Bokelskere.no

Det trodde jeg også;)

Navnet finnes nesten i en billedbok som handlet om lomvier, - hovedpersonen het Lille Via;)

Det siste må nok Lillevi svare på, men jeg kom i denne forbindelse på Hillevi, navnet på hovedpersonen i første bind av Kerstin Ekmans trilogi "Vargskinnet", - et spesielt og fint navn! Ellers så synes jeg An-Magritt etter Falkbergets heltinne også er et flott navn med fine assosiasjoner.
Av mannsnavn har Lavrans (i Kristin Lavransdatter) alltid hatt en spesiell stjerne, - kanskje fordi det minnet meg om Kong Lavring i ett av folkeeventyrene, - og derfra og til Kavring i "Brødrene Løvehjerte" er veien kort;) Og mens vi er i Lindgrenverdenen: Ronja er jo et flott navn! :-)

Ja så er den lagt til "skal lese"-listen:) Jeg synes "Hjertet er en ensom jeger" var nydelig både som bok og film, og det høres det jo ut som denne er også!

Skrev det mest for å løfte lenken, den var kommet helt ned på bunnen;)

Hm, så stor interesse og så få som har meldt seg på! Men vi som møter opp, får det nok veldig hyggelig;)

Endelig stod presten paa prækestolen.
Kirkefolket saa op. Der var han altsaa allikevel! Det skulde ikke bli messefald denne søndagen likesom siste og mange søndager før den.

"Gøsta Berlings saga" av Selma Lagerløf, - i en utgave fra 1929;)

Æres den som æres bør;)

JEG KAN!

Nå er jeg i Värmland på 1820-tallet for tredje eller fjerde gang i mitt liv, og jeg lar meg stadig forføre av Gösta Berling og kavalerene på Ekeby;) Det er en sann svir i dobbelt forstand, - Selma Lagerløfs språk og evne til å fortelle historier er eventyrlig!

Er det mulig?! Det burde du ikke! Jeg gjenleste den nå for første gang siden jeg var ung, og den er fremdeles (synes nå jeg) like poetisk og vakker:) Gi den en sjanse!

Det var i England på 1600-tallet, under Cromwell - tror jeg. Foreldrene ble drept eller fanget, men forvalteren/skogvokteren fikk reddet med seg barna inn i skogen hvor de måtte lære å leve et atskillig enklere liv enn de var vant til. Litt Robin Hood-aktig stemning, selv om jeg altså ikke husker detaljene så godt.

Og mye mindre risikabelt!

Jeg kan egentlig ikke huske noen spesiell, jeg slukte de fleste av dem som er nevnt her. Anne Cath. Vestly kom jo med en ny bok hvert år, men det ble lenge å vente mellom hver;) Jeg var like gammel som Ole Aleksander og fulgte ham og de første Mormor og de åtte ungene-bøkene i en ny bok hver jul, - stor stas;) Men min eldre søster hadde noen av Dimsie-bøkene av Dorita F. Bruce, og de var veldig spennende, de handlet om jenter på en kostskole i England som løste mysterier. Disse kunne jeg lese flere av etter hverandre, og jeg likte dem bedre enn Frøken Detektiv.

Ellers vil jeg også nevne bøkene til kaptein Maryatt (er det sånn det skrives tro?), de var jeg helt oppslukt av, - "Barna i Nyskogen" og "Peter Simple", - utrolig spennende!

Da hadde du nok klart deg:) Da er det verre med meg som i tillegg til å lese, er veldig glad i å bare sitte stille og stirre ut i luften;) Men å være gravid var veldig fint, - jeg husker at jeg tenkte da jeg fikk førstemann at jeg ville ha ti til! Men det ble med to;)

Ja, du ville nok blitt stammens tulling, - eller kanskje Askeladden som satt og rotet i grua;)
For egen del har jeg tenkt at hvis jeg hadde levd i gamle dager, ville jeg vært en elendig gardkjerring, - stikk motsatt av alle heltinnene i bøkene, som alltid var særdeles driftige og flinke og som jeg naturligvis med manglende selvinnsikt identifiserte meg med;) Snille mennesker har da motsagt meg og sagt at hvis jeg hadde måttet, så hadde jeg sikkert klart det bra;) Og det er da jeg begynner å lure: hvis hodet og kroppen min hadde vært tvunget til hele livet å befatte seg med andre ting, så ville jeg kanskje utviklet meg helt annerledes og utviklet evner som nå har ligget i dvale der jeg har sittet med nesen i en bok?