Vakkert og poetisk i et nynorsk bare Jon Fosse mestrer.
Veldig poetisk. Nydelig språk. Tenker det er en drøm.
Denne boken ga meg ingenting. Jeg vil heller ikke kalle den en roman. Oppramsing av minner.
Jeg likte godt Penelope er syk, så jeg var spent på fortsettelsen. Sundes fantasi er det ingenting å si på! Men, til tross for min nysgjerrighet på hvordan hans tankebaner ville utvikle seg, og også et godt språk, gikk vel dette litt over min fantasi, som ikke er av verste slag! Men det var mange ganger jeg lo høyt! Så underholdningsverdien var ganske høy til tross for emnet, døden!
Noen av god gammel Murakami-stil, mens andre var mer for spesielt interesserte av musikk og sport.
Som den Roy Jacobsen fan jeg er, gledet jeg meg virkelig til denne boka. Men etter ca. 50 sider ble den for meg litt for spesiell og kanskje mest interessant for spesielt interesserte, biologer og denslags. Så, dessverre, jeg avbrøt.
Lise Munthe siterer Englenes sorg av Jón Kalman Stefánsson
13:46, 24. februar 2020 Ingen har det som favoritt.
....unnskyld er et så betydningsfullt og innholdsrikt ord at man ved hjelp av bare dette ene ordet kunne bygget mange hus og mange broer som var så mektige at de ville spenne over hele verdensdeler og klare å stå imot de største stormer.
Jeg likte denne bedre enn den første boken. Men jeg kan ikke huske at det var så snevert med den allmene moralen i slutten av 1950-årene. Jeg giftet meg i 1958, og mener det var friere på den tiden selv om vi hadde støv på hjernen og var så absolutt hjemmefruer som måtte ha huset strøkent når mannen kom sliten hjem fra kontoret. Men moralen i boka hører nok, etter min mening, mer hjemme i mine foreldres generasjon. Ellers gleder jeg meg til siste bok i trilogien. Saabye-Christensen har et lett og godt språk som gjør bøkene hans til pageturnere.
Suverent apråk, som vanlig. Men sitter igjen med ganske ekle (creepy) følelser etter hver novelle. Ingen feel-good bok. Det er i hvert fall sikkert. Ikke desto mindre er det en absolutt lesverdig bok.
Lise Munthe som svar til Prunella :
13:19, 18. februar 2018 Diskusjon: Prunella om Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez av Deborah Rodriguez
Helt enig. Allerede etter 30 sider følte jeg at jeg leste en ukebladroman. Så jeg avbryter denne boken her og nå.
Denne boken ga ikke meg noe. Jeg forstår ikke at den blir så bejublet.
Lise Munthe om For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen:
10:32, 7. mars 2017
Denne fenget ikke meg. For det første likte jeg ikke språket og handlingen ble uinteressant for meg. Avbrøt den etter 100 sider.
Lise Munthe siterer Håndbok for damer av Arve Torkelsen (side 33)
12:51, 28. januar 2017 Ingen har det som favoritt.
....men av og til skal mannen ofre litt tid på sin kone og vise henne den oppmerksomhet som hun hårdt trenger til og som man skylder henne, når hun er en brav kone.
Og hvorledes da?
Ved en gang om uken å spasere litt med henne, når hun har lyst og været er godt, og ved å ta henne med i et selskap, hvor man kan forutsette at hun morer seg.
Det liver opp, og hun vil vise seg takknemlig og i bedre humør, og - det vil ikke vanke så slemme gardinprekener når mannen de andre aftener ikke kommer så tidlig hjem!
Fra Kjærlighedens Veileder og Livets Lykkestjerne, 1869.
Man blir jo helt målløs når man leser hva de i fullt alvor trodde var riktig i gamle dager. Noen fra 1800-tallet, men så sent som etter 2. verdenskrig var det helt utrolig hva man hadde for tanker om kvinner og deres gjøren og laden, og ikke minst deres plikter! Jo, verden har gått fremover! Men ustyrlig morsomt å lese enkelte passasjer! Unn deg denne boka. Kan med fordel leses utsnitt fra i hyggelige sammenkomster til felles latter (les gapskratt!).
Noen artige noveller helt i Murakami-stil. Men absolutt ikke det beste han har skrevet uten at det skal ta lysten fra noen til å lese boken.
Dette er de to første romanene han skrev som ung mann. Det gjorde meg nysgjerrig. Allerede i disse bøkene er han inn i dette doble universet som jeg opplevde første gang i Trekkoppfuglen. Man merker at dette er Murakami, men kanskje i en "light" utgave. Jeg gir denne boka 4 stjerner fordi det meste han har skrevet senere er så mye bedre.
Lise Munthe som svar til Lise Munthe :
15:03, 13. juli 2015 Diskusjon: Bjørn Rudborg om Der vi engang gikk av Kjell Westö av Kjell Westö
Nå, 5 år senere har jeg også lest hans aller siste bok, Svik 1938. Den er like god som hans foregående bøker. Så bare sett i gang og les!
Lise Munthe som svar til Eli Seim :
19:13, 18. juni 2015 Diskusjon: Eli Seim om Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald av Katarina Bivald
Jeg er helt enig med deg. Jeg fatter ikke hvorfor den har fått så god omtale. Plottet er jo suverent, men språket er håpløst og det er så utrolig dårlig skrevet. Jeg orket ikke mer etter å ha lest halve boka.
Lise Munthe om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold:
10:54, 2. januar 2015
Dette blir litt for depressivt og fjernt for meg, dessverre.
Sist sett
