Se for deg en verden av søppel. Alt du gjør er å vasse i andre folks dritt. For å tjene til livets opphold må du sortere søppelet, kanskje du en dag er så heldig at finner noe verdifullt.

Tre gutter på søppelplassen Behala finner en dag en sort dameveske blant søppelet. Veska inneholder en nøkkel, et kart og et ID-kort. Politiet er på jakt etter veska og er villige til å betale søppelsortererne store summer for å finne den sorte veska. Guttene Rat (Jun-Jun), Raphael og Gardo innser fort at finnerlønnen for veska bare er oppspinn og vil heller finne ut grunnen til at politiet leter etter veska og dens innhold. På letingen etter svaret på mysteriet finner de ut at ikke alt og alle er hva det eller de ser ut som, og jo mer de finner ut jo farligere situasjoner roter de seg inn i.

Andy Mulligan har skrevet en spennende og virkelighetsnær historie om urettferdighet som virkelig får deg til å tenke. Spenningen griper deg og gjør denne boka vanskelig å legge fra seg. Dette er en røff og spennende ungdomsthriller med enkelte voldsepisoder som ikke passer for sarte sjeler. Likevel er dette en viktig bok som kanskje vil åpne øynene til mange, dette er ikke en mørk bok, den har både humor og håp.

Mulligan har jobbet som lærer i India, Brasil og på Filippinene og har god kunnskap om barn som ikke har det så lett. Mulligan fikk ideen til boken ved å forestille seg hva som ville skje om noen av de triste skjebnene fikk en ny sjanse til å komme seg vekk fra elendigheten. ”Hva hvis…?”-faktoren er sterk i denne boka, som kan sees på som en moderne versjon av Oliver Twist. Forlaget har valgt å sammenligne boka som et møte mellom Slumdog Millionaire og Robin Hood.

Hvordan er det egentlig å være sammenvokst med sin egen bestevenn?
Grace og Tippi er tvillinger. Sammenvokste tvillinger.
De er 16 år og skal begynne på offentlig skole, etter å ha hatt privatundervisning hele livet. Ny hverdag, nye utfordringer står i kø. Spesialsydde uniformer, nye venner og kanskje kjærester? Crossan har skrevet en unik historie i lettlest prosa. En varm stemning med søsterkjærlighet med herlige, varme og troverdige karakterer. Boka har vunnet YA Prize 2016, Children’s Books Ireland Book of the Year og Children’s Choice Award 2016.

Kan jenter og gutter være like sterke?
Vilde har alltid vært tøff, men hun er blitt enda tøffere etter at hun begynte med krav maga, en av de tøffeste kampsportene som finnes. Er hun blitt for tøff for kjæresten Markus? Kan hun unnslippe problemene hjemme i Norge ved å stikke av til Bristol i 6 måneder?
Sævareid har skrevet en sterk og skjør historie, proppfull av temaer som passer ypperlig til diskusjon, med en hovedperson som vil få hjertet ditt til å blø.
Slagside er nominert til Brageprisen i 2016, for beste Barne- og ungdomsbok.

John Perry er enkemann og skrøpelig, i en alder av 75 år. Han står overfor et vanskelig valg; visne hen på jorda eller dra ut i verdensrommet for å beskytte jorda mot aliens. John begir seg ut på en ferd som han ikke vet om han vil komme levende fra. John Scalzis debutroman er den første i en lun og morsom sci-f-serie og har vunnet Jhn W. Campbell Award, en av de sørste sci-fi-prisene i U.S.A.

Har du noen gang hatt en hemmelighet, som vil forandre livet ditt hvis du forteller den til noen?
Sigger er en pøbel. En folk er redde for, men han elsker poesi og det må INGEN få vite. Lindqvist har skrevet en morsom og lettlest bok om utfordringene ved å være seg selv og konsekvensene som følger med. Passer for de som likte "Fuck verden" av Monika Steinholm.

16 år gamle Leon går på kino med en fremmed gutt og innser plutselig noe banebrytende om seg selv. Han liker gutter, mer enn han liker jenter. Leons erkjennelse for at han er homofil er en større utfordring enn å komme ut av skapet. Han må akseptere seg selv før han kan aksepteres av andre. En sår og vakker bok med et knapt og minimalistisk språk.

