John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo. Første gang han dukket opp var i The Saga of the Swamp Thing i 1985. Han ble skapt av Alan Moore, Steve Bissette, John Totleben og Rick Veitch.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Gaimans univers er som vanlig fylt av fantasi, spenning og humor, og vil underholde de yngste, men også voksne lesere. Odd og frostkjempene ble skrevet som Neil Gaimans personlige bidrag til Verdens bokdag i Storbritannia, en dag som er viet til å skape leseglede blant barn

Denne boken er den første i en trilogi. Jeg gleder meg allerede til neste bok og ser frem til å lese mer om jentene, deres ulike verdener og deres fellesskap. Sirkelen er spennende og morsom, men mer enn noe annet er den god fordi den skildrer realistiske karakterer. Jentene i boken har problemer med seg selv og hverandre. De er ikke, som i mange fantasybøker, venner med en gang de ser sin felles skjebne. Istedenfor strides de innbyrdes og gjør mange feil. De er tenåringer på videregående med alle de problemene som følger med å være 16 år. Det gjør at boken blir mer interessant å lese, samtidig som det tilfører en farge til historien.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

En underholdene bok som for mange vil være aktuell denne høsten. Forfatteren skriver i etterordet at heller ikke han tror på en dommedag 21.12, men han har likevel skrevet en spennende bok om hvordan det kunne bli. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg elsker disse bøkene og synes de er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearn, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg elsker disse bøkene, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Han ser og kommuniserer med de døde, selv om de døde i disse bøkene ikke kan snakke. Han har både besøk av Elvis og Sinatra, for ikke å snakke om spøkelseshunden Boo. Mange av disse møtene er beskrevet på en humoristisk måte. Men også med innlevelse og desperasjon der noen trenger hjelp. Odd Thomas er svært ressursfull og klarer å løse de utroligste situasjoner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken begynner med at en barndomskamerat av Oskar er død, det ser ut som selvmord, og han møter de tre mest sentrale barndomskameratene sine i begravelsen. Raskt blir det klart at det er noen som er ute etter gruppen med fire barndomskamerater. De opplever den ene etter den andre at noen prøver å drepe dem. Vi finner også ut at de fire bærer på en grusom hemmelighet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Han ser og kommuniserer med de døde, selv om de døde i disse bøkene ikke kan snakke. Han har både besøk av Elvis og Sinatra, for ikke å snakke om spøkelseshunden Boo. Mange av disse møtene er beskrevet på en humoristisk måte. Men også med innlevelse og desperasjon der noen trenger hjelp. Odd Thomas er svært ressursfull og klarer å løse de utroligste situasjoner. Men det er sånn en vil ha det i denne typen bøker. Jeg liker mange av Dean Koontz bøker, men som med thrillerne og grøsserne til Stephen King leser jeg dem for å bli underholdt og ikke noe annet. Odd Thomas har vært lette og fine bøker å ha på Kindelen, siden jeg ofte leser på den når jeg sitter på toget eller må vente på noen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en meget velskrevet krim hvor ting skjer i den rekkefølgene de bør og hvor det blandes inn menn med stor glede av vold, nynazister, mistanke om mord, infiltrering og overvåking.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg synes Det blir pinlig uansett var en vakker liten bok som jeg vil anbefale ungdom på biblioteket. Den kan si noe om at flere har det vanskelig med å ta kontakt med andre, at de fleste har ting de strever med, og at det å si hei til en ny person kanskje ikke er så farlig som det høres ut.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hele romanen beskriver et fremtidssamfunn hvor menneskene har ødelagt seg selv og en annen “rase” (?) kommer inn for å overta. Boken er i utgangspunktet mørk og pessimistisk, men ikke på en negativ måte. Det er mer at den beskriver en tilværelse som må være helt uutholdende. Gutten ønsker seg menneskelig kontakt mer enn noe annet og det er vi alle avhengig av. Den er til tider morsom, med en gutt som analyserer sitt eget ungdomsoppgjør og til tider svært trist. Slutten er fin og optimistisk, men den har jeg ikke lyst til å si mer om enn at den overrasket meg litt og at jeg måtte omstille meg litt i hodet. Men det var en positiv overraskelse.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette ble for meg en meget underholdende krimroman som jeg leste mens jeg var på reise. Og den gjorde at jeg glemte at vi måtte vente tre timer på et nytt fly etter at vårt ble kansellert. Hvor mye mer kan jeg ønske meg?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg elsker disse bøkene og synes de er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne, greske, romerske og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne boken innfridde ikke alle forventningene jeg hadde til den. Den er ikke like skummel, grotesk og ekkel som Lobotomisten. Men så kan det også være greit at den nettopp ikke er det. Den hadde enkelte deler jeg syntes var ufysne og andre som kanskje var unødvendige. Men den skaper en skummel og endelig slutt på forholdet mellom Tom og Johannes.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Bøkene, de som er kommet på norsk før denne er; Det sorte hjertet og Mørkets arv, anbefales høyt og sterkt. De er riktignok ikke noe for sarte sjeler. Men hvis du liker krim med høyt driv, med store spenningskurver og med vakre karakterer må du få med deg John Connolly. Jeg kan ikke si hvilken jeg liker best for de er alle tre like gode. Men de anbefales å leses i rekkefølge.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger