Dette er en røff, til tider fæl, og flott krim. En fartsfylt spenningsbok med “myke” sider gjemt godt inni der. Jeg anbefaler deg denne hvis du liker god krim!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er ikke den beste krimmen jeg har lest, men på noen områder var den bra. Begynnelsen handler bare om de involverte på apoteket og det er ikke før midt i boken det skjer et mord og politietterforsker Joakim Wiberg må trå til. Han er nettopp forfremmet noen som møter motstand på politihuset, så det meste av tiden jobber han alene med å løse dette mordet.

Det positive er at man faktisk ikke forstår hvem som har drept apotekets kunde. Der er flere som kunne tenkes å stå bak, men en får ikke vite løsningen før helt til slutt. Den type krim liker jeg. Hvor man må tenke selv og gruble litt for å finne morderen.

Jeg anbefaler deg å lese Louise Penny, og jeg håper hun kommer til å skrive flere bøker om Gamache og teamet hans. Dette var en god krim, og en nydelig bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Jeg elsker disse bøkene, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Jeg har skrevet noen få ord her: Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agaha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agatha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agaha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en fornøyelig liten bok, på bare 160 sider, men med et stor innhold. Næss og jeg er på to ulike steder når det gjelder livssyn, men vi kan møtes ved mange av tankene for det. Han er også svært dyktig i å uttrykke disse tankene på en måte som får leseren til å tenke, og som får leseren til å forstå. Denne boken anbefaler jeg, både science fiction fans, men mest lesere som ønsker å bli utfordret på hva som betyr mest for dem av den frie tanke og frie virkelighetsforståelsen eller fastlagde rammer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jentene (damene) i denne romanen har en “klubb” hvor de samles hjemme hos hverandre i løpet av året. Inspirert av et julebrev den ene av dem får fra søsteren sin får de ideen om ærlige julebrev. Dette blir fort plukket opp av media og fører til artikler i VG og opptreden på God Morgen Norge. Norge er helt klart klar for litt ærlighet. Samtidig skal de ulike damene lage til jul, ta seg av familien og alle de små og store problemene det kan føre med seg. Tilsammen skaper dette en koselig, humoristisk og søt juleroman.

I denne boken kommer Dara Singh inn fra sidelinjen. En uteligger blir drept rett utenfor huset hans og han, fordi han er den han er, begynner å lete etter svar. På veien finner han Gro og spørsmålet blir om hun har noe med det som skjer å gjøre. Dara Sing er en nydelig etterforsker. Han har etterhvert knyttet kontakter innad i politiet og får hjelp i sin etterforskning. Likevel er det hans måte å tenke på som gjør at svarene kommer til syne. Jeg likte absolutt Under den hvite bro best, men denne må også leses. Jeg skulle ønske det kom flere bøker om Dara Singh!

Dette er en super bok. Den anbefales både spillere og ikke spillere.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

De første historiene tar hver form av en spesiell sjanger: Den første er en mordgåte, den neste en konspirasjon thriller, og deretter en humoristisk krimfortelling. Mer etterhvert går serien over til mer å handle om krigen mellom eventyrfigurene og The Adversary, med forskjellige måter å spionere på og å finne ut mer om deres motstander. De ulike karakterene har magi de kan bruke og de nytter sine evner til det fulle for å knekke motstanderen og for å kunne flytte tilbake til sine hjemland.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg synes disse bøkene er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.

Jeg elsker disse bøkene, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.

John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo. Første gang han dukket opp var i The Saga of the Swamp Thing i 1985. Han ble skapt av Alan Moore, Steve Bissette, John Totleben og Rick Veitch.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger