Helt uten norskbøker og med bare magefølelse mener jeg det ville vært nok å flytte navnet til der det står "han" i andre setning, etter "da", - om du skjønner? Eller?
Jeg klarer ikke å sette opp en klart prioritert liste, men jeg er sikker på at den boken jeg leser for øyeblikket, Barnepiken av Kathryn Stockett, må med. Øverst troner nok likevel møtet med Irène Némirovskys forfatterskap, og særlig da Storm i juni. Jeg har alltid hatt stor sans for Kerstin Ekman, og hadde nok lyst til å ta med alle de tre bøkene jeg har lest av henne, men lar henne være representert med Hunden. Tove Jansons Sommerboken må også med, likeledes Cora Sandels Dyr jeg har kjent. Murakamis Norwegian Wood har en sikker plass, og jeg vil også ta med to bøker som har vist meg sinn som fungerer litt annerledes enn vanlig: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time av Mark Haddon og En dåre fri av Beate Grimsrud. Ekteparet Paul Auster/Siri Hustvedt er begge med, med henholdsvis Usynlig og Sommeren uten menn som jeg snart har fullført som lydbok, på vei til og fra jobb;)
Og ennå er det noen jeg gråter litt over at jeg ikke fikk tatt med blant de ti!
Du har nok det .... ;)
Herbjørg Wassmos trilogi om Tora, - første bind er "Huset med den blinde glassveranda".
Ja, det kan jeg ikke skrive her, for det er julepresanger;) Men den siste jeg har handlet til meg selv er "Alle dør alene" av Hans Fallada. Etter å ha lest mye positivt om den her, valgte jeg å ikke avbestille den i Bokklubben. Så får vi se når jeg får lest den ...
Jeg er enig i at tittelen er forførerisk fin! Men derfor var boken desto mer skuffende;) Jeg tror rett og slett jeg ikke kan noe med den distanserte ironiske stilen han har!
Jeg kan ikke se at noen har nevnt P.D. James som eksempel på engelsk krim. Hun ble regnet som den britiske krimdronningen (etter Agatha Christie), og ble adlet for forfatterskapet. Hennes inspektør Adam Dalgliesh er vel en av de store etterforskerne, - typisk britiske, begge to:)
Så fint å høre, - jeg skal sette den på listen!
For hundre år siden riktignok, men i "Jerusalem" skildrer Selma Lagerlöf en vekkelse på den svenske landsbygd som endte med at en stor flokk utvandret til Jerusalem hvor de ble en del av et større samfunn ledet av en amerikansk "Mother". Skremmende og interessant, god bok og god film!
A.S. Byatt: "Besettelse", - selv om det dreier seg om oppdiktede forfatterskap.
Ja, nå har jeg fullført "Siste natt i Twisted River", og jeg er dessverre heller ikke så fornøyd. Jeg var i sin tid veldig begeistret for de første bøkene hans, og jeg koste meg veldig gjennom den første delen av denne, som utspant seg i Twisted River. Jeg har også hatt glede av å følge de underlige krumspringene med skifte av historie og tid og sted, men i lengden ble det aaaalt for mye gjentagelser! Det var liksom ikke måte på hvor mange ganger man skulle få høre den samme skildringen av personene og tidligere hendelser! Irving har også her skapt et fascinerende nett av historier som henger sammen samtidig som de fører hit og dit, men noen ganger synes jeg nok han avslørte viktige hendelser litt for tidlig, - man fikk sjokk, men mistet spenningen som drivkraft. Men avslutningen var jo fiks;)
Jeg har hørt boken på banen til og fra jobb, og det er nok noe av grunnen til at jeg har fullført den. Hadde jeg lest den selv om kveldene, hadde jeg nok sovnet relativt raskt og endt opp med å gi den opp, - men da hadde jeg jo også gått glipp av mye fint;) Jeg ga den en firer.
