Bokelskere.no

Og her er blogginnlegget med egne bilder: http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/10/sterkt-og-usminket-nordlandsdrama-fra.html#more

Det er en serie som er temmelig lik, som en del sier er mye bedre skrevet. På norsk heter første bok: Bare for deg av Sylvia Day. Bastion forlag.

En utrolig sterk bok. Trist, selv om humoren også var sterkt tilstede. Ærlig, brutalt, jordnært, som det nordnorske er. Følte jeg også leste om mine forfedre som er fra området der i nord, Lødingen, Tysfjorden, Kvæfjord.
Den berørte meg tidvis så sterkt at jeg følte på en sterk tristhet, var på nippen til å gråte flere ganger.
Gir den 5, men den bikker mellom fem og seks.

Skriver blogginnlegg senere.

Leste den da jeg var ca 20 år, elsket Hermann Hesse. HVordan jeg ville lest den i dag, og hva jeg da ville synes om den,
aner jeg ikke.

Dette var en utrolig sterk bok. Grusomt å lese om voldtekt av unge jenter og ettervirkningene. Godt beskrevet. Også drittsekken som man får lyst til å bure inne fortere enn svint. Troverdig, med høy spenningsfaktor, særlig på slutten av boka.Veksler mellom å gi ternningkast fem og seks.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/10/rasterk-roman-om-unge-jenter-som-skeier.html#more

Cassandras finger av Gert Nygårdshaug: Den mest fornøyelige av bøkene om Fredric Drum , så langt
Cassandras finger er den femte i rekken av bøkene om Fredric Drum. Denne hørte jeg mest i bil. Slutten leste jeg på papir, samtidig som jeg bladde litt tilbake, for å sjekke ting jeg ikke helt fikk med meg gjennom å høre på lydboka. Jeg lurer på om jeg yter bøkene rettferdighet ved å høre på lydbok, siden jeg faller ut en del, og mister konsentrasjonen. Heldigvis har jeg de fleste liggende i pocket.

Cassandras finger var en morsom bok, med mange artige figurer. Her dukker gamle Mayafigurerog Moderjordfigurer opp, en punkegjeng, magikere, illusjonister, alvekonger, nordlandske kokker, medium, onde og gode og noen midt i mellom. Selveste Randi, den verdensberømte illusjonisten, blir omtalt og påstått at han er styrt av Pentagon med å love ut en dusør på 100 000 dollar for den som kan overbevise ham om at det finnes overnaturlige evner. At Randi lover ut dusøren er fakta, men styrt av Pentagon? Hm, artig er det i hvert fall. Nygårdshaugs frodige fantasi boltrer seg virkelig i denne boka.

De rare personene blir rart lest og bare det i seg selv er en fornøyelse i Helge Winter Larsens opplesing av boka.

Vi er i Oslo i denne romanen. På slutten får jeg en forståelse for hvordan det er mulig at Fredric Drum overlever alt. Også det å bli dytta ut i et syrebad..

Skarphedin Olsen som jeg tidligere ikke har skjønt hvem er, egentlig, annet enn at han er etterforsker, skjønner jeg nå mer av, siden han kommer på banen på en annen måte. Derfor ser jeg også frem til å gyve løs på bok nr 6; Kiste nummer fem.

Da jeg leste om denne lille novellesamlingen på bloggen Beathesbokhylle, fikk jeg veldig lyst til å lese den. Det er ikke så ofte jeg leser noveller, egentlig, men hvorfor ikke prøve.
Jeg fikk boka i posten for en ukes tid siden og begynte med den etter middagen. Jeg var hekta.

Novellene handler om relasjoner, forhold, kjærliighet, overgrep, mishandling, merkelige naboer. De er ganske korte, og lett å lese. Språket er enkelt, lett og direkte. Avslutningen i novellene er ofte overraskende. Det beste synes jeg var stemningen i novellene. Jeg måtte ta meg tid til å tenke over teksten når jeg var ferdig med novellene. De har noen poeng som får en til å stoppe opp, ikke rase videre. Novellene har driv og en del er faktisk ganske spennende.

Novellene leste jeg litt nå og da, etter middagen eller før jeg la meg.

Her er det videointervju med forfatteren. Refsdal har skrevet fem barnebøker før hun ga ut denne novellesamlingen. Hun sier hun startet å skrive noveller på 90-tallet, men at det først nå har blitt bok av det.

