Bokelskere.no

Et spørsmål litt på siden av dette, men midt i Dickens: I hvilken bok opptråtte "Pegotty"(?) og en mannsperson som var villig? Og noen bodde i en slags husvogn, el.l., - husker noen tegninger. Tror egentlig det var i David Copperfield, men er langt fra sikker ... Hva med "Store forventninger" - kan det være den? Jeg trodde i grunnen jeg hadde lest dem begge, - tykke grønne bibliotekbøker lånt i min spede ungdom;)

Doris Lessings bøker om Martha Quest må jo også nevnes spesielt;)

VELDIG godt sagt;)

Definitivt Doris Lessing, - men også Marilyn French, Marge Piercy og Lisa Alther selv om de siste vel ikke matcher Dostojevskij;) Men Doris Lessings "The Golden Notebook" .... :)

Takk for svar, - kjekt å vite;)

Jeg ser at Tore Skeie kom med en ny bok i 2011: "Hertug Erik og det norske rikets undergang", men det står ikke noe om den noen steder, som jeg kan se. Er det noen som vet noe om den, har lest den eller anmeldelser? For oss som likte "Alv Erlingsson. Fortellingen om en adelsmanns undergang" er jo dette spennende;)

"I hine hårde dage" av Nils Johan Stoa tar også for seg gamle kriminalhistorier.

Deilig å høre! Jeg må innrømme at jeg ikke har lest boken, men jeg husker jeg mislikte filmen da den gikk. Når jeg nå lar meg engasjere, er det fordi jeg vel har hatt noe av den samme opplevelsen da jeg leste en annen Kundera-bok, "Latterens og glemselens bok", og det har jeg skrevet om her.

Jeg har hatt "Nu, jävlar" på øret til og fra jobb en måneds tid, og jeg må si jeg har kost meg veldig! Jeg vet ikke hva jeg hadde syntes om boken hvis jeg hadde lest den selv, men Hedda Munthe leste den så godt med alle de forskjellige stemmene at jeg ble helt bergtatt!
Boken minnet meg litt om filmen "Short Cuts" i oppbyggingen ved at det var en forbindelse mellom alle personene og alt foregikk over et kort tidsrom, - her var det faktisk bare én dag, men med mange virkningsfulle tilbakeblikk.
Det har vært interessant å lese her hvor forskjellig folk har opplevd boken, f.eks. hvem de har hatt mest sympati med. Personlig ble jeg veldig rørt av forholdet mellom Jessica og faren, og jeg syntes Kevin var et interessant bekjentskap, - jeg var jo så nervøs for hvordan det skulle gå med ham;) Lydia og "dronning Sonja" hadde jeg nok ikke så sansen for, og det tok lang tid før jeg hadde noen særlig forståelse for alle Thereses sukk, - selvom jeg kjente meg veldig igjen i gleden over å skulle ha en dag helt for meg selv;) Og disse venninnene hennes gjorde en ikke akkurat så menneskevennlig, - ei heller Granåsen! Og likevel var det en bok full av kjærlighet til hverdagen og de nære relasjoner.

Ja, nå har jeg lest den, og jeg likte den. Jeg liker bøkene til Levi Henriksen og det universet han har skapt, men det var noe som gjorde at jeg ikke likte den fullt så godt som "Snøen skal falle" og novellene. "Snøen" var mitt første møte med ham, og jeg ble veldig fascinert, men nå visste jeg mer hva jeg gikk til, og følte vel at denne ikke helt nådde opp. Jeg tror nok jeg liker novellene hans aller best, at det er det formatet som passer hans verden best.

Jeg er så glad jeg ikke er fotograf og slipper å sitte å ergre meg over denslags i en nydelig film;)

Ikke enig;)

Dette er et sidespor, men jeg kan ikke la være å tenke på den vakre svenske filmen "Maria Larssons evige øyeblikk"!

Takk for det:) Nå er den plassert på "Skal lese"-listen, - så får vi se når jeg kommer så langt;) Men da går den ikke i den store glemmeboken, ihvertfall!

Også har vi den biografiske romanen "Himmelstormeren" av Cecilie Enger, om Ellisiv Wessel, - en av de (den?) første norske kvinnelige fotograf(er), født 1866.

En fascinerende og spennende kriminalroman av Robert Goddard, "Fanget i lyset", handler om en fotograf.

Hvis du hadde lest i Store norske i steden for Wikipedia, ville du sett at det står at en og annen kritiker valgte å innta en negativ holdning. Og når dette var toneangivende kritikere i det kulturradikale miljøet, var det fort dette som ble heftende ved bøkene. Men det var jo fint å lese at mange seriøse anmeldere også ga den god kritikk!

Enig i at setningen var besnærende, og jeg ser jo nå at den kan forståes på litt flere måter, og det gjør den jo enda mer interessant:)

Denne er nok heller ikke så god for veldig tykke bøker, - men den er koselig og grei å ha på fanget. Jeg har nemlig fått problemer med noen muskler i overarmen av å sitte i sofakroken og holde boken med én hånd, som jeg ofte har gjort;)

Ja, ikke sant:) Helt riktig, forøvrig.