Oj, - beklager, jo, nå så jeg det! Jeg er bare litt sein av meg! :-))
Det var merkelig, - jeg fant ingen snakkebobler med et 3-tall på!! Jeg har ikke visst om akkurat denne funksjonen og tenkte jeg skulle prøve den, - men med null resultat! Jeg antar at jeg skulle trykke på "Søk" til høyre for søkefeltet? Og da fikk jeg jo opp en liste med bøker med denne øverst, - men ingen snakkebobler med tall på i sikte! Når jeg så klikket på boken (som er det jeg pleier å gjøre), fikk jeg opp den bokens "hjemmeside", - og til venstre står det at den er nevnt 9(!) ganger. Og Rose-Maries innlegg med 24 kommentarer ligger øverst av dem. Men noen snakkebobler så jeg aldri! Merkelig, - men slik er dataens veier, - uransakelige;)
Det var jo leit, - den har jo så fin tittel;-))
Men tenkt hvor ille det ville vært om man ikke hadde noen flere bøker å lese, - dett var dett og hva nå?
Synes det er greit nok her hvor det fungerer nærmest som en liste, men jeg ergrer meg veldig når folk ikke bruker store bokstaver i en tekst, - på navn, boktitler eller etter punktum! Opplever det som respektløst overfor leseren, - og språket vårt!
Men du burde ha fått med deg filmen på kino! Det var en helt utrolig opplevelse å sitte fjetret i kinostolen og få disse ansiktene og bildene rett inn i margen!
Godt nytt år til deg også, og gratulerer med kommentar fra Renberg;)
Ja, jeg har også sett filmen nå, men det er veldig, veldig lenge siden jeg leste boken. Jeg synes også det var en veldig fin filmopplevelse, og jeg kunne ikke begripe den lunkne mottakelsen! Så gikk jeg hjem og leste anmeldelsene én gang til, og skjønte kritikken litt bedre. Det virker som om anmelderne har hatt sin kunnskap om rot og problemer med å lage det som skulle bli en virkelig topp-film i bakhodet når de skrev anmeldelsene, og jeg kan jo være enig i at "andre del" ble litt fragmentarisk og usammenhengende. De burde heller ha laget den enda lengre, som en serie, da hadde f.eks. forholdet til Iza blitt en mer naturlig del. Personlig opplevde jeg den som litt for lang(!) fordi jeg hadde glemt handlingen og trodde den skulle slutte etter krigen, - og det var jo nesten da den begynte! Men det var en flott film om et viktig tema - identitet - og med nydelige bilder og godt spill, - anbefales!
Og jeg har sett filmen som var utrolig bra!!! Så nå skjønner jeg jo at jeg må lese boken også!
Jeg starter med å lime inn det jeg skrev om denne boken i tråden om hvilke bøker vi fikk til jul:
Jeg fikk fire bøker, men bare én direkte skjønnlitterær. Det var til gjengjeld en for meg helt ukjent bok, men med et ganske fascinerende utgangspunkt: "Natten til Fandens geburtsdag" av Max Mauser, utgitt første gang i 1934. Nils Nordberg omtaler den som en av de beste norske kriminalromanene som er skrevet, og Hamsun har sagt at denne forfatterens "Detektivhistorier" er de beste han har lest. Max Mauser er et pseudonym for Jonas Lie, forhatt politiminister i Quislings regjering og barnebarn av forfatteren Jonas Lie. Bøkene har derfor naturlig nok vært gjemt og glemt, men er nå funnet frem igjen. Boken fikk strålende kritikker da den ble gitt ut i 1934, det blir referert både til Hamsun og Munch, så dette blir spennende. Jeg har såvidt begynt og den har en fascinerende gammelmodig tone, - så spørs det bare om jeg klarer å nyte den, nå når jeg vet mer om forfatteren enn anmelderne gjorde;)
Nå har jeg fullført den, - på dagen 112 år etter at forfatteren ble født;) Og jeg har gitt den terningkast 5 for det gode språket, den mystiske stemningen og den uventede oppklaringen! Jeg er altfor lettlurt og syntes først boken ble skjemmet av at alt virket så opplagt ... (Såpass må jeg da kunne si?) Spor av forfatterens politiske og personlige utvikling merket jeg ikke, - hovedpersonen med det Hamsuninspirerte navnet Nagel var svært fintfølende, og de karakteristikker som ble gitt av taterne skilte ham nok ikke fra andre i samtiden. Tvert i mot imponerte han med å kunne en del ord på romani. Historien utspilte seg for øvrig på herregården Bjørneby i en fjern bygd hvor skogene suste bakom, - boken kom ut året etter Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene" som foregikk på gården Bjørndal;)
Takk for tipset:)
Og skumringen fylte stuen med sin fine sordin, glattet ut våre sorger og fylte oss med velvære.