Vil du være deg selv, eller vil du være en del av flokken?
Ny skole og nye muligheter. Max har nå muligheten til å velge. Hvem vil ha være og hva vil det koste? Max blir fort oppmerksom på Trond i klassen, som alle hakker på. Hvorfor kan han ikke la Trond være i fred?
En viktig bok om å sette grenser for seg selv og andre, med en hovedperson man umiddelbart føler seg knyttet til. En sterk historie men en sårbar undertone.

Pym, 10 år, er yngst i familien. Storesøster Sanna kaller Pym en lus og storebror Sigmund ber henne alltid om å stikke. Far snorker, så mor ikke får sove og familiemiddagene med svartbrent grandiosa ender alltid i voldsomme krangler.
Altså en ganske så mislykka familie i følge Pym. Så da alle i klassen får i oppdrag å skrive en sann historie om familien sin, sliter Pym. Hun har nemlig lovet klassen en hylende morsom historie. Derfor må hun rett og slett dikte opp en historie; om en oldefar som var tredjemann på månen og en adoptert søster fra Kina. Men læreren avslører Pym og da MÅ HUN SKRIVE SANNHETEN OM FAMILIEN.
Men så viser det seg at det ikke var så dumt.....

Denne boka kan minne om; En Pingles dagbok. Den er skrevet i dagbokaktig jeg-form. Og heldigvis kommer det flere, for det står at den er første bok i ny humorserie.

LJA

Alice Walker sin prisvinnende dagbokroman Fargen bortenfor (original tittel: The color purple) fortjener absolutt flere lånere! Dette er en hjertevarm og rørende fortelling om to afroamerikanske søstres søken etter livsglede, og ikke minst etter kjærlighet og religion på deres egne premisser. Her er mørke undertoner i form av incest, familievold og rasisme, likevel føles ikke romanen tung. Hovedpersonen Celie har et underholdende og ironisk skråblikk på det meste – en virkelig inspirerende tæl – og Alice Walker lar henne bruke en uvøren slang som ga denne bibliotekaren mang en latter.

Kort oppsummert er dette en tankevekkende og original feel-good roman som virkelig drar deg tilbake til 30-tallets hete sørstater. Likte du Bienes hemmelige liv eller Barnepiken, og setter pris på unik fortellerkunst, vil du trolig elske Fargen bortenfor!

Tvillingene Lorelli og Ovid Thornthwaite har ikke hatt noe normal oppvekst. Foreldrene døde da de var små. Moren drepte faren og kort tid etterpå ble moren utsatt for et lynnedslag.

På grunn av Thornhwaite-familiens dårlige rykte har tvillingene aldri satt sine føtter i landsbyen og har blitt skolert av butleren.

Tvillingparet har vokst opp på Thornthwaite herregård uten moderne teknologi som tv, tv-spill og mobiltelefoner. I stedet har de spilt mye sjakk, ridd, spilt tennis, lest bøker eller dyrket planter, hvis ikke de har vært opptatt av å myrde hverandre selvsagt. Ja, du leste riktig, Thornthwaite-tvillingene har brukt hele oppveksten sin på å ta livet av hverandre fram til de fyller 13 år, uten å lykkes. På 13-års dagen bestemmer de seg for en våpenhvile. For å sørge for at våpenhvilen blir holdt bestemmer de seg for å forandre testamentet slik at hvis den ene tvillingen dør vil den gjenlevende tvillingen bli arveløs. Da de kontakter Thornthwaite-familiens advokat for å gjøre endringer i testamentet begynner plutselig mordforsøkene igjen…

Her er det mange tråder å holde styr på og alt er ikke alltid som det virker. Hvem kan man stole på? Ingen! Dette er krim i klassisk Agatha Christie stil med et innslag av galgenhumor. Ovid og Lorelli har et søskenforhold som automatisk får en til å tenke på Wednesday og Pugsley Addams. Kunne vært interessant om det var den første boka i en serie…

