Bokelskere.no

Man får være tro mot sitt fortidige selv. Det er nesten tyve år siden jeg leste denne romanen. Jeg hatet den. Jeg syntes det var noe suppete piss. Jeg skal stå for det hatet.

Denne boka sto i en bokhylle hos mormor, oppe på det utflyttede gutterommet til onkelen min, og der fant jeg den i svært ung alder som et av mine første møter med voksenbøker. Og da jeg kom til brevet fra Victoria som hun avslutter med "farvel, min elskede" eller noe lignende, for deretter å dø fra stakkars Johannes, ja, da syns jeg det ble så forferdelig trist at jeg nesten ikke orket å tenke på det.

Likevel måtte jeg snike meg opp og lese akkurat de samme avsnittene neste gang jeg kom til mormor. LOL:)

Har dog aldri lest den siden.

Det er flott at man ikke liker de samme bøkene. For ellers hadde det ikke kommet noen kommentarer i det helle tatt. Ved å lese andres kommentarer ser man boken fra en annen vinkel uansett om man liker den eller ei.

Er det mulig?! Det burde du ikke! Jeg gjenleste den nå for første gang siden jeg var ung, og den er fremdeles (synes nå jeg) like poetisk og vakker:) Gi den en sjanse!

Feiltrykk på godt sagt. Data blir for mye for oss gamle.

Som menn flest synes jeg at kjærlighetsromaner, eller hva man skal kalle det, er noe "kliss". Denne boken minnet likevel om noe mer positivt enn det. Den viser de følelsene en mann kan ha når han kommer til kort. Det er blitt påstått at boken skal være en av de beste kjærlighetshistoriene som er skrevet i norsk litteratur.

Nå er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av følelsesliv generelt når jeg leser. Jeg har mer sans for Hemingways korte og enkle måte å formulere seg (Eks. Indianerleiren, Visjon og virkelighet s. 356). Du får likevel en aning av følelsesliv hos menn på slutten av utdraget under samtalen mellom far og sønn, men det blir ikke snakket ihjel. Derfor vil jeg likevel påstå at Hamsun løser med dette, som du skriver om psykologiske funderinger, på en elegant måte slik at mange menn også får sans for boken med gjenkjenning. Jeg tenker særlig på opplevelsene på utflukten og Johannes sine mer eller mindre platte forsøk på å få oppmerksomhet. Når det gjelder D.H. Lawrence må jeg med skam bekjenne at jeg ikke har fått lest noe av ham ennå. Men jeg så filmen "Lady Chatterleys elsker" for noen år siden. Jeg husker ikke mye fra filmen, men jeg husker at det var en kvinne som ville ut av ekteskapet. Jeg tror at jeg ikke følte filmen som særlig lystelig - da hadde jeg nok husket det.

Hahaha! Jeg også! Sult har jeg gått i meg selv og innrømmet at var bra, på et vis, og Pan og Mysterier var jo virkelig bra, men ikke denne.

Jeg synes heller du skal gi den en ny sjanse. Boka fortjener det.