Bokelskere.no

Du kan nok ikke sammenligne de bøkene fordi Winter Journey er en selvbiografi skrevet i 2. person. Jeg er akkurat ferdig med den. Den er usedvanlig god og utrolig morsom å lese for oss som har lest de fleste bøkene hans.

Jeg er snart ferdig med den på amerikansk. Den er ikke noe vanskelig å lese på originalspråket. Utrolig fengende, klarer nesten ikke legge den fra meg!

Jeg er snart ferdig med Winter Journal! Gled deg sier jeg bare!

Jeg hadde ikke tålmodighet til å lese ferdig denne boka. Nå skal jeg prøve å lese Mot fyret og Orlando som jeg forstått er lettere å lese, for jeg er veldig fascinert av Virginia Woolf, og Mrs. Dalloway hadde jeg ingen problemer med!

Tenker du på Winter Journey så er den kommet allerede. Jeg nesten ferdig med den. Det er en slags selvbiografi og veldig besnærende!

Jeg har akkurat sett filmen, lånte den på biblioteket. Den var absolutt severdig, og problemet som ble tatt opp har nok vært reelt nok. Heldigvis går verden fremover, også i Amerika! Men jeg synes nok filmen var noe for "søt" for min smak. Har ikke tenkt å lese boken.

Enig med deg. Nok en Paul Auster roman som er så medrivende at du har vanskelig for å legge den fra deg. Han gir også leserne en del å tygge på, det er bra!

Spiller ingen rolle for meg om jeg vet hvordan de jeg kommuniserer med her på Bokelskere ser ut eller ikke!

Tusen takk!

Hva heter den? Jeg ser at det er kommet ut en på engelsk i 2011 som heter "River of smoke".

Dette er jo en rørende historie, men endel helt urimelige hendinger, som f.eks. at man kan gå i 3 døgn uten å late vannet, deretter tisse blod for deretter å bli helt frisk uten legehjelp! Den går jeg ikke på. Mulig jeg er kynisk, men skal historien virke troverdig må også hendelsene være nogenlunde troverdige! Ellers er jeg helt sikker på at det er mange lignende skjebner i verden idag! Men denne boken ble i det meste laget overdreven for meg!

Ja, jeg skal garantert lese "Snø som vil falle over snø som har falt". Og jeg forsto også på ham at boken om hans foreldre, husker ikke helt i farten hvilken det var, var den han satte mest pris på selv!

Dette er den første boken jeg har lest av ham. Jeg synes han har et godt grep om språket og det var også en spenning i boken som gjorde at jeg hadde vanskelig for å legge den fra meg. Handlingen er rørende og menneskene godt beskrevet, jeg så dem for meg alle sammen! Miljøet er fullstendig fremmed for meg, og det var spennende! Jeg skal absolutt lese flere av hans bøker. Vi hadde ham på besøk i "Læseforeningen for quinder" og han sjarmerte oss i senk!

Da Mikael endelig klarte å ta inn over seg at mora aldri ville se igjen, hadde han begynt å frykte at hun skulle bli som onkelen til en gutt på skolen som hadde fått hjerneslag og måtte støttes rundt i gatene. Men etter at mora kom hjem fra opptrening, virket det snarere som det var faren som trengte pleie.

Levi Henriksen: Dagen skal komme med blå vind.

Men derimot kan det være vi skal til "Den hemmelighetsfulle øya". Og der skal vi ikke behøve å klare oss helt på egen hånd, for "Livet i Atlantis" er kanskje ganske nær!

"Snarere tvert imot". Jeg tenker at hvorfor ikke ta turen til Russland. "Stille flyter Don", og "I kjølvannet" finnes det muligens spor!

Vi kan jo prøve å spørre "Ringeren i Notre Dame", men han er muligens "Verre enn sitt rykte". En annen løsning kan være å dra til "Et annet sted". Jeg lurer på om vi skal dra "Til Sibir".

Begge bøkene du nevner skal jeg se og få lest. Jeg har aldri lest henne før, men dette ga mersmak.

Nå er den ferdiglest. Jeg trodde egentlig at denne boka var litt over på feelgood sjangeren, men der tok jeg grundig feil! Utrolig godt skrevet og måten hun sjonglerer fortid og nåtid hvor de til slutt renner sammen er helt genialt! Her kjenner jeg lukten av glansbilder, skrubbsår på knærne, lukten av høy og blomster. Jeg får hele den delen av barndommen tilbake, mens grusomhetene kryper som ormer inn i sjelen. Og måten hun får bestefaren til å assossiere gamle folkeeventyr med virkeligheten er rett og slett fantastisk! Snakk om terapi! Denne boken må leses! Jeg skal absolutt lese den igjen om noen år.

Jeg er helt enig. Boka gjør et uutslettelig inntrykk. Var og følsom, men også vond å lese til tider. Jeg glemmer den sent.