I Nu, jävlar følger vi flere personer gjennom en høstdag i livene deres. Det er 9. oktober 2009 og dagen da det ble annonsert at president Obama blir tildelt Nobels fredspris.
Den første vi møter er Therese som skal ha en etterlengtet dag alene hjemme der hun har planlagt å gjøre ingenting, noe som selvsagt skjærer seg. Feieren skal stikke innom, og dessuten så har hun sett på Facebook at naboen er hjemme. Dermed går dagen med til å gjemme seg for naboen, og passe på at hun ikke må på do når feieren kommer. Hun får også uventet besøk. Therese er høygravid med sitt tredje barn og har begynt å sette spørsmålstegn ved valgene hun har gjort i livet. Hun kjenner desperasjonen vokse i seg.
Jessica, Thereses barndomsvenninne, har også en sentral rolle i boka. På dagen for bokas handling kommer hun hjem fra Sverige for å feire bryllupet med sin svenske snekkerkjæreste. Jessica bærer på sorg og skyldfølelse i forhold til sin avdøde far. Siden hans død har hun aldri klart å ta valg. Det hun har endt med, har aldri blitt helt riktig, og denne dagen skal hun nøste opp en hel del.
Jessicas mor Lydia møter vi også. Hun har fantasivenninnen Dronning Sonja som er med henne i alt hun gjør. Hun har et anstrengt og distansert forhold til Jessica og blir skjøvet til side når hun ønsker å hjelpe til med bryllupsforberedelsene.
På Essostasjonen jobber Kevin, Jessicas ekskjæreste. Det er tolv år siden de slo opp, men Kevin sliter fremdeles med kjærlighetssorgen. Han klarer ikke komme videre i livet og drømmer fremdeles om å få Jessica tilbake. Han blir stadig påminnet av andre om Jessica og fotballproffkarrieren han gikk glipp av på grunn av en skade. Denne dagen vi møter han hender det noe som kan endre livet hans.
Forfatteren har en utrolig god evne til å beskrive de forskjellige karakterene og hva de tenker og føler. Hun bruker mye humor og dette gjør boken ekstra god. Det at bokens hovedpersoner er veldig forskjellige er også et pluss, jeg tror de fleste finner noe å kjenne seg igjen i. Det er en bok om de små ting og de store spørsmål.

ML

Mange som har bodd litt tett i et borettslag har sikkert møtt mennesketypen: personen som sørger for at alle regler blir holdt (regler de gjerne selv har laget), som hører og ser alt som foregår, som irriterer seg grønn over alle de som ikke tenker og gjør som dem selv.

Ove er en sånn jeg-vet-best-type. Han irriterer seg grenseløst over «de unge» som ikke står opp kl. 6 hver dag og gjør et anstendig stykke arbeid for å tjene til livets opphold. Han har ikke noe til overs for jyplinger i 30- og 40-årene som ikke begynner på jobben før kl. 9, som trimmer i åletrange tights og som kjører inn på boligområdet. Og i tillegg jobber de med data!
Ove mener jogging «er en førtiårig manns måte å signalisere overfor omverdenen at han ikke kan gjøre noen verdens ting ordentlig. Og på toppen av det hele å måtte kle seg ut som en tolvårig rumensk turner for å kunne gjøre det, kan nå det virkelig være nødvendig?»

Ove er 59 år, kjører Saab, og har bodd i rekkehuset sitt siden det ble bygget på 70-tallet. Han har fulgt borettslaget i tykt og tynt. Så en dag rygger en idiot (som ikke kan rygge med tilhenger og som attpåtil kjører en hybridbil) inn i Oves husvegg. Det er starten på den store omveltningen i denne bistre og deprimerte mannens liv. Men gjennom tilbakeblikk får vi historien om Oves liv og hvorfor han er som han er. Hvorfor ønsker han å ta livet av seg? Ja, det er tragisk, men jeg har sjelden ledd så mye av en bok. Det er Oves betraktninger, meninger og oppførsel som gjør boken morsom. I tillegg er boken ganske så hjertevarm og rørende.

TJK

En ny bok som først og fremst omhandler jødenes skjebne under andre verdenskrig. En skulle tro at alt snart er fortalt, men denne boka forteller en ny historie.

