Bokelskere.no

Hvis man med feminisme mener at en kvinne skal ha rett til å velge sitt eget liv, ikke ut i fra at hun er kvinne, men menneske, kan vi slå fast at vi fortsatt har en jobb å gjøre. En kvinne er nødt til å ha gode forklaringer på sin eventuelle barnløshet

Men selv om folk flest blir mer og mer liberale i sitt syn på ulike varianter av foreldreskap, og de tekniske mulighetene for å få barn øker, framstår den som velger bort barn som en stadig større avviker

Hva er mest rart-å få barn på egen hånd eller ikke å få barn i det hele tatt? Det er vanskelig å si

Genetikk er en tombola, og av og til har man uflaks

det er bare på film det virker enkelt
der den som står for seg selv eller
holder seg utafor til slutt er helten
men det krever så mye, det krever så
mye arbeid, det krever så mye alenetid
det krever så jævla mye å være til overs

sånn skulle det ha vært

ser en annonse for
tilbud på dobbeltsenger
men så feilleser jeg
og brått er det
et tilbud
på dobbeltgjenger
kan kjenne jeg skulle hatt
en dobbeltgjenger
som kunne
gå bakover i trikken uten stress
og uten videre inn i parken
eller rett inn i et forhold
si ja uten tenkerunder
sitte på fortauskafe
møte venner
av kjæresten
uten selvhat
bli sett på
uten ubehag
uten tvil bare bli med på en fest
ikke kjenne meg fremmed i alle
sammenhenger og derfor si nei
dobbeltgjenger slår jeg til på
dobbeltsenger
minner
meg
bare
om
ei som jeg er uten

eller la meg si det sånn

noen ganger
tenker jeg
at det
kan bli
for mye
for sårt
for tøft
for leit
for vondt
eller ensomt
ja, som det står på
færøyske fartsgrenseskilt
I mesta lagi

eneboeren

er du
blitt osing
spør du
nei, sier jeg
er du blitt trysling
spør du
jeg er
blitt einstøing
sier jeg

Mine foreldre har et dødt barn.

Kanskje er det lettere å la være å prøve. Det er lettere å lengte etter noen som aldri kom enn noen som kom og ble borte

Vi er maskiner som omskaper en uendelig mengde fremtid om til en stadig større fortid

Det eneste vi har til felles, er at noen skal slutte å huske oss

Jeg skulle ønske jeg kunne si: Så lenge jeg husker henne, er hun levende

Jeg husker ikke de første dagene jeg ikke sov; jeg husker bare jeg en gang tenkte at nå var det blitt vanlig

Det skinner ikke noe lys inn i magen. Den første tiden vi lever, er en lang natt.

Å være omringet og innestengt i et annet menneske

Jeg har følt det sånn senere også

Jeg bare forsvinner litt inni meg selv av og til. Eller. Litt oftere enn jeg burde kanskje

og det er når du er på
ditt minste i sengen at
du lurer på hvorfor det er
så vanskelig å ta bybanen
om morgenen eller være
på jobb eller drikke akkurat
passelig på fest

du lærte ingenting
av å ligge våken med
voksesmerter
men du strakk deg
der og da tenkte du
at det ikke var verdt det
det ble bare mer av deg
som verden kunne treffe

du skal dø du også
men før det skal du være
en som folk tenker på
og noen ganger ligger med

For når du har sett sola
Når du har stått i lyset
Når du har kjent varmen
Ja, då er du i livsfare
For då er du ikkje klar når vinteren kjem

Jeg forsvinner, når alt kommer til alt. I et sånt perspektiv er det virkelig påkrevd at jeg daglig skal anstrenge meg for å rense hudens porer, holde bikinilinja ryddig og fitta stram?