer mot det politiske venstre, i vennskap og samarbeid med Sigurd Hoel og Helge Krog (“det radikale trekløver”). Da Sovjetunionen invaderte Finland reagerte han skarpt og drog på foredragsturné med dikt og appeller for Finlands sak. Kanskje Øverlands essay "En kjetters bekjennelser" utgitt posthumt i 1969 kan si noe mer.

Diktsamlingene Øverland gav ut etter krigen, var blekere og mindre heftige enn diktene fra 1920- og 1930-årene. Til gjengjeld ble han heftigere som polemiker og samtidsdebattant. Først og fremst gjaldt det Sovjetunionen. I artikler, avisinnlegg og foredrag ropte han ut om tvangskollektiviseringen, slaveleirene, sensuren og den politiske ufriheten der, og han mante til forsvar mot den trussel mot verdensfreden som sovjetregimet hadde utviklet seg til.

I tillegg må han ha følt på > Fra 1938 hadde Øverland diktergasje; den ble vedtatt med 77 mot 71 stemmer i Stortinget. Etter fem års okkupasjon og motstandskamp hadde krigsdiktene hans gjort den omstridte radikaleren til nasjonalhelt. Øverland ble i 1946 tildelt Henrik Wergelands hus “Grotten” i Slottsparken som æresbolig som også legger føring til et mindre radikal politisk retning.

PS! Sjekk også "Arnulf Øverland av Helge Nordahl" essays

Forstår deg helt og holden. Hehe det blir som å hamre på en stengt dør. Da jeg gikk på gymnas var stilskriving en sann lidelse, med mindre man hadde noe på hjerte i henhold til stilens overskrift som man ikke hadde eierskap til. Jeg er egentlig faktaorientert person så egentlig når jeg skrev stil så hadde det holdt med en halv side. Da må man supplere så godt man kan og bruke et hav med synonymer for å ikke gjenta seg selv. Dikt er for å nytes og ikke skrelles som en løk.

Hos Nasjonalbiblioteket kan man lese boken digitalt. Nå er det ikke alle bøker man man får tilgang til å lese der. Da kan man se etter en annen utgave av samme bok.

Innholdsfortegnelsen til denne boken:

Fra Deilig er jorden (1923) :
Det hvite hus

Den ensomme fest (1911) :
Den døde time; Angst; Midnat: Den siste nat; Landevei; Et aar er gaat; Jeg kan ikke; Barcarole, Spurven; Fluen; Musen; Lille Adam; Vestre gravlund; Sang ved vinen

Fra de hundrede violiner (1912) :
De hundrede violiner; Natten, som kommer; Den gule rose; Døden i skogen; En vise om Kari og Prest og Paal; Kvide; Kongen; Ved krucifiset;
Liv

Advent (1915) : I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Salme; Ahasverus; I denne natt; Hvor er der en vei; Blade av en dagbok; Augustaften; Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) :
Rettergang; Fra feltlaserettet; Væ victis; Døperen; Bibliografisk notis

PS! Hvorfor legge ut innholdsfortegnelse? Når man er på jakt etter dikt så er det greit å vite om diktet er i denne utgaven eller ei. Det er heller ikke alltid at man husker diktets rette overskrift og da blir det leting i blinde. Tittelen på boken sier jo ingenting egentlig. Så hvorfor gjør jeg dette > kort og godt for egen del, dernest for andre.

Jeg var innom Nasjonalbiblioteket og sjekket "Den unge Øverland" ved Jens Bjørneboe. Der fant jeg diktet Vestre gravlund.

Her var der også flere dikt som ikke var tatt med i "Samlede dikt" 1911-1940. Må si at jeg ble litt paff. Er det en Samlede diktsamling i to bind så forventet jeg at alle ville være der, for det hentyder jo tittelen på bøkene.

Jeg har vært inne på Nasjonalbiblioteket og sjekket boken - Den unge Øverland ved Jens Bjørneboe. Der var diktet "Vestre gravlund". I tillegg flere dikt som ikke var med i Samlede Dikt 1911-1940.

Fra Deilig er jorden (1923) :
Det hvite hus

Den ensomme fest (1911) :
Den døde time; Angst; Midnat: Den siste nat; Landevei; Et aar er gaat; Jeg kan ikke; Barcarole, Spurven; Fluen; Musen; Lille Adam; Vestre gravlund; Sang ved vinen

Fra de hundrede violiner (1912) :
De hundrede violiner; Natten, som kommer; Den gule rose; Døden i skogen; En vise om Kari og Prest og Paal; Kvide; Kongen; Ved krucifiset;
Liv

Advent (1915) :
I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Salme; Ahasverus; I denne natt; Hvor er der en vei; Blade av en dagbok; Augustaften; Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) :
Rettergang; Fra feltlaserettet; Væ victis; Døperen; Bibliografisk notis

Innholdsfortegnelse

Optakt:
Glade Jul; Kennest du das land wo die kanonen blühn;