Handlingen foregår hovedsakelig i Warszawa-gettoen, der en halv million jøder ble stuet sammen fra 1941 til de ble sendt avgårde i kuvogner mot utryddelsesleirene. Boka er godt skrevet og er både spennende, rørende og forferdelig. Den gjør inntrykk!
Boka begynner når Mika, en eldre jødisk mann er ute på kveldstur i New York sammen med barnebarnet sitt. De ser en plakat i et vindu som reklamerer for en dukketeaterforestilling kalt «Dukkemesteren fra gettoen». «Det er jeg som er dukkemesteren», sier bestefaren og dermed er han i gang med å fortelle om sin barndom og oppvekst i Warszawa under andre verdenskrig. Dette har han ikke fortalt til noen før. En viktig detalj i fortellingen er også bestefarens gamle frakk med ufattelig mange lommer. I mange av lommene er hånd-dukker som bestefaren har laget. Denne frakken arvet Mika da bestefaren hans ble skutt av tyskerne. Frakken beskyttet Mika og dukketeateret hans gjennom hele krigen. Frakken har han tatt med til Amerika, men pakket den sammen og lagt den i et kott. Nå kommer både frakken og historien fram i lyset. Mika forteller om et møte med en tysk soldat som fører til at han må spille teater for soldatene – han får litt mat i lønn. Soldaten tigger om og får en av dukkene. Mika spiller også for barn på barnehjemmet og sykehuset. Dette er et av få lyspunkt disse barna har i en forferdelig hverdag. I bokas andre del får vi historien til den samme, tyske soldaten, som etter krigen satt i fangeleir i Sibir.

Bens drøm er å bli rørlegger. Men det er ikke foreldenes drøm. Deres drøm er at han skal bli danser, bli berømt og bli med i «Stjernene danser» på TV. Hver fredag må Ben være hos bestemor fordi foreldrene enten er publikum på «Stjernene danser» eller er ute på restaurant. Ben må ta til takke med bestemors utallige kålretter (kålsuppe, kålkake, kålruletter, kålsjokolade…) – og Scrabble.

Bestemor er en gammel, grå dame som promper ganske mye, hun bor i et lite, nedslitt hus i Gråfaret. Tiden går veeeeeeldig saaaaakte når Ben er hos bestemor. Men en lørdag morgen er Ben på jakt etter sjokoladekjeks til frokost. Da oppdager han at bestemor kanskje er litt mer spennende enn han og foreldrene har trodd. Bestemor må innvie sønnesønnen i sin store hemmelighet. Hun er nemlig gangster!

Nok er morsom fortelling, med litt alvorlig undertone, fra David Walliams. I fjor kom «Den rikeste gutten i verden». Begge bøkene egner seg veldig godt til å lese høyt.

TJK

Har du hørt om Kaptein Supertruse?

Hvis svaret er nei, bør du ikke lese resten av denne omtalen, men heller kaste deg over bok nr 1, Kaptein Supertruse og de rampete robotene. Bøkene er skrevet av Dav Pilkey.

Hvis svaret er ja, kan du glede deg, for nå er endelig bok nummer 3 her, med den treffende tittelen: Kaptein Supertruse og invasjonen av de utrolig slemme kantinedamene fra verdensrommet (og det påfølgende angrepet fra de like onde zombie-nerdene)

Bok 1 og 2 ble utgitt av Damm forlag for over 10 år siden, men de kom aldri med nye bøker, tross intens masing fra bibliotekarer og lesere. Heldigvis har Schibsted tatt opp tråden og gitt dem ut på nytt, samt endelig kommet med bok nr 3.

Bøkene handler om fjerdeklassingene Thomas og Harald, som driver rektoren sin, rektor Krupp, til vanvidd med alle sine rampestreker.
De har også en annen hobby, nemlig å lage tegneserier om superhelten Kaptein Supertruse.

Hvordan rektor Krupp blir Kaptein Supertruse, må du lese i bok nummer 1, men det er ingen stor hemmelighet å avsløre at han blir det, for deg som fremdeles leser denne omtalen av bok nummer 3 uten å ha lest bok nummer 1.

I bok nummer 3 blir skolen til Thomas og Harald invadert av romvesener som vil overta planeten. Hvordan de, sammen med Kaptein Supertruse, klarer å forhindre dette må du lese i boken. Men jeg kan røpe såpass at denne boken er like full av ordspill, humor og fengende kapitteloverganger som de forrige bøkene.

Et eksempel på humoren i bøkene handler om rektor Krupp «som hadde tvangstanker. Han tvang dem til å studere, han tvang dem til å gjøre rent og han tvang dem til å oppføre seg»
Og dersom kapittel 14 slutter med «…jeg håper han vil tro oss», kan du være sikker på at kapittel 15 har som overskrift: «Han tror ikke på dem».

