Bokelskere.no

Jeg tror jeg oppfatter det slik at det som foregår i selvopplevd tid ikke er historisk, selv om det ikke er i nåtid. Man må ha diktet opp en uopplevd tid for at den skal være historisk. Eller?

Historisk tid regnes vel vanligvis fra den tid man fikk skriftlige kilder, det vil i Norge grovt sett si rundt år 1000. For å vite noe om forhistorisk tid, må man ty til arkeologiske funn.
Når det gjelder bøkene til Anne Karin Elstad, så er "Folket på Innhaug" en typisk historisk roman, - den foregikk i en tid lenge før forfatteren selv levdve og skrev den. "Senere Lena" er jeg mer usikker på, for den handlet vel omtrent i nåtid for forfatteren, selv om ungdommen i dag kan synes den er så gammel at den er historisk!

Takk skal du ha! Kjekt å vite, og jeg kommer nok fortsatt til å styre unna;)

Jeg er enig i at MiaMaria skilte fint og veldig riktig mellom de forskjellige gruppene. Men jeg lurte ikke på i hvilken av gruppene hennes Harlequinbøkene hørte hjemme (som jeg tror du må ha trodd jeg spurte om), men hva som er karakteristisk for dem, og kanskje titler og forfattere, jeg har nemlig aldri hørt om dem! Jeg trodde Harlequin var en fyr som sprang rundt i rutete drakt og var elskeren til en eller annen i et 1700-talls skuespill:)

Hva er Harlequin-bøkene?

Nilsen er nevnt med "Ikke la dem kle deg forsvarsløs naken", så jeg nevner den igjen for at den yngre garde skal kunne få med seg hvordan det var i abortnemdenes tid;)

Jeg husker ikke hva de skrev om mottakelsen av Kåre P.-bøkene, men selve biografien gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg! Hvordan hun forlot sin første Anker-mann for fetteren, - og hvordan hun i møtet med ham hadde sett "det veldigste"! En sterk kjærlighetshistorie også, i tillegg til dikterbiografi:)

Veldig bra du blander deg:-) Men det er da drøssevis av kvinner som leser Knausgård? Og det er da VELDIG nyttig og viktig at vi "titter" inn i hverandres liv og virkeligheter! Konstaterte forresten her forleden at en mann skrev pent om bøkene til Bjørg Vik, - det varmet mitt hjerte!

Jeg fortsetter likevel her, fordi du kommer inn på arkivet, og her er en lenke til hva de vet om denne ekspedisjonen der.

Ellers må jeg nok innrømme at jeg ble litt skuffet over boken. Jeg syntes den var veldig bra i begynnelsen og på slutten, men at den ble for stillestående i midtpartiet. Ellers tenkte nok jeg også (som AlexanderSupertramp skriver) at den minnet om "The Road", - og jeg fikk tidvis litt kafkaske fornemmelser. Men den var jo utrolig godt skrevet, de detaljerte skildringene fikk meg nesten til å oppleve at jeg levde på den tiden, - og det var jo ikke så trivelig;)
Men det var særlig én ting jeg stusset over: jeg ville trodd at kristendommen hadde vært mer tilstede, særlig i form av bønn, når en far var så bekymret for sin datter! Jeg tror nok kristendommen den gang hadde en sterkere stilling hos folk enn det som ble skildret her.
Etter først å ha vært sikker på at dette var terningkast fem, så endte altså jeg på fire.

Maltheserfalken? Raymond Chandler?

Hmmm, det ble for komplisert for meg, og det er lenge siden jeg har lest dem. Men trilogien handler om jenteoppvekst på -50-60-tallet i Fredrikstad, hvor hovedpersonen etterhvert kommer til den erkjennelse at hun er lesbisk. Men bøkene er mye mer enn det og et godt tidsbilde.

En flott liste! Men av Marge Piercy vil jeg også foreslå "Små forandringer" (Small Changes), - den opplevdes som veldig viktig på 70-tallet, om å ta små skritt ut av et fastlagt kjønnsrollemønster (så vidt jeg husker).

