Adler-Olsen har klart det igjen, han har skrevet en bok det nesten er umulig å legge i fra seg.

Avdeling Q i kjelleren på politihuset er en helt utrolig herlig gjeng som det er en fryd å følge. Disse totalt forskjellige personene, som i fellesskap klarer å løse de utroligste mysterier, er bare helt supre. Spent på hva forfatteren klarer å gjøre med Gordon som kom inn i denne boka. Likte ikke ham så godt akkurat nå.

Den første halvdelen var noe langdryg. Totalt 550 sider kunne godt ha vært kuttet ned med 100 sider til 450. Tror boka ville vært mye bedre da.

Hvis jeg ikke hadde lest de første fire bøkene i serien, tror jeg at min oppfatning av denne boka ville vært mye dårligere. Det er historiene om de i avdeling Q som gjør at dette blir veldig fornøyelig lesning, i tillegg til spenningen.

Det er spennende plott også denne gangen, men kanskje litt dårligere enn tidligere. Allikevel er det spenning så det holder. Får veldig sympati med Marco, og det er igjen fælt å lese om hva kriminelle virkelig kan gjøre for at vi "vanlige" mennesker skal gi mest mulig til tiggerne.

Håper at Adler-Olsen konsentrerer seg om skriving videre, og ikke gjør noe annet, for jeg vil veldig raskt lese mer om denne herlige gjengen, og deres måte å løse mysterier på. Det må jo være greit å ikke alltid følge boka, så lenge det ikke går utover noen, og de finner en løsning på mysteriet til slutt.

Herlig roman om triste Agnes! Hørte den som lydbok, og Tone Beate Mostraums stemme passet helt perfekt til stemningen i denne boka. Det var en fryd å høre denne boka, og jeg likte fortellingen veldig godt. Lydboka er på drøyt seks timer, og det er en fin lengde på ei bok.

Agnes, som er i et trist humør etter at samboeren hennes har forlatt henne, er en herlig jente å bli kjent med. Etterhvert i boka blir vi bedre og bedre kjent med henne, og hennes forhistorie, og da forstår vi henne bedre. Hun har et trist syn på det meste, og ser stadig vekk for seg sin egen begravelse. Det er ikke mye optimisme i denne jenta nei!

Boka er morsom, da forfatteren har klart å skrive fortellingen på en måte som gjør at jeg stadig vekk måtte le og småhumre for meg selv. Oppleserens stemme passet i tillegg så perfekt, at jeg synes dette var en stor lytteropplevelse.

Denne boka gjør at jeg har veldig lyst til å lese mer av Heidi Linde. Det er noe med språket og flyten som gjør at det er så artig å lese/høre denne boka ihvertfall.

Etter å ha lest den første boka, Askepott, hadde jeg store forventninger til denne boka. Forventningene ble stort sett innfridd, og jeg synes også dette var en spennende, intens og bra bok!

Står på venteliste på biblioteket på den tredje boka, og gleder meg veldig!

Kristina Ohlsson klarer å kombinere spennende plott med gode parallellhistorier, gode personbeskrivelser, gode stemingsrapporter, bra avslutning og lettlest bok. Alt i alt en veldig god spennings- og krimbok, som anbefales varmt!

Herlig spenning! Eveline Enger er bare herlig!

Gledet meg veldig til denne oppfølgeren, da Pokerfjes bare var en herlig og litt annerledes spenningsbok. Rene hender innfridde ganske godt. Følte innimellom at det ble litt for fantastisk eller usannsynlig. Gleder meg til neste bok, da det lå tydelig i siste setning at saken ikke var ferdig, her skjer det mer!

Artig å følge Eveline i hennes personlige problemer, poker, alkohol, penger, tapet av faren, men samtidig litt irriterende å se at hun gir veldig blaffen i det psykologen sier.

Ååååhhhh, for en spennende og herlig bok! Dette var bra saker! Umulig å legge fra seg, måtte bare lese litt til hele tiden!

Det er tydelig at forfatterne er filmregissører, da korte kapitler og kjappe beskrivelser og handlinger gjør boka intens. Synes hele tiden jeg så filmen for meg inne i hodet mens jeg leste. Dette ødela ingenting for den flotte leseopplevelsen jeg har fått, så tusen takk herr og fru Börjlind! Skriv gjerne flere bøker, og det ganske raskt!