For å gjøre historiene ennå mer fengende har de massevis av svært illustrerende illustrasjoner samt noen kapitler med animasjonsteknologien «bladografi».

Bøkene er lettleste og fengende, og passer godt for barn i alderen 7-12 år, samt alle andre som liker humoristiske bøker og lek med ord.
Bøkene egner seg også godt for høytlesning. (Husk da å lage lydeffekter.)

Jeg håper nå at Schibsted forlag kommer med flere bøker om Kaptein Supertruse, for jeg vet de finnes.

RD

«Nå er det lenge siden hun gråt. Nå gjelder det livet. Hun har ingen slekt, ingen å gå til. Vinteren står for døra, og den som skal berge livet da, uten noen å gå til, har ikke tid til å gråte».
Vi møter tjenestejenta Lina i grenseskogene mellom Hedmark og Värmland. Det snør og er kaldt. På ryggen bærer hun en skinnfell og et lite barn. I skogen støter hun på Taneli, bjørnejegeren, - som er kjent som en einstøing og villmann. Han har nettopp felt en bjørn, og Lina hjelper med å få kjøttet i hus. Etter dette blir hun boende hos Taneli på Mostamägg, i det som egentlig bare er et lite skjul av et hus. Vi følger det strabasiøse livet deres, og blir kjent med både dem, og etterhvert barna deres. I tillegg skildres menneskene på gårdene rundt dem, og vi får et innblikk i skogfinnenes kamp for å overleve på Finnskogen på attenhundretallet.
Forholdet mellom Lina og Taneli er en nydelig kjærlighetshistorie. Mer tragisk er fortellingen om gjestgiverens datter og hennes håpløse kjærlighet til den snille, drikkfeldige, - og gifte, presten i bygda.
Forfatteren gir et levende og realistisk bilde av personene og miljøet. Språket flyter lett, og er til tider poetisk. Hvert kapittel begynner med en nesten lyrisk beskrivelse av enten en person, et miljø eller en situasjon. I starten virker dette noe pompøst, men etterhvert blir det godt å lese, og disse sekvensene er med på å gjøre romanen til noe mer enn en nøktern beskrivelse av et slitsomt liv.
Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og ble kåret til P2-lytternes romanpris i 2009.
«Det vokser et tre i Mostamägg» kom ut i 2009, og er første bok i Britt Karin Larsens serie om folket på Finnskogen. De følgende bøkene er Himmelbjørnens skog (2010), Som steinene skinner (2011) og Før snøen kommer (2012).
Britt Karin Larsen er tidligere kjent for triologien om taterne, som hun skrev på nittitallet.

SH

16 år gamle Olav fra Lambertseter i Oslo får en opplevelse av de sjeldne. Onkel Henry som han bor hos er en førtidspensjonert sjømann som synes Olav er en slappfisk. Han melder Olav på en seks ukers tur på SS Aurora Borealis, en tre-mastet skonnert brukt som kombinert skoleskip og langturbåt. Turen skal gå fra Kanariøyene til Mexico.

Under en kraftig storm faller Olav og jevngamle Amir over bord. Mannskapet på Aurora klarer å få kasta ut en flåte til guttene. Men nødsenderen fungerer ikke og de er overlatt til seg selv på det opprørte havet. Etter noen dager havner de på en øy ikke langt fra Honduras der de både finner vann og kokosnøtter. Og reddet blir de, men det av en gjeng ondskapsfulle og nådeløse smuglere med en brutal leder som kalles El Loquito.

Dette blir starten på et vanvittig og halsbrekkende eventyr. Guttene blir reddet fra piratene og havner snart hos etterkommere av inkaindianerne i en hemmelig dal. Der møter de en engelskmann som heter Vincente Hidalgo. Han har bodd hos indianerne i mange år og snakker språket deres.

Guttenes ankomst skaper oppstandelse hos indianerne. De tror Olav og Amir er solens sønner som skal komme i endetiden for å hente hjem en flåte av gull. Så snart guttene er klare for det blir det gjort forberedelser til en ekspedisjon.

Språket er enkelt og rett på sak som det passer seg en skikkelig røverroman. Det er Olav som forteller, men innimellom dukker det opp sider med skrift i kursiv der leseren møter andre personer som blir viktige brikker i jakten på skatten.

Bokas slutt inviterer til et nytt eventyr med Olav og Amir.