Så konstaterer jeg at ingen har nevnt Bjørg Vik, og hennes novellesamling "Nødrop fra en myk sofa" fra 60-tallet er jo akkurat det;) Hun skrev også et teaterstykke om kvinneliv: "To akter for fem kvinner" på -70-tallet, ved siden av trilogien om Elsie Lund (Poplene på St.Hanshaugen), og hun har fulgt opp med å skrive om eldre kvinners liv. Og Ebba Haslund skildrer også kvinneliv i "Bare et lite sammenbrudd", m.fl., - men jeg må med skam innrømme at jeg ikke har lest dem:(

Jeg ser at Torborg Nedreaas' samlede er oppført, og da er jo alt med, men jeg vil særlig fremheve "Av måneskinn gror det ingen ting" om uønsket svangerskap og ulovlig abort, - det siste er en viktig del av tidligere tiders kvinneliv som heldigvis er ukjent for dagens kvinner. Samme tema skildrer Tove Nilsen i "Aldri la dem kle deg forsvarsløs naken", - den er fra abortnemdenes tid.

Til slutt - i denne omgang?;) - vil jeg nevne Gerd Brantenbergs trilogi om oppvekst på 50?-tallet, "Sangen om St. Croix" m.fl. Hennes "Egalias døtre" er forøvrig en morsom utopisk fortelling der kjønnsrollene er snudd på hode.

Også er det vel kanskje litt sånn (har jeg inntrykk av, men man kan jo håpe at jeg tar feil), at det er relativt få menn som leser litteratur skrevet av kvinner, mens kvinner leser begge deler. Samtidig kan nok en del kvinner være redde for å "snakke opp" bøker av kvinner, fordi de da kan risikere å ikke bli betraktet som "seriøse", - av mennene;)

Det høres rimelig kaldt ut;)

Det er 1775, og jeg har akkurat kommet meg ombord i en seilskute med min radesyke datter. Det er som å være i hvalens buk, og rommet er fullt av forskjellige inntrykk, lyder og lukter av de syke menneskene ombord som alle er på vei til København i håp om å kunne bli friske.

"Kongens hjerte" av Gaute Heivoll er en inntrykksfull skildring av hvordan det er ombord, - fascinerende og gripende godt skrevet!

Huttetu, stakkars lita! Nei, vi har ikke mye å klage over:)

Når det blir som kaldest, dukker alltid Falkbergets skildring av en forferdelig frostnatt opp i hodet mitt. Den stammer fra bind 1 av "Nattens brød" og utspiller seg i gruvemiljøet på Røros på 1600-tallet. Skildringen av hvordan hele verden frøs til bunns har satt dype spor i meg. Her er noen smakbiter i Falkbergets særpregete språk:
Langs synsranden stanset skyene i vinden. En kalde nær i slekt med elden - en eld uten lys - herjet innover moer og myrer. I det jernharde mørke klang krappe skudd. Telen revnet. Og stener sprengtes. Isflakene på elver og kjønner reiste seg drønnende i natten. Vinden blåste loddrett ned fra himlen. .... Alle naturens krefter - kalden unntatt - var lammet. Ved X slett før midnatt hadde Johannes allerede provet i vitnefaste menns påsyn at kvikksølvet gikk over i fast substans. .... Nå døde det levende. Og det døde levet!

Er det andre gode kuldeskildringer der ute? Så kan vi jo varme oss på dem;)

Også er det vakre og fine bøker, i tillegg!

Jeg støtter alt som er sagt om å trekke frem Barbra Ring og Nini Roll Anker! "Kvinnen og den svarte fuglen" og "Den som henger i en tråd" av sistnevnte kan sterkt anbefales, - likeledes biografien om henne, fascinerende lesning!

Så må vi heller ikke glemme Ragnhild Jølsen! Jeg leste Arnhild Skres biografi i fjor, og hennes særpregete forfatterskap bør absolutt ikke gå i glemmeboken!

Takk, takk:-)