Politistudent Olivia, den hjemløse, luksusprostituerte, sexkjøpende politimenn, industrieiere, politikere høyt på strå, ekte kjærlighet, forsmådde fine fruer, gutteslåsskamper, uteliggere, forhenværende psykolog som må ha sin egen "hule", veldig mange å holde styr på. Allikevel følte jeg at jeg som leser klarte å holde oversikten, jeg ble passe kjent med de fleste, og jeg har veldig lyst til å bli enda bedre kjent med disse!

Nysgjerrigheten og den uredde og uerfarne stilen til politistudenten Olivia gjør dette til en herlig opplevelse, og hva andres kunnskap om Olivia selv bidrar også sterkt til en god handling. Den parallelle historien om mishandlingen av de hjemløse passer veldig godt sammen med hovedplottet, og beriker boka veldig synes jeg.

Så et sted at Börjlind blir sammenlignet med Kepler, og dette er en minst like herlig start på et fantastisk forfatterskap. Hvis disse to klarer å følge opp like godt som Kepler har gjort, lover dette meget godt for at vi også fremover har mye god svensk krim å glede oss til!

Gledet meg veldig til å lese denne boka, forventningene var høye etter baksideomtaler og andre bokomtaler. Dessverre ble ikke forventningene innfridd til fulle, da jeg savnet både intensitet og litt mer action! Boka ble litt langdryg, og kunne med fordel vært kortet ned fra 400 til 300 sider.

Plottet var greit nok, og kunne sikkert blitt enda mer spennende med en litt mer intens skrivehånd. Jeg skal lese de neste av Wahlberg også, men etter erfaringen med denne boka, rykker ikke de fremover i køen.

Veldig bra krim! Enger har virkelig klart å lage en spennende og flott serie om journalisten Henning Juul.

Første boka var veldig preget av Juuls psykiske problemer etter brannen for to år siden, og i bok to jobbet han iherdig med å få ut av Tore Pulli hva han visste om brannen.

Nå i bok tre føler jeg at vi blir mye bedre kjent med Henning Juul selv, både gjennom søster og justisminister Trine Juul-Osmundsens problemer og alle tilbakeblikkene til deres barndom. I alle slike krimserier føler jeg at en viktig del av den totale historien er den parallelle historen til hovedpersonene. Det at Enger har bestemt seg for at vi i løpet av seks bøker om Henning skal få svar på gåten om brannen hvor sønnen Jonas døde, er et veldig bra element som vi stadig får mer og mer kunnskap om. Det hjelper for Henning sin del at han kommer seg videre selv også, at han føler han takler dette bedre.

De to første bøkene leste jeg som e-bøker på mobilen, og denne tredje hørte jeg som lydbok. Bra oppleser, men jeg kunne tenkt meg å lese bare litt fortere! Det var så spennende!

I og med at jeg ikke bor langt unna Jessheim selv, er det veldig artig å være kjent på de stedene som Enger omtaler i bøkene. Det blir så mye mer virkelig og reell handling for meg da.

Alt i alt en veldig god krim, med bra oppbygging, passe blanding av hovedhistorie og parallelle historier, ikke for lang bok, spennende plott. Gleder meg virkelig mye til de neste bøkene om Henning!

Horst sin nye serie for barn er utrolig bra! Leste Operasjon mørkemann i dag for min niåring, og dette var spennende! Horst har klart å skrive på en slik måte at det ikke var vanskelige ord for barna, og det er bare å leve seg inn i handlingen for store og små.

Boka er passe lang, i underkant av 100 sider, noe som gjør den veldig overkommelig for barn som leser selv. Illustrasjonene er veldig fine, og supplerer teksten veldig fint. Kartet først og sist i boka er greit å slå opp på av og til for å se hvor handlingen utspiller seg.

Det er godt gjort av en forfatter å klare å skrive så utrolig godt både for voksne, ungdom og barn! Det står det stor respekt av! Selv om jeg ikke er i direkte målgruppen for barne- og ungdomsseriene til Horst, så har jeg stor glede av bøkene, både alene og sammen med ungene jeg leser for eller hører på lydbøkene med.

Fortsatt god og stødig klassisk krim fra Lahlum! Allikevel føler jeg at jeg datt litt av under denne lydboka, og følte ikke den samme intensiteten og nysgjerrigheten og konsentrasjonen som de tre første bøkene. Vet ikke om det blir for likt til at det blir spennende? Ankepunktene mine fra bok 2 og 3, det at Patricia alltid har løsningen på mordene, og at K2 alltid må til henne for å få hjelp til å komme til bunns i mysteriene, irriterer meg veldig. Og hvorfor er alltid KK2 alene om å løse disse mysteriene? Var det ikke teamarbeid i politiet den gangen, i 1971, slik det er i dag? Ikke vet jeg, men jeg forstår jo K2's behov for å diskutere sakene med noen. Slik er det jo i teamarbeid også.