En god gammeldags spenningsbok og en god barne- og ungdomsbok-debut av bassisten i DumDum-boys.

HDL

I Burma ligger Glasslottet. Slottet der den filosofiske og rolige kongen regjerer sammen med sin aggressive og mektige unge dronning. De elsker hverandre. Dronningen er nådeløs når det gjelder å rydde kongens rivaler av veien, og kvier seg heller ikke for å sette kongens rådgivere til veggs.
Slik starter den dramatiske og blodige historien som bygger på faktiske hendelser i Burma fra engelskmennene erobret landet som sin koloni i 1886, til landet ble selvstendig i 1948 og fram til i dag. Nobelprisvinner Aung Sung Suu Kyi spiller en viktig rolle ikke bare i landets historie, men også i denne romanen. Dette er likevel ikke en roman der konger og dronninger og politiske ledere spiller hovedrollene, vi følger den fattige foreldreløse indiske Rajkumar og Dolly som er født på et barnehjem i Burma, i en fargerik, lidenskapelig og personlig slektskrønike gjennom både indisk, burmesisk og malaysisk historie. Krigshistorien under andre verdenskrig da indiske soldater i stor grad ble brukt av det britiske imperiet, uten at inderne på noen måte fikk samme belønning og ære som de britiske soldatene, omhandles grundig. Sånn sett er dette også en historie om den britiske kolonitida, dens oppgang og dens fall, og hvordan imperiets handlinger rammet disse nasjonene og til dels fratok mange mennesker deres integritet.
Dette er en veldig spennende og lærerik roman, som vil passe for alle historieinteresserte. Og jeg kan røpe at Glasslottet gjenoppstår i ny form før boka tar slutt.

AKU

Er du glad i god krim, så anbefaler jeg et møte med politiinspektør Petra Delicado og førstebetjent Fermin Garzón i Barzelona. Hun er i begynnelsen av førtiårene med to havarerte ekteskap bak seg, utdannet advokat med tilsynelatende god privatøkonomi. Delicado kan være en skikkelig grinebiter til tider. Garzón er en optimistisk, lubben, middelaldrende enkemann som kun blir gretten om det er en stund siden forrige måltid. Sammen med disse to får du følge med rundt i Barcelona. Det er ikke en vandring i turistenes fotspor, men i en noe mørkere sfære. Mye humor i dialogene. «Tomt rede» åpner med at Petra Delicado besøker et kjøpesenter en lørdags ettermiddag for å utrette et nødvendig ærend. Det som slett ikke får skje, det skjer. En liten pike greier å stikke av med hennes veske. Og i vesken ligger hennes tjenestepistol. Jakten på pistolen fører oss inn i en verden av illegale innvandrere, prostitusjon og drap på småbarn. En god kriminalroman må ha interessante og troverdige hovedpersoner, en spennende handling, samt godt språk. Alle tre kriterier er oppfylt i «Tomt rede». Det kan merkes på språket at forfatteren tidligere har undervist i litteratur.

OH

Hva er det som får folk til å frivillig lese bøker? Hvorfor finner noen så mye glede i å lese? Hva kan litteratur lære oss? Dette er noen av spørsmålene det blir fokusert på i denne lille skatten av en bok. Dronning Elizabeth II kommer en dag over bokbussen og låner pliktskyldig en bok. Hun liker den ikke noe særlig, men leser den for å være høflig. Hun leverer den og låner nok en bok for å være høflig, men denne boka faller faktisk i smak. Hun vil lese enda en, og enda en og vips så er Storbritannias monark blir forvandlet til en bokorm. Hun vil heller lese enn å gjøre sine plikter som monark. Hun vil diskutere forfattere og bøker med alle hun møter, til familien, statsministerens og stabens store frustrasjon. Kan ikke dronningen slutte med all lesingen? Det kan da ikke komme noe godt ut av dette. Hva blir det neste?

Dette er en meget spesiell bok. Den er liten i format, pen å se på og innholdet er rett på sak. Jeg vil tro at enhver leser vil kunne kjenne seg i igjen i mange av tankene hennes majestet gjør seg mens hun leser. Selv om dette er ren fantasi ble jeg stadig sittende å forestille meg Elizabeth II sittende og lese til enhver tid. Jeg ville det skulle være sant, for jeg så det hele så levende for meg mens jeg leste. Tenk deg, en lesende monark!?!

CLG