Takk til LiV, det lille forlaget i Vestfold, for leseeksemplaret.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/10/stemningsfulle-noveller-fra-liv-hege.html#more

Alexandra Beverfjord, vår nye krimkronprinsesse? Kronprinsen tok nesten pusten fra meg.
Alexandra Beverfjord har levert en rykende åndeløs journalistkrim som sin andrebok. Jeg har enda ikke lest hennes første; "Kretsen", men det skal jeg nok gjøre en dag. "Kronprinsen" hennes andrebok som nylig kom ut, frister hvertfall meg til å lese mer.

I går fikk jeg boken i elektronisk form, nå er den utlest. Jeg har lenge ønsket å lese bøkene til Beverfjord, journalisten, nå Dagbladredaktør, fra Trondheim. Jeg hørte henne også i et krimmøte under Oslo bokfestival. Når boken kom i hus, greide jeg ikke å la den vente i lesebunken. Det er høst, og tid for krim, pledd og te.

Litt om handlingen:
En dame som kaller seg Sara Bakke og klarsynt, ringer inn tipstelefonen til Nyhetsavisen. Journalist Joakim Lund Jarner tar imot oppdraget knyttet til henvendelsen. To lik , en kvinne og en mann er sett døde, hengt i et tre i Sofienbergparken. Han og kollega Agnes Lea jobber sammen i saken. Joakim sliter også med sorg og minner over sin yngre søster Iben som ble funnet hengt i et tre for en del år tilbake. Det var selvmord, sa de. Han er ikke så sikker på det. Etterhvert viser det seg at det er en kobling mellom Ibens dødsfall og de to ferske dødsfallene i Sofienbergparken.

Det er også en del andre koblinger som snøres opp under denne etterforskningen. En næringsminister blir utsatt for et mystisk innbrudd. Den klarsynte Sara Bakke kaller sammen til spiritistisk sirkel hvor de får beskjed av Oijabrettet om at en av dem er utsatt for fare. Etter en tid savner hun venninnen og ringer deretter til Joakim, som ikke har tid eller lyst til å ta henne alvorlig. Avisen hans er under press fra rike økonomi-svindlere, han selv reiser bort for å finne svar om Iben, mens en hacker hjelper ham og Agnes med å finne ut av ting. Det rulles opp koblinger til nynazister og høyreekstreme miljøer som drives av rasehat. Man kan ikke stole på noen, hverken mediafolk eller politiet.

Dette er en meget handlingsmettet roman, som jeg hadde store problemer med å legge/sette fra meg. Men sove må man jo, så jeg tok fatt på de siste sidene i kveld. Beverfjord skriver lett, kortfattet, og evner å bygge opp spenningskurven fra første side. Kapitlene er korte og skifter mellom forskjellige scener, noe som gjør at man raskt drives videre. Jeg som trodde jeg hadde problemer med å lese bøker elektronisk, oppdaget at det hadde jeg i alle fall ikke når det gjaldt denne boka.

Temaet som tas opp er også høyaktuelt. De mørke høyreekstreme kreftene finnes, det har vi så sørgelig fått bevist i det siste. At det finnes mennesker som vil handle ut fra sin overbevisning med å drepe. Beverfjord sier i intervjuer at hun måtte skrive om en del da 22.juli-attentatene skjedde. Det ble for likt. For nært.

Som journalist vet Beverfjord hvordan pressen fungerer, så dette er mer enn troverdig nok. At karakterene ikke beskrives med psykologisk dybde, får jeg heller bære over med. Alle kan ikke skrive som Karin Fossum heller. Jeg fikk også noen assosiasjoner til Stieg Larssons Millenium-trilogi underveis i lesingen. Avismiljø, en kvinnelig hacker, bestialske mord, litt sex her og der, møkkete businessfolk med mer..

Alt i alt er Kronprinsen en meget spennende krim, som ble kjapt lest. Jeg gleder meg til å følge Alexandra Beverfjords forfatterskap videre.

Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/10/alexandra-beverfjord-var-nye.html#more

Jeg likte denne boka veldig godt. Lavmælt, godt språk, enkel å følge med på, lett å lese, sug i teksten, stemningsfull. Skal blogge om den i morgen.

Fifty Shades of Grey - Fanget og Fengslende på tross av lettbeint språk

Hvem har vel ikke fått med seg "tidenes hurtigste mestselgende bokfenomen" - Fifty Shades of Grey? Mens diskusjonene om hvem som skal spille milliardæren Christian Grey i filmversjonen, har jeg lest meg gjennom de 557 sidene av bind 1 i trilogien.

Hva skal man skrive om en slik bok som er så omdebattert? Hva synes jeg egentlig og hva mener jeg? Anmeldere og bloggere , samt en del folk på bokelskere.no mener språket er platt og plottet forutsigbart. Andre mener den er utrolig spennende og vanskelig å legge fra seg. Når en bok selger så vanvittig mye og får slik omtale, måtte jeg bare lese boka for å prøve å finne ut hva hypen dreier seg om. At bøkene også har fått en enorm markedsføring, hjelper nok også godt på salget.