Det er da utrolig mange andre "feel"-inger det også kan være, som jeg nå ikke klarer å plassere et engelsk ord på, - "feel-understanding" f.eks. Det er jo også svært mange gode bøker som ikke hovedsakelig basserer seg på "feel"-inger;)
Jeg fikk fire bøker, men bare én direkte skjønnlitterær. Det var til gjengjeld en for meg helt ukjent bok, men med et ganske fascinerende utgangspunkt: "Natten til Fandens geburtsdag" av Max Mauser, utgitt første gang i 1934. Nils Nordberg omtaler den som en av de beste norske kriminalromanene som er skrevet, og Hamsun har sagt at denne forfatterens "Detektivhistorier" er de beste han har lest. Max Mauser er et pseudonym for Jonas Lie, forhatt politiminister i Quislings regjering og barnebarn av forfatteren Jonas Lie. Bøkene har derfor naturlig nok vært gjemt og glemt, men er nå funnet frem igjen. Boken fikk strålende kritikker da den ble gitt ut i 1934, det blir referert både til Hamsun og Munch, så dette blir spennende. Jeg har såvidt begynt og den har en fascinerende gammelmodig tone, - så spørs det bare om jeg klarer å nyte den, nå når jeg vet mer om forfatteren enn anmelderne gjorde;)
På en måte vil jeg si at alle bøker som ikke handler direkte i nåtid, eller har et utgangspunkt i nåtid, er historiske. Historikere jobber f.eks. både med mellomkrigstiden, krigen og til og med etterkrigstiden;)En bok som er skrevet i nåtid for hundre år siden vil jeg ikke kalle historisk, selv om den kan fortone seg slik for oss.
Aha! Takk skal du ha! Det var interessant å vite! :-)
Jeg er ualminnelig treg av meg, for jeg skjønner ennå ikke hva det betyr når man bruker det eller hvorfor man gjør det! ???
Ja, det stemmer, men det er vel ikke akkurat det det betyr her;) Hadde vært kjekt å vite ... Er det liksom en form for kolon, slik Dagbladet for en del år siden begynte å skrive kolon før en overskrift, - uten at det sto noe foran, som det vanligvis gjør når man setter et kolon. Er det der vi er, at det nærmest betyr "her starter det"?
Jeg kommer nok ikke til å ha tid til å lese så mye denne helgen, men kan du fortelle en gammel dame hvorfor du og andre til tider innleder en setning med #, slik du gjør her? Jeg har inntrykk at den særlig stammer fra Twitter, - eller?
Jeg kan bare slutte meg til alle lovordene, - en utrolig fin bok om et viktig tema, lettskrevet og fengslende. Det var fascinerende å følge hvordan hovedpersonene utviklet seg gjennom boken, og i tillegg til beskrivelsene av de fargete kvinnenes liv, gjorde også skildringene av de hvite kvinnenes trange og konforme liv inntrykk, - huttetu!
Gleder meg! :-)