Under mørklegningen :
Mørkelagt by; Vi overlever alt; Vennene kom; De falne; Til Kongen; Ukens kronikk; Et sted i Europa; En vei til frihet; Sang til flagget; Vårt fedreland; Våre menn; Han som skal komme; Skjebnetimen; Til "føreren"; 17. mai 1941

Grini :
De samme stjerner;

Møllergaten 19 :
Min celle; I fengselsgården; Brev fra Møllergaten til Grini; En liten spurv; Budet; Til mine sko; Gud; Menneskets liv; Syvende måned; En hemmelig port; Sjakk med blindemann; Midnatt; Vi leker; Ulv i bur; Deilig er den himmel blå;

K.L. Sachsenhausen :
Dysteribarakken R. 5; Jul i Sachsenhausen; Fjerde jul i fangenskap; Aften på appellplassen; Leirsang; Hjem fra Sachsenhausen;

Våre menn

I Møllergaten 19
der sitter våre menn.
I kamp for folkets frihet
gav de sin egen hen.

Der sitter Norges ære
og sannhetens fanevakt,
fordi de ikke solgte
sitt land til fremmed makt!

På hvert et hjørne lusker
civilklædt politi.
Snart er det bare bermen,
som vet sig trygg og fri!

På dommersetet troner,
betalt og kappeklædt,
de menn, som vrengte loven
og trampet på vår rett!

Du som forrådte landet,
tro aldri, det blir ditt!
Kun de, som gav sin frihet,
kan gjøre Norge fritt!

Sperr hundre tusen inne,
slå ned til siste mann,
og gi din tyske herre
det folketomme land!

Vår dag vil engang komme.
Nu modnes vi for den.
Og alle landets fengsler
er fylt av våre menn!

Arnulf Øverland 9. april 1941, Vi overlever alt

Ved hjelp av Nasjonalbiblioteket har jeg funnet hvilke dikt som hører til de nedenfor nevnte diktsamlingene. Her er ikke diktet Vestre gravlund med.

Den ensomme fest (1911) : Barcarole, Fluen, Lille Adam, Pause, Genre, Sang ved vinen

Advent (1915) : I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Alrunen; Salme; Et barn; Zigeunersang; Ahasverus; Jeg; I denne natt; Feberen; Det røde kapel; Frostnætter; Snøløsning; Skumring, Søvnen, Vaar og hav, Hvor er der en vei, Blade av en dagbok, Augustaften, Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) : Nadverd; Faderen; Bibelske variationer; Advent; I dødens vaar; Sælsomt er stjernenes hus; Men da jeg stod på ensomhedens bjerge; Der seiler så høie skyer; Græsset hvisker om natten; Stjerner og hav; Natten blir stummende mørk og svær; Det jodlet i røde skoge; Et seil glir bort i kveldens blaa; Den sorte søvn, den hvite seng; Og sig mig, hvorfor du vil fare; Der flakker saa røde stjerner; Jeg fulgte en vei; Jeg spør mot hennes læper; Den sorte vin på gamle kro; Jeg har tændt lys i stuen; Du la din haand på min pande; Fra feltlaserettet; Le morthomme - La fille morte; Vaaren 1918; Væ victis; Maal og midler; Freden; Døperen; Det tusenaarige rige; Den røde jord

Berget det blå (1927) ; Riket er ditt; Opbrudd; Utgangen; Tjeneren; En bønn til det blå; Aforismer; Oraison funébre; I kveldingen; Mørketid; Jul; Sommernatt; Den gamle lind; Julinatt i byen; Fiskerens aftensang; Havsø; En jegervise; Tre brødre; I berget; Berget det blå

Hustavler (1929) : Et dikt om døden; Berthold Schwarz; Gammelt papir; Aftenstjernen; En hustavle; Lyktemanden; Mit hus; Her og hisset; Såmanden; Til en misantrop; Vort land; Dagvise; Min kjærlighed; Lindormen; Brev; En liten vise; Tysk folkevise; Gengangere; Ved Rudolf Nilsens båre; Matti Aikio

Jeg besverger dig (1934) : Herren tok; Knappestøperen; Til et åndsfrit folk; Ordsprog; Seileren; Ønsket; En natlig vei; Den unge heks; En rose er utsprunget; Den første dag; Sommerbrev; Dit øie; Et brev, som ikke blev sendt; Et dikt med hale; Min elskede danser; Når du sover; En efterlatt kjole; Endu en gang; Stjerneskud; Hvad et menneske drømmer; Lykken; Et efterord

Den røde front (1937) : Det røde flag; Marsjsang; Fylkingens sang; Kampsang; Vi vil ikke mere; Det dages i Norge; Russland 1927; Rent flag; Læreren og disciplene; En sang som jeg har diktet; De landflyktlige; Du må ikke sove; Spania 1937; Guernica; Du skal slåss

Ord i alvor til det norske folk (1940) : /Gravfærd; (Kor; Recitativ; Seks taler (Ved en arbeidsmanns grav, Ved en kvinnes grav, Ved en ung manns grav, Ved en ung kvinnes grav, Ved et barns grav, Ved en forbryteres grav)); /Tre koraler; (Den som du elsker, Vi står ved nattens dype port, Som jorden legges øde) ; Johan Svendsen 1840 - 1940

Jeg har gått igjennom hver av de nevnte diktsamlingene (iht år utgitt) på nasjonalbiblioteket og diktet er ikke der. Så jeg får nok anskaffe meg "Unge Arnulf Øverland" ved Jens Bjørneboe.

