Bokelskere.no

Leser så jeg nesten glemmer å gå av bussen. Heia Allan!

Ok. På tide å gi en litt grundigere omtale. Allan og hans fantastiske eventyr blir som et nordisk møte med Forrest Gump. Jeg elsker språket som leker med historien og som er så lekent i seg selv. Slike ting som "Det hadde vært en uvanlig og uvanlig god dag!" Liker å drøvtygge på setninger. Det var noen høydepunkter som vekket mine mepassasjerer på bussen :):):) - som da Sonja satte seg på tjuvradden, og da Allan kom til å sprenge hønsehuset, utedass og huset sitt i jakten på reven. Fantastiske indre bilder i begge tilfeller. Det liker jeg, at forfattere greier bruke språket så grundig at det blir levende det de bekriver.