Viser 51 til 60 av 70 omtaler

Denne boka forårsaket mangt et latterutbrudd på toget, i sofaen og i badekaret. Noe av det beste innen feelgood-sjangeren!
LES! :-D

Godt sagt! (2) Varsle Svar

For å sitere forfatterens onkel Hans: "Jeg har lest verre skit enn dette".
Takk for en lystig stund.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Artig og sprudlende reise gjennom de siste hundre årene. Om det er noe denne hundreåringen ikke har opplevd så vet ikke jeg. Alle jeg kjenner som har lest den synes den var en fryd og en glede å lese. Godt avbrekk fra alle krimbøknene som er så trendy nå. Anbefales på det varmeste!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Forfattaren har laga ein nydeleg dedikasjon som introduksjon til denne forteljinga;

Ingen kunne trollbinde sitt publikum mer enn morfar der han satt på
ljugebenken, lett bøyd fram over stokken og med munnen full av snus
- Nei, men … er det sant, morfar? sa vi barnebarn forundret.
- Dem som bare sier det som er sant, ern’te verdt å høre på, svarte morfar.
Denne boken er til ham.

Dermed er premissa for forteljinga lagt. Boka veklser mellom å fortelje historia om hundreåringen Allan som rømer frå gamleheimen, stel ein koffert som viser seg å vere full av pengar og legg ut på flukt frå gangsterar og politi saman med eit aukande knippe medsamansvorne, og å fortleje livshistoria til Allan som på Forrest Gump-aktig vis slumpar til å ta del i mange av dei viktigaste globale hendingane på 1900-talet. Gjennom begge forteljingane klarer Allan med sitt optimistiske sinnelag og omgjengelege veremåte, samt ein skvett brennevin no og då, å snu ubehagelige situasjonar til å bli rett trivelige.

Det kan virke som om forfattaren har god kunnskap om dei aktuelle historiske hendingane Allan tok del i, og fiksjonen og fakta glir godt saman. Sjølv måtte eg ty til Wikipedia ved nokre høve for å finne ut av kva som var oppspinn og kva som var basert på verkelege personar eller hendingar.

Eg har ein mistanke om at god kjennskap til svensk populærkultur kan gi ein ekstra dimensjon til leseopplevinga. Albert Einstein sin fiktive halvbror, Herbert, har ein rolle i boka. Eg kan ikkje forstå anna enn at navnevalet til halvbroren må vere ein referanse til den svenske komiserien «Albert og Herbert» som gjekk på TV for rundt 30 år sidan. Skal tru om der ikkje er fleire referanser av denne typen som eg gjekk glipp av undervegs? Men uansett, boka er triveleg og underhaldande lesing for alt det er verdt.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Hylende morsom! Jeg ble lei meg da det ikke var flere sider igjen å lese.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fornøyelig røverhistorie, men ikke hysterisk morsom.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En fantasifull og "annerledes" historie.
"Litt" spennende og "litt" morsom, ja, men ikke på langt nær så morsom så mange anmeldere skal ha det til. Det "morsomme" ligger vel for det meste i det uvanlig tørre og litt fatalistiske sproget som kjennetegner ikke bare fortellingen, men også hovedpersonen i boka.
Jeg var imidlertid ikke så veldig langt avgårde i fortellingem før det hele ble ganske usannsynlig og oppkonstruert. Fantasifullt, ja, men jeg var glad når siste side var lest.
Sorry.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Leser så jeg nesten glemmer å gå av bussen. Heia Allan!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

”Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” av Jonas Jonansson 26.08.12 Det er sikkert litt dumt å skrive om en bok jeg ennå ikke e r ferdig med. Men på den annen side, eller for å være mer nøyaktig; side 123, klarer jeg ikke å la være. Og da håper jeg at dere skjønner at jeg leser en helt utrolig bra bok. Hvis Erlend Loe skulle ha skrevet om verdenshistorien, flettet inn Brødrene Dal og Forrest Gump - ja da tror jeg den ville ha liknet på " Hunderåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". Utrolig gode bilder, fantastiske "tilfeldigheter", som blir sydd sammen på en morsom og underfundig men svært så utmalende måte. Løp og kjøp.
Hundreåringen er en veldig fornøyelig humrebok, som passer til de fleste. Den begynner med at Allan Karlsson skal feire hundreårsdagen sin på gamlehjemmet med mye pump og prakt og ordføreren tilstede. Dette gidder ikke Allan å være med på, så han klatrer ut gjennom vinduet i tøflene sine og drar på en reise. På denne reisen klarer han å rote seg bort i noe kriminelt, og får både politiet og en motorsykkelbande etter seg - og det blir veldig spennende. Det som er like spennende er tilbakeblikkene i Allan sitt liv. Forfatteren, veksler mellom flukten og tilbakeblikkene, og klarer på en utrolig god måte å skrive Allan inn 1900 - tallets store historiske hendelser – og jeg humret meg gjennom hele boka. Passer for alle, og den burde bli brukt i historietimene på ungdomsskolen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fantastisk bok!
Jeg leste den på svensk, og blogget om den etterpå:)

http://annka78.blogspot.no/2013/02/hundrearingen.html

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

RandiAgretemorKirsten LundTone HJulie StensethGrete AastorpGladleserDaffy EnglundReadninggirl30MarianneNAvaPiippokattasomniferumBjørn SturødHanne Kvernmo RyeAnne Berit GrønbechHilde Merete GjessingWenche VargasJarmo LarsenKaramasov11MaikenFlyvebladTine SundalLesevimsaNorahIvar SandLeseaaseFindusEllen E. MartolIngrid HilmerTrude JensenEgil StangelandFrode TangenHarald KRottulfNeraIngunn SHeidiMalinn HjortlandBente