Ved hjelp av Nasjonalbiblioteket har jeg funnet hvilke dikt som hører til de ovenfornevte diktsamlingene. Her er ikke diktet Vestre gravlund med.

Den ensomme fest (1911) : Barcarole, Fluen, Lille Adam, Pause, Genre, Sang ved vinen

Advent (1915) : I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Alrunen; Salme; Et barn; Zigeunersang; Ahasverus; Jeg; I denne natt; Feberen; Det røde kapel; Frostnætter; Snøløsning; Skumring, Søvnen, Vaar og hav, Hvor er der en vei, Blade av en dagbok, Augustaften, Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) : Nadverd; Faderen; Bibelske variationer; Advent; I dødens vaar; Sælsomt er stjernenes hus; Men da jeg stod på ensomhedens bjerge; Der seiler så høie skyer; Græsset hvisker om natten; Stjerner og hav; Natten blir stummende mørk og svær; Det jodlet i røde skoge; Et seil glir bort i kveldens blaa; Den sorte søvn, den hvite seng; Og sig mig, hvorfor du vil fare; Der flakker saa røde stjerner; Jeg fulgte en vei; Jeg spør mot hennes læper; Den sorte vin på gamle kro; Jeg har tændt lys i stuen; Du la din haand på min pande; Fra feltlaserettet; Le morthomme - La fille morte; Vaaren 1918; Væ victis; Maal og midler; Freden; Døperen; Det tusenaarige rige; Den røde jord

Berget det blå (1927) ; Riket er ditt; Opbrudd; Utgangen; Tjeneren; En bønn til det blå; Aforismer; Oraison funébre; I kveldingen; Mørketid; Jul; Sommernatt; Den gamle lind; Julinatt i byen; Fiskerens aftensang; Havsø; En jegervise; Tre brødre; I berget; Berget det blå

Hustavler (1929) : Et dikt om døden; Berthold Schwarz; Gammelt papir; Aftenstjernen; En hustavle; Lyktemanden; Mit hus; Her og hisset; Såmanden; Til en misantrop; Vort land; Dagvise; Min kjærlighed; Lindormen; Brev; En liten vise; Tysk folkevise; Gengangere; Ved Rudolf Nilsens båre; Matti Aikio

Jeg besverger dig (1934) : Herren tok; Knappestøperen; Til et åndsfrit folk; Ordsprog; Seileren; Ønsket; En natlig vei; Den unge heks; En rose er utsprunget; Den første dag; Sommerbrev; Dit øie; Et brev, som ikke blev sendt; Et dikt med hale; Min elskede danser; Når du sover; En efterlatt kjole; Endu en gang; Stjerneskud; Hvad et menneske drømmer; Lykken; Et efterord

Den røde front (1937) : Det røde flag; Marsjsang; Fylkingens sang; Kampsang; Vi vil ikke mere; Det dages i Norge; Russland 1927; Rent flag; Læreren og disciplene; En sang som jeg har diktet; De landflyktlige; Du må ikke sove; Spania 1937; Guernica; Du skal slåss

Ord i alvor til det norske folk (1940) : Gravfærd/ Kor; Recitativ; Seks taler (Ved en arbeidsmanns grav, Ved en kvinnes grav, Ved en ung manns grav, Ved en ung kvinnes grav, Ved et barns grav, Ved en forbryteres grav); /Tre koraler; (Den som du elsker, Vi står ved nattens dype port, Som jorden legges øde) ; Johan Svendsen 1840 - 1940

Hvilke av Øverlands diktsamlinger er gjengitt i den utgivelsen ?

Det gjelder diktet "Vestre gravlund" om det er gjengitt i den utgivelsen. Jeg har bøker på forskjellige plasser og er ikke tilgjengelig til en hver tid.

PS! Fant denne info på Adlibris :
Boka inneholder diktsamlingene Den ensomme fest (1911), Advent (1915), Brød og vin (1919), Berget det blå (1927), Hustavler (1929), Jeg besverger dig (1934), Den røde front (1937) og Ord i alvor til det norske folk (1940).

Kremt kremt jeg har over 6500 bøker som er registrert på Librarything, ca. halvparten her på Bokelskere.

Er det noen som vet om diktet vil være i --> Samlede dikt : Periode 1911-1940, bd 1 Øverland ?

Det var godt at diktet ble funnet, faktisk en lettelse. Husken kan spille et puss (kremt kremt forfatteren).

Hehe du fikk noen av oss på Bokelskere med på påske-aktivitet.

Kanskje du skulle opprette en liste "Dikt" hvor du lagrer dine dikt. Da vet du hvor de "diktene" er til en hver tid.