Lahlum er fortsatt veldig flink til å få meg i rett tidsånd, dvs sette meg tilbake til riktig tidsperiode. Jeg føler virkelig at jeg er i 1971 (selv om jeg bare var tre år....), og merker ikke noe til om det er noen feil i tidsplasseringen. Fungerer veldig fint!

I og med at jeg har blitt litt "lei", venter jeg ikke så veldig på neste bok. Allikevel må jeg jo lese/høre den, da avslutningen på denne ga meg visse ubesvarte spørsmål som jeg helt klart må få svarene på!

Enda en herlig bok av Paasilinna! Han skriver så enkelt og lett, at det er en fryd å lese bøkene hans. Jeg humret mye underveis i denne boka også, det er mange artige utsagn og handlinger av hovedpersonene. Ca 200 sider er akkurat passe for denne type bok, hadde den vært lenger, ville den antagelig ikke vært så morsom.

Paasilinna får det til å virke så sannsynlig at en fattig oppfinner som sprenger verkstedet sitt til himmels ender opp som verdens rikeste mann, og som i tillegg får sitt høyeste ønske oppfylt. Artige og originale hovedpersoner (og bipersoner) som virkelig underholder meg!

Det er synd at bøkene hans har blitt oversatt så sent til norsk. Denne boka kom i 1995, og batterier og elektriske biler var på et annet utviklingsstadie da i forhold til nå.

Anbefales til elskere av morsomme bøker, som vil ha en herlig lesestund (som ikke varer for lenge), som vil oppleve hvor raskt et menneskes tilværelse kan snus på hodet. Sammenligner denne boka litt med En lykkelig mann, hvor en person tilslutt tok over en hel by. Utrolig enkelt og snedig!

En veldig god oppfølger av Skinndød. Leste også denne som e-bok på mobilen, og det fungerer veldig fint!

Liker Henning Juul bare bedre og bedre, og ser virkelig frem til de fire neste bøkene! Bok 3, Blodtåke, er klar som lydbok nå, og jeg starter på den i morgen. Juul er en fin fyr, som jeg føler veldig med, og som jeg ser kan være virkelig. Han sliter fortsatt etter tapet av Jonas, men det virker som at han klarer å holde det litt mer under kontroll nå i forhold til den første boka. Juul får stadig nye opplysninger om brannen og andre forhold rundt den, og jobber for å kunne komme frem til en løsning.

Boka er rolig, men handlingsspekket. Ikke så veldig hesblesende, men passe tempo. Passet ihvertfall veldig fint for meg å lese innimellom på mobilen når jeg ikke hadde andre bøker tilgjengelig. Jeg brukte derfor lang tid på denne, og mulig det er derfor jeg ikke føler den er så intensiv. Allikevel er det god fart i handlinga, og Juul jobber både med utfordringene via jobb og sin private etterforskning av brannen.

Jeg liker veldig godt krimbøker der hovedpersonen er noe annet enn en ordinær detektiv eller politi, og rettsantroprologer, rettsmedisinere og andre likesinnede er en spennende innfallsvinkel! Dette gjorde at jeg hadde store forventninger til denne boka, og sammenlignet den på forhånd med Corpus delicti av Elias Palm. Forventningene ble ikke innfridd på samme måten som Palms bok, da denne ble mer langtekkelig. Lite intensitet som gjorde at jeg ofte la fra meg boka, og ikke gadd å lese noen sider ekstra. Samtidig liker jeg hovedpersonen Linnea godt, hun virker som et sympatisk og fint menneske, og hun vil finne ut av ting!

Alt i alt en god krim, som jeg er glad jeg leste, men som allikevel skuffet meg litt. Jeg er nok litt bortskjemt etter akkurat å ha lest Hvit panter av Wiik, Et offer til Molok av Åsa Larsson, de to første til Thomas Enger, Stormen av Frode Granhus, de tre bøkene til Christina Olsson, En god sak av Mehlum og Død i hver dråpe av Anny Koksæther. Det er så mye god krim og spenning, og da blir lista veldig høy for meg når det gjelder forventningene til nye forfattere. Det har nok dessverre påvirket meg veldig i bedømmelsen av denne boka til Bødker og Bruun.

Anbefales allikevel til alle elskere av god krim!

