Bokelskere.no

Takk for tips og anbefalinger! De er lagt til i "skal lese". Spent på hva jeg synes om disse!!

Nei, han har jeg ikke lest noe av, men "Ut å stjæle hester" er det første jeg da tenker på. Visste ikke at han skrev så mye om oppvekst, spennende! Bør prøve meg på noen av hans bøker da skjønner jeg! Noen du anbefaler?

Beatles, ja! Den har jeg jo lest, og likte veldig godt. Språket er hans store styrke! Og oppvekst/slektsromaner er noe som befinner seg høyt oppe på lista hos meg, så dette må bli bra! I tillegg til at de begge er historiske og skildrer store epoker i norgeshistorien.

Lykke til med alle leseprosjektene, de blir vel ikke færre
med årene..:-). Bare (gru)gleder meg til jeg må begynne å ta opp igjen bøker jeg allerede har lest, fordi jeg som deg har glemt hvordan de var.. Denne lesingen er bare en ond sirkel..;-)

Ja, jeg begynte på den for et par år siden, men da fenget den meg ikke overhodet. Synes språket var tungt og at det var lite driv i handlingen. Nå har jeg derimot gitt den et nytt forsøk, og etter alle de positive omtalene som er å lese her på bokelskere, må den jo være noe! Jeg er mye mer positiv nå og synes Roy Jacobsen skriver godt(jeg likte "Vidunderbarn" veldig godt, da særlig språket, så jeg er spent på denne)! Gleder meg også til hva som skjer videre i boken, har jo tross alt et par hundre sider igjen... ;-)

Jeg fullførte nettopp denne trilogien om David, og akkurat som deg, sitter jeg igjen med noen ubesvarte spørsmål, noen løse tråder. Jeg føler meg rett og slett ikke helt ferdig med boken(bøkene), (og kanskje er dette noe av hensikten til forfatteren også, for Tiller har virkelig satt tankene i sving hos meg og disse bøkene er per dags dato noe av det beste jeg har lest med tanke på mellommenneskelige relasjoner og psykologisk innsikt...). Samspillet og relasjonene mellom de ulike karakterene, de realistiske og gjenkjennelige skildringene av situasjoner, følelser og tanker er svært imponerende og interessant lesing. Og ikke minst den dype, psykologiske innsikten i karakterenes liv og tanker som ofte er så destruktiv og analyserende at det nesten gjør vondt å lese. Tanken om at andre vil deg vondt, at hvert ord, hver handling, blir sagt og gjort med en negativ baktanke, er en tankegang en finner igjen hos alle karakterene(brevskriverne) i boken. Og slik er kanskje vi mennesker også? Vi prøver alltid å finne feil ved andre, må ha en begrunnelse for hvorfor andre sier slik eller gjør slik.

Gjennom å ta del i de ulike karakterenes liv, få innsikt i hvordan de oppfatter seg selv, personene de omgås, og ikke minst David, har alle de tre bøkene "Innsirkling" 1, 2 og 3, fått meg til å revurdere hvordan jeg oppfatter meg selv og hvordan andre oppfatter meg, hvordan vi behandler hverandre, både på godt og vondt. Denne trilogien er rett og slett et mesterstykke. Jeg synes det er vanskelig, og kanskje feil, å vurdere de tre bøkene hver for seg, da de alle har en sterk sammenheng og tilknytning til hverandre. Oppbyggingen og skrivestilen er også gjennomgående den samme i alle de tre bøkene. Det var først når jeg begynte på, og nå har avsluttet den siste boken i trilogien, at jeg for alvor forstår hvorfor disse har fått så mye positiv oppmerksomhet og omtale. For meg vil Innsirkling 1, 2 og 3 stå høyt opp over ting jeg har lest, og jeg synes de gjør Tiller fortjent en plass som en av våre store, norske forfattere. Les!!

Først og fremst er jeg svært imponert over Wassmos poetiske språk, bruken av metaforer og symboler. Det gir et vakkert og rikt språk og gjør at jeg ser alt så levende for meg. Ta for eksempel denne setningen; "Men Ingrid sto som et dødt tre i gangen og erklærte at hun skulle reise hjem". Dette gjelder forsåvidt alle de tre bøkene, men slik vi i denne siste får tilgang til Toras tanker og følelsesliv, det psykologiske perspektivet, er nesten skremmende. Her har vel også ting nådd sitt høydepunkt for den stakkars jenta. Dette at hun svever mellom drøm og virkelighet, uten at hun egentlig klarer å skille mellom disse to. At hun plutselig er i sin tantes kropp, hører stemmer, ser ting som ikke er virkelig. Dette bidro til at jeg synes denne siste boka også var den desidert tyngste å lese. Allerede da det kom for en dag at Tora blir misbrukt av stefaren sin, holdt jeg nærmest pusten i håp om at hun skulle betro seg til noen! Det er så mye skam og fortielse, og jeg kan nærmest føle denne tunge sekken hun bærer rundt på. Avsløringen kommer jo heller ikke før i siste bok, men også da skal det ties om. Kjenner jeg nesten er litt bitter for at dette ikke ble "allment kjent", men det tyder vel også på at det er en god bok, da den virkelig satte følelsene i sving hos meg. Jeg ønsket så sterkt at Tora til slutt skulle gi slipp på denne skammen, skyldfølelsen, og at alle fikk vite hvilke grusomme ting denne Henrik hadde gjort. Kanskje moren hennes da endelig hadde sendt han på dør?! Slutten ble derfor ikke slik jeg hadde forventet, uten at det er en dårlig ting. Modig av forfatteren å ikke gjøre det leseren forventer. Fikk dog ikke helt tak på hva som egentlig skjer her. Dør Tora eller er dette bare enda en av drømmene hennes?

Uansett en meget sterk og velskrevet trilogi, men også noe av det tyngre jeg har lest, med tanke på tematikk og språk. Jeg ble "frarådet" å lese disse av norsklæreren min til særemne i 10. klasse, og jeg skjønner nå hvorfor. Dette er tung lesing, og man bør nok ha litt "erfaring" før en tar fatt på disse. Stemningen ligger som et mørkt og tungt slør over disse tre bøkene.