Kort om handlingen :
Litteraturstudent Anastasia Steele blir på kort varsel beordret av sin syke venninne Kate til å ta et intervju til studentavisa med den berømte unge milliardæren Christian Grey. Anastasia blir slått ut av hans blendende skjønnhet og sjarm, men gjennomfører intervjuet. Det slår noen gnister under intervjuet, og til sin overraskelse dukker Mr.Grey opp i butikken der hun jobber ekstra noen dager senere. Så blir det en date og flere følger..
Christian er ikke noen vanlig kjæresteemne, viser det seg raskt. Han ønsker ikke noe vanlig forhold heller. Han ønsker at Anastasia skal inngå en kontrakt med ham om SM-sex.

Anastasia synes Christian på mange måter er skremmende. Han er uforutsigbar, samt at hun vil ha mer av ham enn det han er villig til å gi. Han varsler henne tidlig i fasen at han ikke vil være noen bra mann for henne. På tross av varselslampene blir Anastasia hodestups forelsket i Christian og blir med på mer enn hun noensinne har drømt om at hun kunne. Også Christian, med sin mørke fortid og sider, overtrer noen grenser..

Boka er blitt kalt husmorporno og en sensasjon. I USA er den nok særdeles grensesprengende, ifølge det jeg har lest. Her hjemme er den kanskje ikke det. Mye er skrevet om SM-forhold, feks underholdningserien Emilies tid, som er skrevet av flere forfattere, som blant annet Anne B Ragde, May- Grete Lerum og Trude Brenne Larsen. Uforsking av sex i litteraturen er heller ikke noe nytt. Marques de Sade, Historien om O. Anne B Ragdes Bunnforhold for å nevne noe. Så hva er det med denne serien som selger?

Har det noe med tidsånden å gjøre, at det er mer stuerent å lese slikt? Det er ganske spesielt må jeg innrømme, at "husmorpornoen" lå på disken ved kassa på Narvesen når den kom ut. Når har bøker gjort det før? Det er nok lagt ned mye i markdesføringstrategien. Og at bøkene får dårlige eller middels anmeldelser er vel heller ikke nødvendigvis en ulempe, siden det da blir mer diskusjoner? Folk leser nå det de vil og blir nyskjerrige på, okkesom. Når det gjelder Fifty shades, kjenner jeg folk som ikke leser noe særlig bøker, som har kjøpt disse. Så noe pirrer de i folk.. Mulig det er de samme som leser Se og Hør?

Angående min mening om boka, så kommer den her. Jeg tenkte ganske tidlig at her må jeg lese boka ut fra denne type litteratur sine premisser. Anastasia er 21 år, og det er mye WoW! Faan! Bite seg i leppene, Han er bare Så vakker, osv i teksten.. Det er med andre ord en ganske muntlig tekst. Jeg tenkte at er må jeg lese ut fra en 21 år gammel forelsket jente sine tanker. Da funker det. Jeg greier faktisk å huske hvordan jeg selv var da jeg var i den alderen og hodestups forelsket. Og er samtidig glad for at jeg har modnet noe siden den gang.
Man får jo litt medynk med jenta. Men også med Christian. Selv om han er en kjølig arrogant fyr, har han helt klart sine sårbare sider, som vi får se mer av et stykke ut i boka.

Det er en del sider med sex, men de dukker ikke opp før etter ca 120 sider. Og etterhvert synes ikke jeg det blir det som blir mest interessant med boka. Det kan bli kjedelig med disse detaljerte beskrivelsene som ikke overlater noe til fantasien. I starten synes jeg også det ble ubehagelig å lese om kontrakten og hva han vil at hun skal finne seg i, og jeg lurer virkelig på hvorfor folk finner seg i slik fornedrelse og underkasting. Jeg kan forstå at det er mulig hvis man ser det som et slags rollespill, men at noen vil gå inn i denne rollefordelingen i månedsvis, i form av en slik kontrakt som omhandler mange sider av dagliglivet, samt å godta fysisk avstraffelse,er for meg vanskelig å forstå. Om det er vanlig, vet jeg ikke, da SM ikke akkurat er min kopp kaffe. SM-foreningen i Trondheim var nettopp i Adresseavisa for å verve medlemmer og de mente at boka ikke viser det rette bildet av SM. Hva vet jeg, og er vel ikke så opptatt av akkurat det heller.