Herlig roman, som er både trist og veldig glad! For det første så var det noe fascinerende med de veldig lange setningene, bare avbrutt av og til med komma. Det ble noe intenst og levende når jeg leste.

Videre var boka veldig god på beskrivelsene til hovedpersonen, helt i fra sitt totalt ensomme liv, og til hans elleveårige sønn kom inn i livet hans. Hvordan han endret tenkemåte, oppførsel, følelser og alt, helt ubevisst.

Boka var kort, bare drøyt 100 sider, og jeg ble ferdig på to korte kvelder. Det bidrar også til en litt mer intens følelse av handlinga. Veldig artig å bli kjent med hovedpersonen og sønnen, og samtidig se hvordan hovedpersonen bli mer kjent med seg selv. Han oppdager stadig nye ting fra sin egen barndom og historie som gjør at han blir mer trygg på seg selv, og som forklarer mye om hvorfor ting er som de er.

Anbefales absolutt til alle som er glade i korte bøker, glade historier, litt tristhet, familie, og en god lesestund!

Utrolig bra tredjebok om Alex, Frederika og de andre som Kristina Ohlsson skriver om i denne serien! 529 sider er en tjukk bok, men jeg ble for fort ferdig med denne! Veldig bra oppbygging, bakgrunnsinfo, oppfølging av hovedpersonenes privatliv (som blandes veldig inn i handlingen denne gangen.....).

Jeg gleder meg veldig til Paradisoffer, den fjerde boka, som kommer nå i vår.

Jeg liker språket Ohlsson bruker, setningsoppbyggingen og formuleringene gjør at jeg leser lett, får med meg det meste, klarer å lese ganske fort, får hjertebank stadig vekk (også nå etter at boka er utlest og jeg tenker tilbake på den!). Fortsettelsen på samlivet til Frederika og Spencer er også artig å følge videre, hva hun tenker om dette, aldersforskjellen, det lille barnet Saga. Spenning på mange nivå også i denne boka!

Spennende med den tause barnebokforfatteren Thea Aldrin, Håkan som trodde han var kjæresten til Rebecka Trolle, maktmenneskene som regjerer i ytterkanten av handlingen. Ja mange elementer som gjør at jeg elsker denne serien!

Som med så mange andre serier og hovedpersoner, synes jeg også med denne serien at det er viktig å lese bøkene i riktig rekkefølge. Hvis du ikke gjør det, føler jeg at du går glipp av en del av spenningen, riktignok på siden av plottet i aktuell bok, men allikevel. Historikken er viktig synes jeg.

Anbefales til alle som ikke har dårlig hjerte, som elsker krim og spenning, og som elsker svenske forfattere!

Utrolig spennende og bra bok!

Jeg leste først omtale av Ohlssons nye bok, Englevaktene, som kom nå i 2012. Da oppdaget jeg at det var to bøker som var kommet tidligere i samme serie. Av erfaring fra andre forfatterskap liker jeg å lese i rekkefølge. Da føler jeg at jeg blir kjent med hovedpersonene på riktig måte.

Startet derfor med Askepott. Det var en håpløs bok, når en tenker på å legge den i fra seg. Jeg bare måtte lese! Hele tiden, i ett sett! Utrolig spennende og herlig krim! Klarte ikke å legge den i fra meg!

Igjen viser det seg at en vond barndom gir seg utslag i voksen alder. Dessverre er det en del barn som ikke får den omsorgen og omtanken som de trenger, samtidig som de ofte får et galt inntrykk av skyld og ansvar. Dette vil de rette opp i senere i livet, og da går det ofte galt......

Artig å bli kjent med nye svenske forfattere, mange flinke fra nabolandet!

Etterforskergruppen er en herlig blanding av forskjellige mennesker. Ny kvinnelig etterforsker, Fredrika Bergman, med andre tanker, blir ofte sett ned på av de "gamle" politimennene. Allikevel må de innse til slutt at det ikke var så dumt tenkt allikevel! Artig!

Gleder meg veldig til å lese de to neste bøkene av Ohlsson, er nå så vidt i gang med bok 2, Tusenfryd. Ser forresten på det svenske Piratforlaget sin side at det nå har kommet bok nr 4 Paradisoffer. Det betyr at vi har mange gode timer foran oss! Håper oversettelsen kommer kjapt!

Øystein Wiiks bøker bare må høres! Han leser bøkene selv, og dette er ikke bare opplesing! Han er en flott skuespiller, han synger, og han gjør så jeg er med i handlinga. En stor lytteropplevelse!

