Bokelskere.no

Thomas Bernhard er en av de mest egenartede forfattere jeg har lest. Tidligere har jeg lest "Betong" som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Denne romanen var like besettende. Han beskriver på en så sterk måte middelmådighetens natur og sitt hat til styresettet i Østerrike etter 2. verdenskrig. Jeg går ikke videre inn på handlingen i boka som handler om klaverspill og Bachs Goldbergvariasjoner. Bernhard utdannet seg til klaverspiller (han hatet uttrykket pianist), men etter flere års studier (han skal ha vært en ytterst begavet klaverspiller) la han musikken bak seg og begynte å skrive det han kalte essays. Jeg skal nå starte å lese en annen bok av ham; "Nitten år", som er en selvbiografi og ser frem til det med spenning!

Dette er den beste boka Per Petterson har skrevet til dags dato. Han kommer langt inn i sjelen på hver av personene i boka, som hver for seg er så troverdige i hver sin skjebne. Gleder meg til å høre hva andre lesere synes.

Jeg synes det er fint med klassisk musikk ellers liker også jeg at det er helt stille når jeg leser! I alle fall ikke TV eller radio!

Amitav Ghosh: Et hav av valmuer og en elv av røyk, Per Petterson: Jeg nekter, Lars Saabye-Christensen: Sluk, Philip Roth: Exit gjenferd. Det var siste innkjøp i forrige uke.

Jeg skulle ønske alle la inn et normalt bilde av seg selv her, så kunne man se hvem man kommuniserte med! Takk til alle dere som har gjort det!

Jeg synes du skal gi denne boken litt tid. Hvis du ikke klarer å føle med i den store sorgen og medfølelsen som kommer så fantastisk frem i denne boka etter at en av guttene dør, er det ikke håp for deg. Les også de andre omtalene om boka her på Bokelskere! Håper inderlig du kommer inn til kjernen av boka, som er en av mine favoritter!

De reiste seg, børsta jord av buksebakene og begynte å gå tilbake rundt mølla som dufta av fôr og støv og noe tredje som bare møller dufter; malt, kanskje, noe med øl, og gikk opp langs elva mot fossen, som i gamle dager dreiv møllesteinene mot hverandre og knuste korn til mjøl, men som idag falt meter etter meter uten mål og mening, var det sjefen som sa, på mølla.
Per Petterson:"Jeg nekter"

Er akkurat ferdig med "Sluk" av LSC. Den sitter godt i ennå! Nå har jeg såvidt begynt på "Jeg nekter" av Per Petterson. Tror den skal gi meg en god leseopplevelse! God helg!

Som vanlig for LSC er språket i boken glitrende godt. Handlingen er delt i to, første del handler om en ung gutt, forfatterspire, som tilbringer ferien på Nesodden i familiens sommerhus sammen med sin mor og noen gamle tanter som kommer utover fra byen med jevne mellomrom. En gripende historie som viser en sårbar gutt som er en usedvanlig god observatør (som vel alle forfattere er). Han sliter med dårlig selvbilde og har konstant dårlig samvittighet for det meste han gjør, og som han føler han takler på et håpløst sett.
Den andre delen foregår i en liten bortgjemt by i USA. Her er alt i forfall og hovedpersonen ramler ut i katastrofer så snart han beveger seg ut av huset. En helt igjennom deprimerende fortelling. Det er rett og slett nerveslitende å lese denne delen av boken.
På slutten av boken flettes del en og del to sammen på en finurlig måte. Her blandes fiksjon og virkelighet så surrealistisk sammen at tankene går til Haruki Murakamis absurde verden.
Jeg gleder meg til å høre hva andre lesere synes om denne boken. Da jeg leste del en tenkte jeg tilbake på "Beatles" og sammenligningen var ganske markant, men det var bare der og da. Siden ble boken en helt annen. Jeg tror dette er en bok man ikke så lett glemmer og jeg gir den terningkast 5.

Skal definitivt leses om igjen etter hauger av år siden jeg leste dem som ung!

Kom plutselig på at disse bøkene leste jeg for hauger av år siden. Nå skal jeg snart ta dem frem igjen, for de gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.

Jeg leser ikke så mye diktsamlinger, men denne skal jeg sannelig lese når du anbefaler den. Ja, enig med deg i at han burde vurderes høyere! Men han er selv en stillferdig mann.

Oppdaget akkurat nå at du hadde betegnet denne boken som kjedelig! Vanligvis har du og jeg ganske like meninger om bøker. Nå er det en stund siden jeg leste boka, men jeg husker den egentlig ganske godt og synes det var en sår og fin bok om et barn som ble oversett! Skal lese den om igjen senere og se om jeg skifter mening. Ellers er jeg en stor beundrer av Niels Fredrik Dahl. Leste senest hans bok "Herre" som jeg også likte veldig godt.

Når man venter på en spennende fortsettelse kan det lett gå galt! Her klarer ikke Henrik Langeland på noen måte å fortsette med det drivet jeg opplevde i "Verdensmestrene". Boka er lettlest og har forsåvidt et godt språk. Men selvom Lars og Hauk fortsetter sitt vanskelige forhold her, faller hele bunnen ut for meg! Dessverre! Dessuten er de andre personene som gjorde "Verdensmestrene" så spennende helt perifere. Noen av dem er faktisk borte. Vi hører ikke noe mere om dem. Jeg er dessverre sørgelig skuffet og føler meg nesten litt lurt som har gått i 2 år og ventet på denne fortsettelsen.

Interessant. Jeg har lest 23 av disse bøkene og har endel på "skal lese"-listen min. Men det er også endel bøker på listen som jeg vet at jeg ikke skal lese. Gøy med slike lister. Takk skal du ha!

Jeg anbefaler M. Kanne & Søn. Handler om en danske som slår seg ned i Stavanger på 1800-tallet som fotograf og vi følger hans slekt i flere generasjoner. Skrevet av Einar O. Risa. Glitrende skrevet og både interessant og en ikke altfor tung bok. Den er nå kommet i en samleutgave. Det er egentlig 4 bøker.

En klassiker som man selvfølgelig skulle lest tidligere i livet, men bedre sent enn aldri.

Jeg synes også dette var en morsom og inspirerende bok. Men jeg tror nok det var mer liv over foredragene som jo er bakgrunnen for boka. Ble veldig nysgjerrig på Balzac, som jeg ikke har lest noe av. Selma Lagerlöf er allerede en av mine yndlingsforfattere og det var morsomt å lese hva Renberg synes om henne. Jeg har aldri tenkt på henne som en forfatter for "almenheten" og at hun skulle være enkel! Jeg synes derimot at hun har mange dybder i sine tilsynelatende lettleste romaner. Haldor Laxness høres også spennende ut. Spørs om jeg må snuse litt på ham etterhvert!

Ja, dette er en utrolig bra bok. Skrevet i 2. person og det virker som han er dønn ærlig og ikke legger mye imellom når det gjelder sitt eget liv uten at han utleverer noen personer a la Knausgaard! For oss som har lest det meste av det han har skrevet er denne boken veldig spennende lesing og den flyter lett uten at det på noen måte er en lett bok. Den vil jeg nok lese flere ganger. Anbefales på det sterkeste.