Jeg er derimot opptatt av relasjoner, forhold, kjærlighet. Jeg synes boka som sådan er interessant nok, som en drivende fortelling av to unge menneskers kjærlighetsforhold, hvor den ene er et såret barn med mørke sider og spesielle lidenskaper og tilbøyeligheter. Menneskers avvik er interessant å lese om, og hvordan dette leves ut, og hvorfor det er slik.

Boka kunne med fordel vært strammet en del inn, selv om den var lettlest med sine 557 sider. Jeg må innrømme at jeg skummet fort over den del partier som jeg synes var litt kjedelige. Men siden slutten var så åpen, kan det hende jeg leser nr 2 også. Den er allerede i handelen. Jeg blir jo nyskjerrig på hvordan det går med Anastasia og Christian, og om han får bukt med sine mørke sider.

Forfatter E L James begynte å skrive denne boka som fanficton av Twilights på internett. Historien ble snappet opp av et forlag, og vips var salgssukseen i gang.

Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.

http://artemisiasverden.blogspot.no

Hvis språket her er bedre enn i Twilight, kan ikke Twilight vært noe særlig.. Har bare sett filmene, dog. Har 100 sider igjen av boka Fanget.. underholdende, og fengende nok til å ville lese den ferdig..så får man ta språket for det det det er..det er jo sånn en del 21-åringer snakker..

Jeg elsker dem. Synes de er fantatstisk morsomme.

Jeg så filmen, og synes også den var veldig tankevekkende..selv om man "vet" at det er sånn. men hele saken med Høiby var jo egentlig veldig trist..

Jeg synes også denne var litt..kjedelig.
http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/08/jeg-skal-gjre-deg-sa-lykkelig-anne-b.html#more

Ja, sånne anledninger må de være fine å gi som gave..:)

Jeg har lest ca 220 sider, og er så langt enig med deg... Det var mest spennende før de begynte å ha seg.. Så får vi se hva som skjer etter at de inngår kontrakt. For det regner jeg med at de gjør.

Sigmund Falch lager bildebøker. Ikke vanlige bildebøker, men bøker med gamle bilder som han har lett fram i forskjellige arkiver, og satt morsom tekst til. Herlige gamle svart-hvitt bilder fra en svunnen tid i bygde-Norge.

Jeg har ikke hørt om bøkene til Falch før, med ble oppmerksom på dem gjennom nyhetsbrev fra Schibsted, og tenkte at denne måtte jeg sjekke ut. Den kom i posten i dag, og jeg hadde en fornøyelig time etter middagen med kaffe og bok. Dette var gøy! Dette er herlige bilder med morsomme tekster, som jeg både gapskrattet og humret til. En slik bok jeg vil ta frem og bla i gang etter gang, en bok jeg vil se nye ting i, nye sammenhenger, le på nytt. Lattermedisin. Noe å ta frem når jeg trenger å le.

Dette må være en fin gave til en som er glad i humor, gamle bilder og morsomme tekster, tenker jeg.
Jeg må også ta den med på jobben og vise mine kolleger, så får vi litt ekstra latter ved lunsjen. Det bruker å være populært.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/09/perfekt-gaveide-ingen-fridde-i-jlster.html#more

..ei heller Hun Underbevisstheten..

Denne har jeg på vent..gleder meg..)

Før jeg sovner av S J Watson- en spennende og litt ekkel psykologisk thriller
Da jeg leste anmeldelsen av denne boka i fjor en gang, tenkte jeg at denne hadde jeg lyst til å lese. Nå har jeg gjort det. Nei, forresten; nå har jeg hørt den. For denne hørte jeg på lydbok. I bil.

Jeg har kjørt mye bil i det siste, lange og korte strekk. Og denne boka egnet seg bra som lydbok, godt lest av Nina Woxholt.

Boka er skrevet av debutant S J Watson, som er en mann. Hovedpersonen er en kvinne, som etter en ulykke lider av hukommelsestap. Hun våkner en dag med en mann ved siden av seg som sier han er hennes ektemann, men som hun selv ikke kjenner igjen. Ved hjelp av timer hos terapeut og en dagbok hvor hun skriver ned minner som dukker opp, settes bitene sammen til et puslespill hvor det som skjedde blir avdekket, og Christines liv rulles opp.

Er mannen hennes ektemann? Hvem skal hun tro på? Terapeuten eller mannen eller venninnen Claire? Var det en ulykke?

Før jeg sovner er en ekkel og veldig spennende roman. Det er også interessant å lese om hukommelsestap. Om hva som skjer i hjernen. Denne historien er bygd på faktiske hendelser sier forfatteren i etterordet. Anbefales.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/09/fr-jeg-sovner-av-sj-watson-en-spennende.html#more