Denne tredje boka fortsetter på den gode forfatterjobben Wiik har gjort tidligere, og forventningene mine (som var skyhøye), ble innfridd! Det er spenning, mange fine parallelle historier, veldig bra opplesning, god oppbygging av spenninga, få dødpunkter, og en intens og spennende slutt!

Jeg har litt problem med å se hva Tom Hartmann kan komme borti neste gang! Det blir vanskelig å overgå disse tre bøkene! Håper Wiik klarer å holde seg relativt nøkternt med de neste bøkene (som jeg virkelig håper kommer), slik at det ikke blir for urealistisk handling. Internasjonal terror på oljetankere, store kjøttetende øgler, hva kan overgå dette?

Privatlivet til Tom og Katrine er også artig å følge med på, og det beskrives godt i bøkene. Det er også mye vittig underveis, og mange ganger bryter jeg ut i latter når jeg sitter i bilen og hører på Wiik! Det vittige har helt klart noe med Wiiks fremførelse å gjøre også, det bare er så bra!

Igjen, dette er en stor lytteropplevelse, og det er vanskelig å komme i gang med noe annet etter å ha avsluttet en av Wiiks bøker. Det blir et tomrom en stund.

Herlige Svend Foyn! Det er en ren nytelse å lese Mehlums krimbøker! Rolige og herlige Foyn, ordner opp, gjør ting på sin måte, glad i det gode i livet, vittige kommentarer, godt kontaktnett. Utradisjonelle innfallsvinkler og løsningsmetoder.

Boka er ikke intens, men allikevel er det spenning hele tiden. Vi følger gjerningsmenn og etterforskere parallellt, samtidig som Foyn er innblandet. Artig! Språket er lett og ledig, handlingen flyter bra, kort sagt en god bok med spennende handling, egentlig ingen dødpunkter. Utrolig hvor mye som kan hende i en liten by som Tønsberg (og litt rundt omkring da).

Hadde store forventninger til denne, men de ble ikke innfridd!

Følte boka var en omskrivning av Jeg tenker nok du skjønner det sjøl, boka om Christoffer-saken. Samtidig dro Holt inn 22. juliterroren, og regnet med hun klarte å spille på alle trådene i følelseslivet vårt.

Følte ikke at det var noen ordentlig krim, mer en spenningsbok, som ikke var så spennende..... Slutten var overraskende, og litt merkelig, føler at det ble en litt rar slutt på serien om Inger Johanne Vik.

Holt er flink til å beskrive mennesker, og jeg føler jeg blir godt kjent med hovedpersonene. Fine skildringer. Manglende intensitet. Alt i alt en grei krim, greit at Vik-serien nå er avsluttet. Håper ikke det blir en ny serie med Henrik Holme, som kom med som etterforsker i denne boka. Føler ikke han er noe å bygge på videre.

Helt grei krim, men er nok mer en roman. Flott roman om familiehemmeligeter, fattigdom i nord-Sverige på 30-tallet, gjennomsiktig samfunn, einstøinger, russisk mafia, og enda mange flere ingredienser.

Synes boka ble litt lang, men samtidig er den godt skrevet, så lesinga flyter veldig greit. Mange forskjellige tråder, mistet oversikten flere ganger. Det meste blir sydd sammen på slutten, og jeg forstår det meste.

Katrine oppdager etterhvert familiehemmelighetene, og finner litt mer ut av hvem hun er. Moren er blitt senil, og kan ikke bidra med svar på spørsmålene hennes. Moren har heller ikke tidligere fortalt noe om sin bakgrunn. Det blir mange overraskelser på Katrine underveis, og hun blir også bedre kjent med seg selv og hva hun selv vil.

Boka var en nedtur i forhold til Alsterdals forrige bok, men jeg skal gi henne en ny sjanse hvis det kommer flere.

Herlig bok! Kim Haugen er en fantastisk oppleser som virkelig gir boken liv, og lar meg som lytter virkelig ta del i boka!

Fornøyelig og godt skrevet, veldig godt lest, gode beskrivelser, ikke langtekkelig. Nesten to bøker fordi det er to helt forskjellige historier, men de blir krysset på slutten av boka. Mye tristhet, bli kjent med seg selv, repetere seg selv, tilpasse seg de som en vil være sammen med/en del av, angre på at det ikke ble tatt flere egne valg.

Andre del var bare trist, men veldig godt skrevet den også. Fornøyelig lytting!

Alt i alt en veldig god roman, som anbefales!