Den har jeg lest, og den var fin! Og jeg har den i min virkelige hylle, men jeg har visst ikke lagt inn alle bøkene som står i den hyllen, ennå;)
Jeg leste den som ung, og syntes den var fin:)
Men jeg opplevde det som utrolig fascinerende da de to bøkene fra helt forskjellige tilværelser plutselig møttes! Og om nå Thoreau ikke levde fullt så "vilt" som han fremstilte det, så har han sagt mange kloke ord!
If a man does not keep pace with his companions, perhaps it is because he hears a different drummer. Let him step to the music which he hears, however measured or far away.
I dag lå «Småfrøkner» av Louisa May Alcott i postkassen, - en utgave fra 1951, nr. 3 i serien «Damms udødelige ungdomsbøker», og med akkurat den forsiden jeg husker fra barndommen;) Jeg ble minnet om boken gjennom filmen «Little Women», som bygger på boken og forfatterinnens liv, og fikk veldig lyst til å lese den igjen. Noe av grunnen til det, har bakgrunn i at den har vært med på å åpne noen for meg skjulte sammenhenger, - som kan skimtes i overskriften her;)
Da jeg så filmen, la jeg merke til at den var spilt inn i Concord, og hodet mitt jobbet intenst med å finne ut hvor jeg kunne ha hørt om Concord i Massachusetts, før jeg kom på at: jo, - det var der naturfilosofen H.D. Thoreau kom fra! Han levde på midten av 1800-tallet, og tilbragte to år ute i skogen i en selvbygget hytte. Dette livet og tanker rundt forholdet sivilisasjon-natur har han skrevet om i boken «Walden – Livet i skogene», - en bok jeg setter stor pris på. Da jeg så gikk litt dypere inn i forholdene viste det seg at Thoreau kjente foreldrene til L.M. Alcott - og Louisa selv også;) - de tilhørte den samme intellektuelle kretsen, kalt transcendentalister, sammen med bl.a. forfatteren Ralph Waldo Emerson. For dem som har lest amerikansk litteraturhistorie, er dette kanskje velkjent, men for meg var det som å titte inn i en fascinerende ny verden med overraskende sammenhenger, noe som bl.a. førte til at jeg kjøpte en prisbelønnet bok om forholdet mellom Louisa og faren hennes, - som jeg riktignok ikke har fått lest ennå;). De som har lest «Småfrøkner» og sett filmen vil nok huske at foreldrene var frihets- og rettferdselskende mennesker som ikke fulgte hovedstrømningene i det borgerlige livet i Concord.
Det er nå laget museum av Orchard House som var hjemmet til familien Alcott, og i Concord finnes det et aktivt selskap som arbeider med formidling av Thoreaus tanker, og de som vil vite litt mer om dette kan ta en titt på disse sidene.
Alt dette kan altså dukke opp når man begynner å grave litt i en gammel ungpikeboks bakgrunn:)
Men til slutt må jeg tilføye at jeg ble veldig skuffet da jeg søkte etter boken på norsk her på Bokelskere, uten å finne den. Her er det et forlag som har en jobb å gjøre, - i de siste årene har bøkene til Frances Burnett kommet i nye opplag på norsk, og det synes jeg sannelig «Småfrøkner» bør gjøre også!
Jeg klarer nok heller ikke å begrense meg til én. I og med at det sto nordisk, gikk tankene først utenfor landegrensene, og jeg falt veldig fort ned på Kerstin Ekmans trilogi "Vargskinnet", - en stor leseopplevelse! Jeg gledet meg hvert år til det neste bind skulle komme så jeg igjen kunne gå inn blant menneskene i hennes nordsvenske verden.
Men så vendte jeg blikket "innover", og der troner Margaret Skjelbred med "Gulldronning, perledronning"!
Jeg lar det være med dem, selvom det nå er en del bøker som ligger å roper at de også hører hjemme her;)
Takk for tipset! :)
Å, jeg tippet hvilken bok det var før jeg hadde lest ut første setning:))
Hvis du angrer og den sto i Aftenposten, så ligger de på nettet, og du kan søke her
Vakkert! Jeg har hørt navnet, men kjenner ham ikke. Så fant jeg ham på Wikipedia, og han har faktisk fått Nobelprisen, - se her!